Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. – Takk.
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Oddvard Nilsen.
Oddvard Nilsen (H): Jeg har et spørsmål til
samferdselsministeren.
Under spørretimen i Stortinget den
28. oktober 1998 ble samferdselsministeren spurt om de driftsproblemer som
den gang var på Gardermoen flyplass. Statsråden svarte
den gang bl.a. slik:
«De
barnesykdommer og problemer som Oslo Lufthavn AS slet med i de to
første ukene etter oppstart, har avtatt.»
Barnesykdommer er noe som en forventer skal
gå rimelig raskt over og derved være av forbigående
art. Mener statsråden nå, i februar 1999, at
det fortsatt bare er barnesykdommer ved den nye hovedflyplassen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er helt åpenbart at hovedflyplassen
har utfordringer som ikke er løst. Det er et godt samarbeid
mellom flyselskapene og flyplassen for å bedre det, slik
at regulariteten er bedret. Men jeg har sett dette som så viktig
at jeg hadde et møte med både flyselskapene og
flyplassledelsen før jul, og jeg kommer til å gjenta
det i nær framtid for å oppta status på alle
punkter, enten det gjelder bagasjeforhold, «de-icing»,
ventetid og ellers alle sider ved driften av flyplassen, for uansett
hvordan dette er og hvordan man håndterer det, må det
følges opp. Jeg har også lagt stor vekt på at
det alltid skal gis eksakt informasjon om det som er situasjonen
ved drift av flyplassen.
Oddvard Nilsen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg må innrømme at det har
forundret mange at norske værforhold vinterstid skulle
skape slike problemer på en norsk flyplass. Også de
utenlandske flyselskapene undrer seg over at et land langt nord
i Europa, som burde kjenne vinterproblemene bedre enn noen annen,
har fått slike problemer.
Jeg så også at statsråden
i svaret sitt den 28. oktober ikke hadde noe særlig sans
for såkalt «anekdotisk informasjon» som
grunnlag for en helhetsbeslutning, så jeg skal la det være.
Men bekymrer det statsråden, som representant for et parti
som delvis, eller iallfall ofte, snakker pent om norsk næringsliv,
at kostnadene knyttet til forsinkelser på flyplassen antar
slike dimensjoner? Hva vil statsråden gjøre utover å beskue
situasjonen?
Statsråd Odd Einar Dørum: «Anekdotisk informasjon» ble
det ryddet opp i i salen i den forstand at det gikk på mine
og andres opplevelser. De er viktige, de skal aldri bagatelliseres,
men det er den systematiske informasjonen som innhentes, som vi
bør legge til grunn.
Det er selvfølgelig alltid uro når
noe ikke er så topp som det skulle være, men det
ville bekymret mer dersom folk ikke på en ordentlig måte
jobbet med det, og det føler jeg at de gjør. Når
det gjelder på værforholdene, har jeg nå gått
tilbake i de stortingsdokumenter som forelå da beslutningen
om Gardermoen ble gjort, og så langt jeg kan se, er det
beskrevet at man under normale kategori-1 forhold kan regne med
at det er oftere stengt på Gardermoen enn på Fornebu.
Det som har vært et problem, er den
såkalte kategori 2-installasjonen, som er blitt forsinket,
men det er kun to dager siden åpningen at den har vært
aktuell. Den siste dagen hvor den er blitt omtalt som aktuell, nemlig
sist søndag, ville det antakelig heller ikke holdt med
kategori 2, men man måtte ha gått til kategori
3, og det ville under normale prosedyrer heller ikke vært
tilgjengelig nå.
Når det er vinter i Norge, vet alle
vi som sitter og venter, enten det er på Gardermoen, på Flesland,
i Førde eller i Haugesund, at vi irriterer oss over det,
men vi gjør det vi kan for å håndtere
det, både når det gjelder det praktiske og informasjonen.
Presidenten: Thore Aksel Nistad – til
oppfølgingsspørsmål.
Thore Aksel Nistad (Frp): Samferdselsministeren har her redegjort for
en del av problemene og hvordan han vil løse dem. I etterkant
vil jeg spørre om det vil komme på tale med en
gransking for eventuelt å gjøre ansvar gjeldende
for dem som muligens har gjort mangelfullt arbeid i den skandalen
som dette er, for dette har pågått ganske lenge.
Det ble lovet at etter tre måneders drift skulle alt være
oppe og gå, og det skulle være i orden på Gardermoen.
I tillegg har man hatt en prøvetid for charterturistene,
som også gikk over en del måneder, og dette begynner
nå å dreie seg om temmelig lang tid.
Vil det fra statsrådens side bli tatt
noe initiativ til en skikkelig gransking av alt som har vært
gjort, helt fra spørsmålet ble reist om hvor flyplassen
skulle ligge, og fram til i dag?
Statsråd Odd Einar Dørum: Forholdene på Gardermoen er åpenbart
et spørsmål som opptar Stortinget. Sist man hadde
sjansen til å se på dette, var i fjor vår,
og da ble man enig om å se på alle sider ved spørsmålet,
med unntak av lokaliseringen. Alle de spørsmålene
er nå oppe til behandling i et uavhengig utvalg, og jeg
vil i nær framtid orientere Stortinget på en egnet
måte om framdriften i det arbeidet.
Når det gjelder forholdet på flyplassen,
forventer jeg at folk gjør det de kan når det
er vanskelige værforhold, med å si fra og rydde
opp i problemer, og det er mitt inntrykk at man jobber slik. For å forvisse
meg om det, vil jeg, som jeg tidligere har sagt, i nær
framtid sette meg ned sammen med representanter for flyselskapene
og lufthavnen for å gjennomgå alle sider ved den
praktiske drift.
Irritasjon skal vi ta på alvor, men
vi skal også ta det på alvor når folk
gjør en skikkelig jobb for å få det til å fungere.
Og det kan ikke hevdes, så langt jeg kan se, at man ikke
la værforholdene på bordet da saken ble behandlet
i Stortinget i sin tid.
Presidenten: Øystein Djupedal – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er for de fleste av oss som bruker flyplassen,
komplett uforståelig hvordan en helt normal vinter skal
kunne føre til så store forsinkelser som den vanlige
forbruker nå opplever.
Nå ser jeg at Forbrukerrådets
leder mener at de kostnadene som næringslivet og forbrukerne
påføres ved de store forsinkelsene som er på Gardermoen,
må overføres på flyselskapene, for at
det skal legges press på flyselskapene for å få større
grad av punktlighet. At flyselskapene så i neste runde
må gå til flyplassen, det er jo en helt annen
sak. Mitt spørsmål til samferdselsministeren er
følgende:
Har statsråden sympati for den type
tenkning som Forbrukerrådets leder her går ut
med, at man tar forbrukerpress i bruk for i større grad å gjøre
flyselskapene ansvarlig for de store forsinkelsene som påfører
samfunnet enorme kostnader, og som påfører forbrukeren
ikke bare kostnader, men også betydelig irritasjon. Vil
samferdselsministeren følge opp den tanken, og har samferdselsministeren
eventuelt sympati for den tanken?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det var mange spørsmål i
ett. Jeg skal begrense meg til å svare på det
som jeg syns er det viktigste.
