Svein Ludvigsen (H): «Rikskonsertene har fordelt festivalstøtten
for 1999. I Nord-Norge er det sterk misnøye med at støtten
til landsdelen er gått ned. Mens de fleste festivaler får økt
støtte, er festivaler i nord ikke tilgodesett på samme
måte. Rikskonsertene påberoper seg forskriften
og tar ikke distriktspolitiske hensyn selv om kvalitetskravene oppfylles.
Er statsråden enig i at ikke også distriktshensyn
skal tillegges vekt når festivalstøtten fordeles?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Ved fordeling av festivalstøtten for
1999 har Rikskonsertene lagt til grunn at tilskuddet skal bidra
til å nå hovedmålet for den statlige
musikkpolitikken ved å gjøre musikk av høy
kvalitet tilgjengelig for flest mulig og stimulere til kunstnerisk fornyelse
og utvikling. Jeg viser i den sammenheng til St.prp. nr. 1 for 1997-98,
hvor ordningen ble presentert for Stortinget.
Av 60 søknader om festivalstøtte
for 1999 ble 38 innvilget. Av totalt åtte søknader
fra de tre nordnorske fylkene og Svalbard er tre avslått.
To av de tre avslagene er gitt på grunnlag av formelle
kriterier, og det tredje avslaget er gitt etter en skjønnsmessig
vurdering, fordi festivalen ikke oppfyller retningslinjenes krav
til musikkfestivaler.
Fem av åtte søknader om festivalstøtte
fra Nord-Norge er dermed innvilget for 1999. Disse festivalene fikk
også støtte i 1998. Fire av disse fem festivalene
har fått opprettholdt eller økt tilskuddet
i forhold til 1998. En av disse festivalene fikk i 1998 avslag på sin
søknad. Etter klage omgjorde Rikskonsertene avslaget til
et tilskudd på 300 000 kr på bakgrunn
av Budsjett-innst. S. nr. 2 for 1997-98. Der gikk komiteen ut fra
at tildelingen for 1998 ikke ville avvike betydelig fra tildeling
tidligere år, uten at de aktuelle festivalene i god tid
hadde fått melding om dette. Etter en samlet formell, musikkfaglig
og økonomisk vurdering er denne festivalen for 1999 blitt
tildelt 200 000 kr. Det har medført at
støtte til festivaler i Nord-Norge har gått ned
fra 1 875 000 kr til 1 805 000 kr,
dvs. en nedgang på 70 000 kr.
Jeg oppfatter festivalstøtten som
et svært viktig virkemiddel for å styrke det lokale
musikklivet. Alle musikkfestivalene er etablert etter lokalt initiativ.
De er derfor spredt ut over hele Norge. I alle landets fylker, bortsett fra
Nord-Trøndelag, er det en eller flere musikkfestivaler som
mottar statlig tilskudd. Derfor er jeg også glad for at Regjeringen
har foreslått og fått styrket musikkfestivalstøtten
på årets budsjett. I utkastet til forskrifter
som departementet har til behandling nå, er det også lagt
til grunn at tilskuddsordningen skal sikre mangfold og i størst
mulig grad komme hele landet til gode.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen
Svein Ludvigsen (H): Jeg er litt usikker på om statsråden
egentlig svarte på spørsmålet mitt. Det
jeg er opptatt av, er om Rikskonsertene i Kulturdepartementets utarbeidete
forskrift har dekning for at det ikke skal tas distriktspolitiske
hensyn når man fordeler festivalstøtten. Det gjelder
ikke bare Nord-Norge. Men det er et faktum at når det er
fordelt støtte til 38 festivaler, har 30 fått økt støtte,
mens Nord-Norge totalt sett kommer dårligere ut enn det
vi har gjort tidligere.
Til en stor festival som Nordlysfestivalen – som
nettopp er avviklet som en firedagers festival med klassisk musikk,
spunnet rundt Tromsø Symfoniorkester, og med en flokk frivillige
ildsjeler som har holdt på i tolv år – har man
altså ikke funnet rom for økninger i støtten
siden 1992. Dette er ett av mange eksempler. Og det er et matematisk
faktum at landsdelen kommer dårligere ut etter at Rikskonsertene
og departementet har utarbeidet en forskrift som jeg, ut fra det
Rikskonsertene sier, oppfatter slik at distriktspolitikk ikke er
tatt hensyn til.
Er ministeren enig i det?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er vanskelig for meg å gå inn
på begrunnelsen i den konkrete saken som representanten
Ludvigsen her nevner. Det er altså 60 musikkfestivaler
som har søkt om støtte, og 38 som har fått.
Det er nå en ny forskrift til vurdering i departementet.
I den er dette med at støtten skal komme hele landet til
gode, klarere understreket enn tidligere, og det er selvfølgelig
i tråd med mitt syn.
For øvrig er det oppslutning i Stortinget
om at hovedhensikten for den statlige musikkpolitikken er å gjøre musikk
av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig og stimulere
til kunstnerisk fornyelse og utvikling.
Det er også slik at de festivalene
som får støtte, skal ha hatt regional støtte
i tre år før de får statlig støtte.
Svein Ludvigsen (H): Jeg er overrasket over at kulturministeren
ikke entydig klarte å si fra at man skal påse at
hele landet skal komme godt ut av fordelingen, og at ikke ministeren
har forståelse for at det koster mer å frakte
Stavanger Symfoniorkester fra Stavanger til Tromsø enn
fra Sola til Sandnes. Det er en fraktutjevning på kultursiden
man egentlig burde bruke støtten til når kvalitetskriteriene
oppfylles. Det har man gjort ved festivalene i nord, i og med at
man har gitt støtte, men man har ikke vært villig
til å prioritere avstand og avstandskostnader i de strøkene
som ligger lengst unna Rikskonsertene.
Jeg må be statsråden om å se
på forskriften og instruere Rikskonsertene om å ta
distriktspolitiske hensyn så lenge kvaliteten oppfylles.
Hvis ikke, synes ikke jeg at Stortingets intensjoner om å bringe
kultur ut til flest mulig i landet, blir oppfylt.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg kan ikke forstå at representanten
Ludvigsen skulle være misfornøyd med det jeg sa
i mitt svar. Jeg har til og med pekt på at vi har en ny
forskrift til vurdering i departementet, og der er det helt klart
uttrykt at formålet er å sikre mangfold, og at ordningen
i størst mulig grad kommer hele landet til gode. Det vil
vi selvfølgelig følge opp. Nå er det
slik at Rikskonsertene har fått delegert myndighet til å forvalte festivalstøtten,
og vi har hatt et faglig utvalg til å forberede dette for
Rikskonsertenes styre. Som kanskje representanten er kjent med,
har de trukket seg, så det er en del arbeid som står
igjen når det gjelder dette.
For 1999 er det altså styret i Rikskonsertene
som har foretatt fordelingen etter gjeldende forskrift. Vi arbeider imidlertid
med ny forskrift, og jeg kan forsikre Ludvigsen om at
min intensjon er at disse pengene som brukes til å spre
musikk av høy kvalitet og sikre kunstnerisk fornyelse,
også skal komme hele landet til gode.