Det er at jeg alltid har sympati for at forbrukere,
uansett hvem de er, sier fra om hva de opplever, for det er faktisk
utgangspunktet for at andre kan gjøre jobben sin. Det er
også utgangspunktet i et demokrati at folk taler med sterk
og klar røst.
Det jeg først og fremst er opptatt
av, er at de ikke skal oppleve et svarteperspill rundt driften av
flyplassen. Det er mitt inntrykk at det ikke er det. Det er mitt
inntrykk at både flyselskapene og de som driver denne flyplassen,
så vel som Luftfartsverket, ut fra sin yrkesstolthet og
sitt ønske om å gjøre en god jobb er
innstilt på å gjennomgå alle flaskehalsene
og fjerne dem så raskt som mulig. Det har skjedd systematiske
forbedringer på en rekke av de punktene som var kritikkverdige,
og den arbeidsformen har jeg sympati for. Og for å praktisere
det som heter «Leadership by walking around» – oversatt
til trøndersk: være nærværende
og spørre – har jeg da også tenkt å være
nærværende og spørre i det samarbeidsfellesskapet som
jeg vet eksisterer mellom flyselskapene og lufthavnen, rett og slett
for å kunne stille påtrengende og gode spørsmål
på vegne av norske forbrukere og norske kunder, som jeg
forstod var representantens anliggende.
Presidenten: Christopher Stensaker – til
siste oppfølgingsspørsmål.
Christopher Stensaker (Frp): Det er sagt at det kan ta opptil et år
før alt er kommet på plass på Gardermoen, og
vi har hørt nå om at forholdene påfører
flyselskapene millioner i ekstrautgifter og forsinkelser – ikke
bare på Gardermoen, men også på andre
flyplasser. Dette har vi i vårt parti advart om helt siden
man la ned Fornebu. Mitt spørsmål er:
Vil samferdselsministeren bedre forholdene
ved alternative flyplasser og utarbeide en beredskapsplan for å kunne
avhjelpe slike situasjoner, som man også må kunne
forvente i fremtiden, og vil Luftfartsverket yte erstatning for
manglende landingsmuligheter?
Statsråd Odd Einar Dørum: Man går fortsatt inn på spørsmål
som knytter seg til finanser og erstatning. Det har jeg ikke tenkt å gå inn
på.
Jeg legger til grunn at folk gjør
en normal jobb, at de har en normal dialog med dem det gjelder,
og at det under spesielle værforhold er slik at man sier
fra om det. Erstatningsplassene har vi sett bli tatt i bruk nylig.
Vi vet at fly har landet på Leirin og vi vet at fly har
landet på Torp, så de mulighetene har vi. Vi vet
også, som jeg selv har opplevd det noen ganger, at isteden
for å ende på Gardermoen, endte jeg på Sola
lufthavn. Det opplever jo enhver som er i luftfarten i Norge. Jeg
har også overfløyet Sogndal lufthavn noen ganger.
Det hender at det skjer. Og når det skjer, så er
det viktig å finne ut: står det i menneskelig
makt å gjøre noe med dette? Er det noe man kan gjøre
for å gi eksakt informasjon? Jeg jobber ut fra at det skal
være slik at dette skal man si fra om. Det er min grunnholdning,
og sånn må jeg gjøre. Når det
gjelder Gardermoen, har jeg sagt at jeg forventer at alle som er ledere,
står fram og tar ansvar enten det gjelder politisk ledelse
eller administrativ ledelse, og det er mitt inntrykk at folk gjør
det. Det skal jo ikke være skrankepersonalet som tar støyten,
men de tar støyten og yter service, og så får
andre også si sitt.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål går
til sosialministeren.
Like før jul fikk Bondevik-regjeringen
utsatt utbygging av eldreomsorgen med to år, mot Arbeiderpartiets stemmer.
Jeg får nå stadig henvendelser fra ansatte i eldreomsorgen
og fra pårørende som sliter tungt på grunn av
altfor lite hjelp til pleie og omsorg for eldre og sterkt pleietrengende.
Ja, ofte er det folk som selv er syke og eldre, som må ta
de tyngste takene med senile slektninger. Mener statsråden,
som SV, at situasjonen er så tilfredsstillende i eldreomsorgen
at vi kan utsette eldreplanen ytterligere?
Jeg har merket meg at statsråd Meltveit
Kleppa har forståelse for at mange kommuner opplever problemer med
tempoplanen. Har Meltveit Kleppa like stor forståelse for
at mange eldre og pårørende opplever problemer ved
at de ikke får hjelp?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det er et eit stort behov for å sikra
ei meir verdig eldreomsorg enn i dag. Det ligg òg til grunn
for det breie forliket og den breie semja som har vore i Stortinget
om ei satsing på dette området. I budsjettet for
1999 ligg det langt meir enn det Gunhild Øyangen her kallar ei utsetjing.
Det som vart foreslått frå Regjeringa, og som
fleirtalet gav si støtte, var ei forskyving av investeringstakten
ut frå budsjettsituasjonen, men òg ut frå signal
frå nokre kommunar som hadde bruk for betre tid. Lat meg
understreka at Regjeringa samtidig fylgjer opp handlingsplanen når
det gjeld omsorgstilskot. Det ligg 800 nye millionar inne og ei
gigantsatsing på meir helsepersonell. Totalt på Sosial- og
helsedepartementet sitt budsjett er det faktisk 324 mill. kr meir
i 1999. Det er ein handlingsplan for meir helsepersonell, som blir
fylgt månad for månad for å sikra både
kvalifisering av det ufaglærte personellet som er i sektoren
i dag, og for å sikra fleire utdanning innanfor denne sektoren.
Eg har forståing for dei som er urolege for at dei ikkje
får den omsorga dei har rett på. Eg fylgjer det
som no skjer ute i kommunane, veldig nøye, og fylkesmennene
vil gje ei oversikt over situasjonen til departementet innan 1.
mars.
Gunhild Øyangen (A): Det som sosialministeren her kaller en forskyvning,
er faktisk en utsettelse – det er ikke til å komme
bort fra. Dessuten startet regjeringen Bondevik med å kutte
også i handlingsplanen for helsepersonell, hvilket er meget
beklagelig fordi behovet er meget stort.
Hele sosialkomiteen sluttet seg i 1997 til
at vi måtte ta et løft for de eldre, i tråd
med arbeiderpartiregjeringens forslag, både for å sikre
kvaliteten i eldreomsorgen og for å ta høyde for
den meget sterke veksten i antallet eldre. Debatten den gang, for
dem som husker den, gikk på at vi kanskje ikke gikk langt
nok i forhold til de store behov. Mener statsråd Meltveit
Kleppa at det nå er de eldre som skal bli salderingsposten
og ta støyten når kommuneøkonomien blir
svekket som følge av Regjeringens forlik med Høyre
og Fremskrittspartiet? I så fall vil jeg påstå at
da vil vi ramme de svakeste av de svake.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg er ueinig i at ei meirsatsing på nær
1,5 milliard kr i 1999 er å saldera med dei eldre sin situasjon.
Det er feil å framstilla sentrumsregjeringa si handtering
av handlingsplanen for meir helsepersonell som ein reduksjon. Reduksjonen
vart gjord i Stortinget, men Gunhild Øyangen veit at etter det er
satsinga på personell styrkt år for år.
Det som ligg i budsjettet på investeringssida, er tilskot
til 3 700 nye bueiningar i 1999 og nye 800 mill. kr til
fleire tilsette i denne sektoren.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Det budsjettforliket som er inngått mellom
sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet, innebar
en endring i premissene for gjennomføringen og utsettelsen
av eldreomsorgen, nemlig det faktum at man la til grunn at ingen
kommuner som hadde planer, ikke skulle få midler i det
tempoet de hadde forventet å få det. Utgangspunktet
for utsettelsen var altså de kommunene som allerede hadde
rapportert at de hadde problemer. Dette ble debattert både
i forbindelse med Kommunaldepartementets budsjettbehandling og i
forbindelse med Sosialdepartementets budsjettbehandling her i Stortinget.
Det som er lagt inn som sikkerhetsmekanisme, er at man skal komme
tilbake i revidert nasjonalbudsjett hvis man opplever at det ikke
er stor nok bevilgning til de kommunene som ønsker å få penger,
som ønsker å gjennomføre planene i det
tempoet som det først var lagt opp til. Vet statsråden
i dag om bevilgningen er stor nok, eller om det finnes kommuner
som risikerer å få nei innenfor den gitte bevilgningen?
Vil statsråden komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett
for å sørge for at tempoet i eldreomsorgsreformen
holdes oppe?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Lat meg understreka at Regjeringa så vel
som eit samla storting er opptatt av å styrkja eldreomsorga,
og at handlingsplanen skal følgjast så langt det
lèt seg gjera. Vi har ei eiga gruppe i departementet som
følgjer situasjonen i kommunane og har kontakt med fylkeslegen
og fylkesmannen i kvart fylke. Vi bad om raskt å få ei
oversikt nettopp for å få på det reine
det som representanten Solberg no peikar på. 1. februar
var vår fyrste frist. Det vart for kort tid for kommunane,
og ny frist er 1. mars. Det vil seia at Regjeringa vil ha oversikt
over situasjonen i god tid før revidert budsjett, og ha
høve til å følgja opp overfor Stortinget,
slik som føresett.
Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.
Sylvia Brustad (A): Jeg må si det er noe merkverdig å høre
på sosialministeren. Det er jo helt klart at det Regjeringa
her har foreslått, med støtte fra høyresida,
er løftebrudd overfor de eldre – det er løftebrudd
overfor dem som jobber i denne sektoren, det er løftebrudd
overfor dem som nå må ta en ekstra støyt
på hjemmearenaen. Sannheten er at det er bevilget mindre
penger til eldreomsorgen, det er bevilget mindre penger til kommuneøkonomien
enn det bl.a. Arbeiderpartiet foreslo.
Er ikke den egentlige sannheten i denne saken
at over 2 000 eldre nå må bo lenger hjemme – lenger
enn det som ville ha vært tilfellet med det forslaget som
opprinnelig var vedtatt av Stortinget, og som Arbeiderpartiet har
lagt inn penger til – istedenfor å få sin
lenge etterlengtede omsorgsbolig eller sykehjemsplass, som Regjeringa
altså ikke var villig til å gi penger til?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Det aller viktigaste i dette årets
budsjett er at vi tar på alvor den situasjonen som mange
eldre hjelptrengande er i i dag. Dei har behov for ei teneste anten
dei bur heime eller på institusjon, og derfor er omsorgstilskotet
auka med 800 mill. kr i forhold til i fjor.
Så er det rett, som representanten
Brustad peika på, at opphavleg låg det i handlingsplanen
5 800 nye bueiningar i 1999, og Regjeringa har lagt inn
tilskot til 3 700. Men det er ei anna side her, som òg
må koma inn under omgrepet «sannhet»,
nemleg at det er enkelte kommunar i dette landet som, for å sikra
at dei får bygningane slik dei ynskjer, har bruk for noko
meir tid.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille
sosialministeren et spørsmål:
Den 19. januar i år ble det avsagt
dom i en sak som bryggeriene Aass og Hansa Borg hadde reist mot
Sosialdepartementet for å få klarlagt om de kunne
bruke firmalogo og firmanavn som draktreklame. Sosialdepartementet
tapte ikke bare selve saken, men ble også dømt
til å betale motpartens saksomkostninger på 227 000 kr.
Vil sosialministeren nå endre loven,
med forskrifter, slik at det blir tillatt for alle firmaer å nytte
sin firmalogo i reklame eller sponsorvirksomhet selv om bedriftene
har alkoholholdige produkter i sitt vareassortiment?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den dommen som fall i Oslo Byrett 19. januar,
kom overraskande på mange. Eg har registrert utsegner frå fleire
representantar i Stortinget som var med på behandlinga
av dei siste endringane av alkohollova i 1997, og som har uttalt
at dersom denne dommen blir ståande, er den ikkje i samsvar med
det som var Stortinget sin intensjon. Det som skjedde i 1997, var
ei presisering i lova i forhold til forbodet frå 1975 som
gjeld alkoholreklame.
Eg går no nøye gjennom både
dommen og premissane for den, for å ta vare på det
som Stortinget med breitt fleirtal vedtok i 1997. Eg har merka meg
at Idrettsforbundet har gitt råd til sine medlemmer om å vera
varsame med å inngå nye kontraktar som kan innebera
same type reklame som den som Oslo Byrett fann å kunna
godta. Eg har eit godt samarbeid med Idrettsforbundet på dette området.
Dei ynskjer ikkje å fokusera på idrett og alkohol
saman. Ankefristen er 19. mars. Eg vil ikkje bruka så lang
tid på å sjå på korleis eg skal
handtera denne saka vidare. Sannsynlegvis vil eg fylgja den opp
allereie i neste veke.
Harald T. Nesvik (Frp): Det undrer meg at sosialministeren ennå ikke
har klart å ta et standpunkt i denne saken – hvorvidt
man ønsker å anke eller vil avfinne seg med den
dommen som er avgitt i Oslo Byrett.
Mitt neste spørsmål til sosialministeren
er todelt: Hvor mye er sosialministeren beredt til å bruke
av skattebetalernes penger til å kjøre denne saken
videre? Det er det ene. Det andre går på det som
det ikke ble svart på i stad: Dersom man velger ikke å anke
dommen, at dommen blir stående, vil man da komme med endring
i forskriftene slik at også andre firmaer får
lov til å bruke sin firmalogo? For det man egentlig gjør,
er å innføre et reklameforbud for enkelte bedrifter
selv om de ikke bare produserer alkoholholdige drikker. Hoveddelen
av vareassortimentet til flere av firmaene som det er snakk om, er
nemlig alkoholfrie produkter.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Her var det to spørsmål.
Fyrst til kor mykje pengar eg er villig til å bruka.
Lat meg seia at eg er glad for at eg har fått støtte
i Stortinget for ei styrking på 1999-budsjettet til førebyggjande
tiltak overfor barn og unge, for haldningsskapande arbeid og òg
direkte uttrykt støtte til eit samarbeid mellom departementet
og idretten og til eit internasjonalt engasjement på det
området for å få til meir felles reglar
i forhold til handheving av reklame på denne fronten.
Så til spørsmål
nr. 2, om kva ein vil gjera dersom dommen ikkje blir anka. Det er
det naturleg å koma tilbake til om det skulle bli aktuelt.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille
et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.
Kommunal Rapport har nettopp gjort en undersøkelse blant
311 kommuner som viser at hele 62 pst. av disse kommunene
må redusere tjenestene sine til innbyggerne på grunn
av elendig økonomi. Det gjelder skole og oppvekst. Det
er med andre ord barn og unge som blir hardest rammet. Mange kommuner
er i krise – de soper alle fond tomme, de søker
om statstilskudd for neste år, og noen klarer ikke å få budsjettene
i balanse. Fylkesmennene sender i disse dager mange budsjetter i
retur uten godkjenning. Det skal nye runder til ute i kommunene,
og nye nedskjæringer. Dette er situasjonen etter at Senterpartiet
har styrt Kommunaldepartementet under to budsjettrunder. Det stemmer
svært lite med de fagre løftene sentrumspartiene
kom med før de kom i regjering.
Mitt spørsmål til kommunalministeren
er: Er dette Senterpartiets nye politikk overfor Kommune-Norge?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er litt forundret over vinklingen på spørsmålet
fra en representant i kommunalkomiteen. For som representant i kommunalkomiteen
går jeg ut fra at Signe Øye er oppmerksom på at
mye av årsaken til de problemene som kommunene har nå,
er den øremerkingen og den detaljstyringen som blir drevet
overfor kommunesektoren, og ikke minst fra Stortingets side.
Vi hadde i spørretimen tidligere nå i
dag et spørsmål om oppfølging av eldreomsorgen.
Det er nettopp fordi vi fra regjering og storting detaljstyrer satsingen
på enkeltområder så mye, at kommunene
kommer opp i en situasjon hvor de må kutte noe ut. For å klare å ta
ut øremerkede midler til eldreomsorg så må de
kutte ned på andre områder. Når så mange
budsjetter er sendt tilbake fra fylkesmennene, så kommer
det av at kommunene faktisk la statsbudsjettet til grunn da de
lagde sine budsjett. Så kom sosialkomiteens merknad, som
gjorde det umulig å følge opp det vi hadde forsøkt å åpne
litt for av fleksibilitet, nemlig at vi skulle se på kravet
til aktivitetsnivå for å få ut eldresatsingen.
Det er hovedårsaken til at budsjettene nå sendes
tilbake. Vi har bedt om å få en oversikt fra fylkesmennene
før 1. mars, for å se hvordan dette slår
ut i de enkelte kommuner. Vi har også sagt at i tilfelle
det viser seg å få utilsiktede, negative virkninger
i mange kommuner, må vi komme tilbake til det i revidert
budsjett.
Signe Øye (A): Dette er ansvarsfraskrivelse. Jeg har ikke
sagt at dette gjelder alle kommunene rundt omkring i Norge. Men
når nesten halvparten av kommunene nå må gå tilbake
og se på sine budsjetter, og mange av disse har allerede
redusert tjenestene sine, da må vi ta det på alvor.
Det synes jeg også kommunalministeren burde gjøre.
Arbeiderpartiet hadde mer penger til kommunene
under budsjettbehandlingen. Men i tillegg – og det er svært viktig – ville
vi fordele 1 milliard kr på skattøre,
slik at vi ville ta noe fra de skattesterke kommunene og gi til
de skattesvake. Akkurat det grepet ville ha hjulpet mange av disse
kommunene som nå sliter og som må gå i
gang med nye nedskjæringer. Da synes jeg ikke man skal
si at det er øremerkingen fra Stortinget som har gjort
at situasjonen er så alvorlig ute i kommunene som den nå er.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Situasjonen for kommunene er vanskelig. Det
store flertall av kommuner sliter tungt økonomisk, og det
har jeg aldri lagt skjul på. Årsaken til at vi måtte
legge fram et så stramt statsbudsjett som vi gjorde, men
likevel klarte å skjerme kommunesektoren, går
jeg ut fra er kjent i denne salen.
Så til det som representanten pekte
på, at årsaken er det budsjettkompromisset som
ble inngått her i Stortinget, og som jeg forsvarte da vi
behandlet vårt budsjett. Vi mener at det er mulig å gi
kommunene en større mulighet til sjøl å prioritere
hvis vi fikk mindre øremerking. Det har jeg tatt opp tidligere.
Jeg må minne om at vi faktisk har
styrket kommunebudsjettene totalt i løpet av de årene
som vi har vært i regjering. La meg også minne
om en ting til, og det er at (presidenten klubber) hovedårsaken
til de problemene som kommune har fått, er ifølge
kommunene tre ting: lønnsoppgjøret, rentestigningen
og økte pensjonsutbetalinger.
Presidenten: Taletiden er for lengst omme.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg beklager!
Presidenten: Det blir mange oppfølgingsspørsmål,
så det skal nok bli tid til å svare på de
fleste spørsmålene.
Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Mange kommuner i sentrale strøk av
landet har fått store ekstrautgifter i forbindelse med
det høye antallet asylantankomster til landet. Norsk institutt
for by- og regionforskning har regnet ut at Regjeringens politikk
med en spredning av asylantene over hele landet har vært
mislykket.
Sist fredag var statsråden på besøk
i mitt eget fylke, Østfold, i Fredrikstad by, og fikk informasjon
om at antall asylantankomster var over 300 pst. høyere
enn det kommunen hadde planlagt – med alle de ekstrautgifter
til skoler, barnehager, sosialhjelpsutbetalinger, boliger, tolketjeneste
og mye, mye mer som kommunen uforutsett har fått. Vi vet
jo at integreringstilskuddet forsvinner etter fem år, og
dette er da kommunens økonomiske ansvar.
Mener statsråden det er riktig og
rettferdig at kommunene skal belastes for alle disse meromkostningene?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi har innført et integreringstilskudd,
det ble innført i 1991, som alle kommuner får
de første fem årene for å bosette flyktninger
og asylsøkere. Det ble justert opp fra inneværende år,
og det var på høy tid. Det hadde stått
stille i fire år.
Vi har hatt en politikk når det gjelder
dette, som det har vært bred enighet om i Stortinget, nemlig
at vi bør prøve å spre bosettingen av
flyktninger og asylsøkere til flest mulig kommuner. Det
er den linje denne regjeringen har fulgt videre. Det som er problemet
for en del kommuner her i sentrale strøk, er at flyktninger
kommer hit for annengangs bosetting, og med annengangs bosetting
følger det ikke integreringstilskudd. Det gjør
selvfølgelig at en del sentrale strøk får
en ekstra belastning. Jeg kan vanskelig se at vi kan klare å hindre
flyktninger og asylsøkere i å flytte, for vi lar
folk få lov å flytte og bosette seg hvor de vil
i Norge.
Presidenten: Inger Lise Husøy – til
neste tilleggsspørsmål.
Inger Lise Husøy (A): Det er litt rart å høre
den enorme ansvarsfraskrivelsen fra Senterpartiet når de
sitter i regjering, med hånden på rattet. Under
EU-kampen var det veldig mange som ble lurt av at særlig
Senterpartiet sa de skulle styre markedskreftene. Resultatet av
den dårlige kommuneøkonomien utover i landet nå er
bl.a. privatisering og konkurranseutsetting, og det er ofte kvinnearbeid
som mobbes og legges ut på anbud.
Mitt spørsmål er om kommunalministeren
har en strategi for å forhindre for mange negative sider
ved den konkurranseutsettingen som foregår.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: For det første vil jeg ta avstand
fra at jeg står her og fraskriver meg ansvaret. Tvert imot.
Jeg har tatt ansvaret siden jeg overtok som statsråd. Det
er ingen partier i Stortinget som har kommet med forslag om å øke
rammene til kommunesektoren slik at det ville hatt noen betydning
for kommunenes økonomi totalt. La det være klart.
Så til det som går på privatisering
og anbudsutsettelse. Det er opp til den enkelte kommune sjøl å avgjøre
dette. Noen kommuner har prøvd det og prøver det.
Jeg tror – for å være ærlig – at
det ikke bare er økonomiske årsaker til at enkelte
velger anbudsutsettelse eller privatisering, som noen kaller det.
Jeg tror også at politiske vurderinger er årsaken
til det, altså hva man ønsker politisk.
Presidenten: Grethe G. Fossum – til nytt
oppfølgingsspørsmål.
Grethe G. Fossum (A): Jeg synes nok denne spørsmålsrunden
har vist en del oppsiktsvekkende standpunkter.
Statsråden er veldig redd for å detaljstyre
kommunene. Men jeg antar at statsråden er like interessert
som Arbeiderpartiet i at tiltak for barn og unge må videreføres
i kommunene. De tiltakene som er gode for barn, er barnehager, øremerket,
skolefritidsordninger, øremerket, og de som er gode for
kvinner, er krisesentrene, øremerket. Dette vil altså kommunalministeren
skal forsvinne. Da må hun også ta på seg
ansvaret for at kommunene ikke prioriterer dette. Så spørsmålet
mitt til statsråden er: Når Senterpartiets politikk
kolliderer så med virkeligheten at hun vil fjerne de gode
tiltakene for barn og kvinner, vil hun da ta på seg dette
ansvaret ved å fjerne øremerking?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Vi setter nå i gang en bred gjennomgang
i Regjeringen for å se på hva vi kan redusere
av detaljstyring både i form av detaljregler
overfor kommunesektoren på ulike områder, og når det
gjelder hva vi kan få redusert av øremerkede tilskudd.
Det er nemlig ikke slik som representanten
Fossum framstiller det, at kommunene ikke ønsker å bygge
barnehager, men det er kommuner som faktisk ikke klarer å følge
opp med sine egenandeler for å få tatt ut de øremerkede
midlene. Det gjør at mange kommuner er i en skvissituasjon,
og det er den skvissituasjonen vi ikke kan sitte rolig og se på at
kommunene fortsetter å være i. Derfor må vi
gå gjennom kommunesektoren, ta den og kommunene på alvor
når de sier: La oss slippe så mye detaljstyring.
La oss slippe at det er øremerkede tilskudd som gjør at
vi må inn med egenandel for å få dem
ut, for det gjør at vi ikke klarer å prioritere
de områdene som vi mener er viktigst
for våre innbyggere.
Presidenten: Karin Andersen – til neste
tilleggsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Først: Det er ikke riktig det statsråden
sier, at ingen partier hadde forslag om en kommuneøkonomi
som hadde betydd en vesentlig forbedring. SV hadde det, 4,5 milliarder
kr, og det er et verdivalg. Verdivalget vårt er annerledes
enn Regjeringas. Vårt verdivalg gjør at vi har
plass til både de gamle og de sjuke og til barnevernsbarna
f.eks. Men vi var ikke fullt så rause mot dem med høye
inntekter at vi sa det var viktigere å få null
skatt for dem enn det var å få penger til sjukehjemsplasser
og barnevernsbarn.
I Nes kommune sitter de nå med kommunebudsjetter der
barnevernet strykes med en halv million kr for å få ut pengene
til eldreomsorgen. Det er riktig at en del av detaljstyringen nå har
gjort det slik at eldreomsorgen har gått foran. Men syns
virkelig statsråden at det er en riktig konflikt Regjeringa
har stilt opp her, at konflikten skal gå mellom barnevernsbarna
og de sjuke og de gamle? Skulle den ikke heller gå mellom
dem som har noe å dele med, og dem som trenger fellesskapets
hjelp?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Aller først vil jeg beklage at jeg
sa alle partier i Stortinget. Jeg glemte
SV. SV hadde forslag om mye mer til kommunesektoren enn de andre
partiene. Rett skal være rett.
Jeg er av dem som beklager mye de problemene
som kommunesektoren har kommet opp i, og som gjør at kommunene
må foreta så tøffe prioriteringer som
de nå gjør. Men jeg tror vi skal være
klar over at situasjonen er veldig forskjellig fra kommune til kommune.
Noen kommuner har bygd ut sin eldreomsorg bra og har faktisk ikke
behov for å ha aktivitetsøkning. Andre kommuner trenger å bygge
ut f.eks. barnehagetilbudet.
Det vi får av henvendelser fra kommunene,
gjelder en påpeking av at når vi detaljstyrer
så mye fra statens side som vi gjør, fører
det til at kommunene sjøl ikke får prioritert
det de mener at de trenger å prioritere.
Noen kommuner trenger å prioritere eldreomsorg og er takknemlig for
det som nå skjer. Andre har allerede prioritert det og er
i en annen situasjon, nemlig at de vil prioritere barnehager. Det
er disse kommunene som nå får det vanskelig.
Presidenten: Dette er et meget omfattende hovedspørsmål
som går på hele kommunesektoren, og derfor har
presidenten tillatt en rekke oppfølgingsspørsmål,
som antakelig har ført til at en del hovedspørsmål
har falt bort.
Vi fortsetter med oppfølgingsspørsmålene – Gunhild Øyangen.
Gunhild Øyangen (A): I Arbeiderpartiets alternative budsjett fikk
kommunene om lag 1 milliard kr mer å rutte med, og det
lå også inne en fordeling på 1 milliard
kr mellom rike og fattige kommuner. Jeg merker meg at statsråden
synes at det er bagatellmessig, men jeg tror det ville ha avhjulpet
situasjonen betydelig for mange kommuner.
Så tilbake til øremerking
til eldreomsorg. Der må jeg minne statsråden om
at det faktisk var et enstemmig storting som gikk inn for den eldreomsorgsplanen
som ble fremmet av Arbeiderpartiet og som altså fikk enstemmig tilslutning
i Stortinget. Det var med øremerking i veldig stor grad,
full øremerking, og det var alle enige om. Bakgrunnen for
det var at vi har sett hva som har skjedd med viljen til å gi
enerom til alle, som det ikke har blitt noe av, og med eldremilliarden,
som til dels gikk til asfaltering og gatelys, og ikke til eldreomsorg.
Stortinget har et troverdighetsproblem i forhold
til eldreomsorgen, og det tok alle innover seg. Jeg ønsker
at statsråden nå kommenterer det.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg var i Stortinget da eldrereformen ble
vedtatt, og jeg stemte for den. Som stortingsrepresentant satt jeg
i en fagkomite, og ble etter hvert også fagpolitiker eller
sektorpolitiker.
Som kommunalminister fikk jeg ansvar for hele
kommunesektoren, og må se sammenhengen i hva vi gjør. Det
har lært meg en lekse, nemlig at jeg tror kommunepolitikere
har rett når de sier at vi detaljstyrer for mye hva kommunepolitikerne
skal prioritere. Det sier alle kommunepolitikere, uansett partifarge.
Jeg tror vi skal ta innover oss at vi må foreta en grensedragning
mellom hva vi overlater til våre partifeller på kommuneplan å ta avgjørelser
om, og hva vi fra storting og regjering skal detaljbestemme. Det
gjelder i alle sektorer, ikke bare på sosialområdet.
Presidenten: Erna Solberg – til siste
oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Jeg er glad for at statsråden sier
at hun som kommunalminister har lært at det er behov for å ta
helhetshensyn. Jeg håper at det ikke bare gjelder øremerkede
tilskudd, men at det også gjelder lover og regler og andre
saker vi har til behandling.
Jeg synes denne debatten vi har hatt nå,
virker noe forvirrende. Jeg tror at det er viktig for Stortinget å ha
et skikkelig grunnlag å vurdere kommuneøkonomien
på. Statsråden nevnte i sitt svar på hovedspørsmålet
at hun ønsket å komme tilbake til Stortinget hvis
det viser seg å være problemer med disse tilbakesendelsene
fra fylkesmennene. Jeg vil be statsråden om at hun kommer
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av årsakene til
alle disse tilbakesendelsene, uansett. Jeg har lyst til å understreke
at det er viktig for å få en edruelig diskusjon.
Faktum er at for en ikke lite berømt kommune når
det gjelder kommuneøkonomi, Grue kommune, ville Arbeiderpartiets
budsjettopplegg bare gitt 315 000 kr i forbedret kommuneøkonomi,
og da er det viktig for oss å få denne debatten
ned på det nivået som den fortjener når
det gjelder fakta om kommuneøkonomien.
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg skal selvfølgelig følge
den oppfordringen og komme med en gjennomgang av årsaken
til at disse budsjettene ble tilbakesendt, slik som Erna Solberg
nå ber om. Jeg vil anta at det mest aktuelle vil være å ta
det i forbindelse med framleggelse av kommuneøkonomiproposisjonen
for neste år, for det vil være et nyttig grunnlag å ha
med seg når Stortinget skal behandle kommuneøkonomiproposisjonen
for år 2000.
Ellers er nok utregningen som Erna Solberg
har foretatt for å vise hvor mye denne omleggingen som
Arbeiderpartiet foreslo her, ville ha betydd for hver enkelt kommune,
riktig.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har et spørsmål til
samferdselsministeren.
Samferdselsministeren har invitert til dugnad
for å få ned ulykkestallene på veiene.
Anliggendet er både viktig og nødvendig. Noen
sier vi må sette ned fartsgrensene, men er det ikke viktigere å sørge
for at de fartsgrensene som er, blir respektert?
Det forebyggende er viktig også når
det gjelder trafikken, og det er her mitt spørsmål
egentlig kommer inn. Det er et prøveprosjekt i gang med
helikopterovervåking av trafikken. Jeg kjører
ofte på E18 i helgene, men jeg har til dags dato aldri
sett helikopteret. Hvordan fungerer helikopterovervåkingen?
Er det samordning og samband mellom helikopteret og UP? Prioriteres
dette arbeidet i helgene – fredagstrafikken ut fra og søndagstrafikken
inn til storbyene?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ingen detaljkunnskap om helikopterovervåking.
Meg bekjent har politiet ett helikopter i dag – det er
det Oslo politi som har. Hvordan dette i praksis gjennomføres,
kan jeg ikke svare på nå, men jeg skal selvfølgelig
følge det opp. Det gjør jeg fordi jeg vil se det
i sammenheng med det som ellers skjer på trafikksikkerhetssiden.
De viktigste tiltakene for å holde fartsgrensene er bl.a. å ha
hyppigere kontroller fra politiets side, og jeg har merket meg med
stor interesse og med stor glede at politiet lokalt nå tar
ulykkestallene på alvor i alle deler av landet.
Presidenten: Finn Kristian Marthinsen – til
tilleggsspørsmål.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det betyr kanskje at denne overvåkingen
som foregår, egentlig ikke faller inn under samferdselsministeren
siden han ikke kan si noe om det. Eller er det slik at det ikke
er laget noen oversikt over resultatet av denne virksomheten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politiets helikoptervirksomhet hører
inn under Justisdepartementet, men vi må selvfølgelig
ha et tett samarbeid. Det foregår et tett samarbeid, og
jeg vil i nær framtid ha et arbeidsmøte med Utrykningspolitiet,
Justisdepartementet, Trygg Trafikk, veimyndighetene og andre for å se
på alle sider ved trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg skal i
den sammenheng ta med meg det spørsmålet som er
reist av representanten Marthinsen, for vi skal ikke ha noe uprøvd
som kan føre til at vi kan få økt innsikt
når det gjelder ulykker og det vi kan gjøre for å forebygge
dem.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til
samferdselsministeren.
Den 20. januar gikk det ut ei pressemelding
fra departementet i forbindelse med sammenslåinga av Telenor
og Telia. I den heter det at det er enighet om at de to statlige eierne
til sammen skal opprettholde en eierandel på minst 51 pst.
ved ei delprivatisering. I dagens utgave av Dagens Næringsliv
står det at det er åpent for full privatisering,
og at en av statene kan selge seg ned uten at den andre eventuelt
er enig, og at hvis den ene staten selger seg ned under 25,5 pst.,
innebærer det at hele aksjonæravtalen er borte.
Det jeg lurer på, er om det medfører
riktighet at det er åpning for at én stat kan
selge seg ned slik at hele aksjonæravtalen forsvinner.
I så fall har departementet gitt litt mangelfulle opplysninger
i pressemeldinga, for da er det åpent for meget stor delprivatisering,
eventuelt total nedselging, i det fusjonerte selskapet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er inngått en intensjonserklæring
mellom den svenske næringsminister og meg. Den er nå under
bearbeidelse, samtidig som en gjennomgår alle sider ved
selskapene. Det kommer helt klart fram i den erklæringen
at hver av statene tar sikte på å selge seg ned
til 33,4 pst., og at man har en mulighet til å gå til
51 pst. til sammen. Det sies i erklæringen at
det er 51 pst. man skal stå på.
Vi vil selvfølgelig i det arbeidet
vi gjør, se på alle sider ved det spørsmålet,
men vi kan jo ikke binde framtidige storting, og vi kan heller ikke
binde framtidige riksdager. Men den sittende regjering og den svenske
regjering har en klart uttrykt intensjon om å holde på 66,8
pst. og, om nødvendig, hvis man skulle gjøre noe,
51 pst. Den sittende regjering har også en klar
politikk, nemlig at ingen kan pålegge Norge f.eks. å selge
seg ned under 33,4 pst. Disse kjensgjerningene ligger
der.
Andre spørsmål som angår
hvordan aksjonæravtalen og sammenslåingsavtalen
skal uttrykkes slik at dette kommer klarest mulig fram, er noe vi
arbeider med i den åtteukersperioden som nå vil
føre fram til at det blir en sak som legges fram for henholdsvis
Stortinget og den svenske riksdagen.
Inge Myrvoll (SV): I realiteten har statsråden bekreftet
at en av statene kan når som helst selge seg helt ned,
med andre ord at intensjonsavtalen fungerer bare så lenge
de to statene er enige om det. Det innebærer bl.a. at
det telenettet vi har i Norge, som på en måte
er ei hovedåre gjennom landet, kan bli helt privatisert.
Man kan ikke tenke seg at man skal privatisere flyplassene og la SAS
overta dem, man kan ikke tenke seg at private selskap overtar motorvegene
i Norge eller jernbanenettet, men det viktige telenettet, det som
er viktig for framtidas kommunikasjon når det gjelder tele
og data, kan ligge åpent for helprivatisering. Ser ikke
statsråden at dette egentlig er ei utvikling som ikke er ønskelig?
Vil statsråden vurdere om vi ikke bør ha et statlig
nettselskap, at man skiller infrastrukturen fra tjenestene, at man
ser de statlige nettene i Statnett, i Telenor og i NSB som en enhet,
hvor staten har kontroll med infrastrukturen? Det vil bety veldig
mye bl.a. for å kunne ha en aktiv og god distriktspolitikk.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ligger fast at de to regjeringer i denne
erklæringen klart har gitt uttrykk for at det er snakk
om en delprivatisering og ikke noe annet. Men det holdes jo valg,
og verken representanten Myrvoll eller jeg kan hindre at Stortinget
på et visst tidspunkt får en sammensetning som
går på tvers av det representanten Myrvoll og
jeg anser som det riktige nå. Men det den sittende regjering
og den svenske regjering står for, er klinkende klart,
og jeg vil sørge for at det også blir lagt fram
for Stortinget på en måte som gjør at
Stortinget får sett på alle sider av saken, for
det er Stortinget som har kontrollen med disse spørsmålene.
Når det så gjelder spørsmålet
om å dele opp Telenor i et nettselskap og et annet selskap
for tjenester, som noen har syslet med tanken på, tror
jeg det er en lite tjenlig utvikling. Det var senest oppe i Stortinget
i fjor i forbindelse med behandlingen av enkelte regulatoriske spørsmål,
og for å spisse det til: Jeg tror det fort kunne ende med
at staten ble sittende igjen med noe som var gammeldags, mens selskapene
for øvrig utviklet seg på en slik måte
at dette ikke ble rett verken av hensyn til forbrukerne eller av
hensyn til eierne.
Dette er et punkt hvor representanten Myrvoll
og jeg ikke har samme syn.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Terje Søviknes (Frp): Jeg vil få lov til å stille
et spørsmål til kommunal- og regionalministeren.
Ministeren uttalte nylig i et intervju med
Kommunal Rapport at departementet jobbet med særskilte
tiltak for å øke valgdeltakelsen ved høstens
kommune- og fylkestingsvalg. Ifølge intervjuet arbeides
det på spreng med brosjyrer, plakater, valgsider på Internett
samt andre informasjonstiltak, og det er for så vidt vel
og bra. Det som er oppsiktsvekkende med ministerens uttalelse,
er at hun har trukket fram en spesiell velgergruppe som hun ønsker å målrette
tiltakene mot, nemlig innvandrere. Mener ministeren at det er prinsipielt
riktig av departementet og det offentlige å trekke fram én
velgergruppe og utarbeide kostbare kampanjer for å øke
valgdeltakelsen i denne velgergruppen?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det departementet gjør, er det samme
som har blitt gjort foran hvert eneste valg, nemlig å gå ut
med konkrete opplysninger om avviklingen av valget, hvordan folk
skal forholde seg i forbindelse med valget, og ikke minst oppmuntre
folk til å bruke stemmeretten sin, og det gjøres
uten at det legges inn noen spesielle politiske føringer.
Dette er ren opplysning til velgerne.
Så har jeg som kommunal- og regionalminister,
som også har ansvaret for integrering, oppfordret de politiske partier
til å nominere folk med fremmedkulturell bakgrunn på sine
lister. Jeg har også oppfordret til at de må sørge
for å sikre kvinnerepresentasjon i kommunestyrene ved neste
valg.
Vi går også ut med opplysningsmateriell
til innvandrere og flyktninger som har fått norsk statsborgerskap, og
som har bodd så lenge i Norge at de har stemmerett ved
kommunevalget.
Terje Søviknes (Frp): Det som nå blir sagt fra ministeren,
står for så vidt i motstrid til det som er gjengitt
i intervjuet i Kommunal Rapport, for der blir det uttalt at ministeren
skal ha sagt at en ønsker spesielt å rette kampanjer
mot innvandrere for å få økt valgdeltakelsen
i denne gruppen av velgere. Det har i hvert fall Fremskrittspartiet
sterke betenkeligheter ved.
En bør ha generelle kampanjer dersom
en ønsker å øke valgdeltakelsen.
De bør for så vidt kunne
rettes mot førstegangsvelgere, enten de nå er
nordmenn eller utlendinger. Vi har en spesiell situasjon i Norge
i forhold til dette, i og med at det faktisk er en del personer
som har stemmerett ved fylkestings- og kommunevalg, uten at de har
norsk statsborgerskap. Ser ministeren ingen betenkeligheter ved
at en nå ønsker å rette kampanjer spesielt
mot innvandrergruppene, som tross alt ikke har norsk statsborgerskap?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: De aller fleste innvandrere som bor i Norge,
har norsk statsborgerskap. Flyktninger får norsk statsborgerskap,
men de må selvfølgelig bo her noen år. – Men
la nå det ligge.
Jeg mener det er viktig å rette alle
opplysningskampanjer mot førstegangsvelgere og mot de grupper
som tradisjonelt har vist å ha lav valgdeltakelse. Jeg
er opptatt av at vi skal gjøre det vi kan for å få en
best mulig integrering av våre nye landsmenn. Vi arbeider
på et bredt spekter for å få det til.
Blant annet tror jeg det er viktig at de også trekkes
med i f.eks. kommunestyrer og kommunale nemnder og råd.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg tillater meg å stille spørsmål
til samferdselsministeren.
Vi er alle enige om at gode kommunikasjoner
er en forutsetning for at folk skal kunne bo i distriktene. Statsråden
har selv ved mange anledninger tatt til orde for bedrede
kollektivtilbud i hele landet. Nå opplever vi imidlertid
at bussruter over hele landet blir lagt ned, under henvisning til
at kompensasjonen for dieselavgiften for bussdrift ikke dekker de
faktiske utgiftene. Dette er åpenbart i strid med Stortingets
forutsetning og den tidligere innstillingen fra Regjeringen i budsjettet,
der det helt klart gikk fram at bussdrift med ruteløyve
skulle kompenseres fullt ut for de merkostnadene som oppheving av
avgiftsfritaket medfører. Nå står busselskapene med
en underdekning i forhold til drivstoffutgifter i størrelsesorden
75-80 mill. kr bare i forhold til ordinære bussruter.
Hva vil statsråden gjøre
med dette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil forholde meg til Stortingets behandling
av saken under budsjettet for 1999, hvor det klart kommer fram at
man har lagt opp til en kompensasjonsordning og ikke en refusjonsordning.
Tallene er kjent, premissene er kjent. Det som har vært en
spesiell utfordring, og som jeg følger spesielt nøye,
er situasjonen for ekspressbussene, hvor jeg har bedt om å få en
rask tilbakemelding fra næringen, først og fremst for å sørge
for at de likviditetsmessig kan få et oppgjør.
Jeg vet at det for et par dager siden kom et tilbakespill etter
et møte vi hadde den 6. januar.
Jeg har også oppfattet Stortinget
dit hen at den kompensasjonsordning man la opp til for rutegående
busser, skulle være tilsvarende for ekspressbusser. Det
er en sak jeg har sagt at jeg vil følge opp.
Når det gjelder rutegående
busser for øvrig, henger nok kompensasjonen også sammen
med fylkeskommunal økonomi. Og hvor man her begynner og
slutter å bruke pengene, som statsråd Queseth
Haarstad var inne på tidligere, er et eget tema. Men jeg
har sagt at jeg for min egen del vil ta initiativ til å få evaluert
den ordning at man stadig drar inn øremerkede midler til
kollektivtransport i fylkene. Som jeg sa under behandlingen av
Samferdselsdepartementets budsjett for i år, bør
vi se på dette, og det vil jeg selvfølgelig også ta
initiativ til å følge opp.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at statsråden kom
inn på dette med ekspressbusser, for Stortinget
har faktisk to ganger fattet vedtak om kompensasjon for drivstoffutgifter,
også for ekspressbusser. Og det har, når sannheten
skal fram, vært litt vegring, både fra departementet
og fra Regjeringen. Det er ikke til å komme fra at Samferdselsdepartementet
på en forespørsel fra finanskomiteen beregnet
at behovet for kompensasjon til ekspressbusser var inntil 20 mill. kr,
mens behovet faktisk tilsier 75 mill. kr. Hvordan
kunne departementet regne seg fram til et så galt tall?
Det er ett spørsmål.
Stortinget hadde tillit til de tallene som
departementet la fram, men som altså ikke helt stemmer
med virkeligheten. Hva vil statsråden gjøre for
at rutegående busser og ekspressbusser får den
kompensasjonen som de faktisk er lovet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder rutegående
busser, må jeg gjenta på nytt at jeg holder meg
til det Stortinget helt entydig kom fram til, både i forbindelse
med behandlingen av finansinnstillingen og Samferdselsdepartementets
budsjett, både med hensyn til tall og premisser. Men vi
har selvfølgelig bedt fylkene rapportere inn.
Når det gjelder ekspressbussene, er
det helt klart at representanten har rett i at Regjeringen ikke
la fram forslag om noe beløp, fordi vi syntes det var administrativt
vanskelig. Så innførte Stortinget et beløp.
Da jeg så beløpet, og da jeg skjønte
reaksjonene fra næringen, fikk næringen omgående
et møte. Det fant sted den 6. januar. Der bad jeg næringen
raskest mulig melde fra til meg om en oppgjørsform. Jeg
sa meg villig til å sette meg ned sammen med dem for å se
på hva som nå faktisk var omfanget for ekspressbussnæringen,
fordi jeg forstod Stortinget dit hen at kompensasjonsordningen for
ekspressbusser skulle være likeverdig med kompensasjonsordningen
for rutegående transport.
Jeg fikk den første tilbakemelding
for to dager siden, og er derfor ikke i stand til å si
noe mer. Men jeg har handlet raskt for at dette skal bringes ut
i det praktiske liv, i samsvar med det som jeg oppfattet var Stortingets intensjon
i forholdet mellom den rutegående transport og ekspressbussene.
Når det gjelder kollektivtransport
i fylkene for øvrig, får vi komme tilbake til
det i budsjettsammenheng. Jeg har uttrykt min bekymring over dette,
men kan ikke si noe mer nå, for tiden er ute.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er også omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.