Presidenten: Dette spørsmålet,
som er rettet til sosialministeren, vil bli besvart av
kommunal- og regionalministeren som rette vedkommende.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil tillate meg å stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«Fra landets asylsøkere er
det nylig kommet krav om å få utbetalt mer penger
til personlig forbruk.
Vil statsråden redegjøre
for de økonomiske ytelser og beløp asylsøkere,
både enslige og familier, har krav på i dag, samt
redegjøre for andre ytelser som helse-, tannlege- og andre
velferdstjenester asylsøkere har rett til når de
er i Norge?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Asylsøkere og flyktninger i statlige
mottak får økonomiske ytelser i henhold til et
eget reglement, som skal sikre ensartede økonomiske ytelser
til beboere i statlig mottak som ikke på annen måte
er i stand til å dekke sine økonomiske behov.
Basisbeløpene skal dekke beboernes
personlige utgifter. Med personlige utgifter menes alle utgifter
til husholdning, forbruksvarer, klær, utgifter til tannlege,
lege, briller, medisiner, andre helseutgifter og utgifter til f.eks. fritid
og utdanning
Basisbeløp for personer i mottak som
har selvhushold, er som følger: En enslig, voksen asylsøker
får inntil 2 500 kr pr. måned,
mens et ektepar eller samboere får inntil 4 200 kr
i måneden. Barn i familie opp til 18 år får inntil
1 100 kr pr. måned, enslige forsørgere
får et tilleggsbeløp på inntil 600 kr
pr. måned. For personer som har fri kost i mottaket, er
basisbeløpet for en voksen inntil 900 kr pr. måned,
barn får inntil 600 kr pr. måned, og enslige
forsørgere får et tilleggsbeløp på inntil
300 kr pr. måned.
Mens asylsøknaden er under behandling,
har asylsøkeren begrenset medlemskap i folketrygden.
Dekningen omfatter bl.a. rett til legehjelp. Yrkesaktive asylsøkere
har rett til ytelser knyttet til arbeidsdeltaking, eksempelvis sykepenger,
dagpenger og ytelser ved yrkesskade. Trygdedekningen for asylsøkere
omfatter ikke rett til alderspensjon eller ytelser til uføre,
etterlatte og enslige forsørgere. Det gis heller ikke
rett til engangsstønad ved fødsel.
Pengereglementet gir adgang til å utbetale
ekstraordinære tilleggsytelser dersom det er nødvendig
for en beboers liv og helse. I slike tilfeller forutsettes det
at tilbud etter lov om folketrygd og frikortordningen er benyttet fullt
ut. Asylsøkere som er i statlige mottak, har ikke krav
på økonomiske ytelser etter lov om sosiale tjenester.
Ytelsene etter pengereglementet er betydelig
lavere enn gjennomsnittlige sosialhjelpssatser. Eksempelvis utgjør
ytelsene til enslige i mottak inntil 2 500 kr
pr. måned. Gjennomsnittlig sosialhjelpssats for en enslig
person var i 1997 3 806 kr pr. måned.
Torbjørn Andersen (Frp): Grunnen til at jeg tar opp et spørsmål
som for så vidt kunne fått svar andre steder enn
fra Stortingets talerstol, er det kravet som nylig ble stilt fra
asylsøkerne, om det jeg vil kalle mer lommepenger fra norske
skattebetalere, som jo er de som skal betale det økte beløpet
man ønsker å få. Kommunalministeren
redegjorde nå for en god del generøse velferdsordninger
som ytes gratis til asylsøkere, og som forteller at de
blir meget humant og generøst behandlet i Norge. De har
gratis opphold, gratis kost, gratis losji, gratis lege, gratis klær,
for en del gratis utdannelse – en rekke velferdsytelser
som de kan gjøre krav på aldeles gratis. Da vil
jeg spørre …
Presidenten: Taletiden er omme.
Torbjørn Andersen (Frp): Da vil jeg få spørre statsråden…
Presidenten: Taletiden er omme!
Torbjørn Andersen (Frp): Er det slik at de vil få imøtekommet
det kravet til økning?
Presidenten: Unnskyld, men taletiden er omme!
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg innrømmer at svaret mitt var
langt, det var også detaljert. Det er kanskje litt vanskelig å sette
seg inn i med det samme en hører det, så jeg tror
jeg skal la representanten få det skriftlig. Av det jeg
sa i svaret, går det altså fram at asylsøkere
og flyktninger må sørge for eget opphold i den forstand
at de 2 500 kr de får i måneden,
skal dekke mat, det skal dekke hus, det skal dekke klær,
det skal dekke medisiner. De får altså ikke alt
dette gratis. Tvert imot er det slik at hvis det viser seg at asylsøkere
har egne penger når de kommer til landet, får
de ikke utbetalt dette. Beløpene er altså til
dem som ingenting har. Som jeg sa: De ytelsene som asylsøkerne
får, er langt lavere enn gjennomsnitts ytelser til sosialhjelp
i 1997.
La meg til slutt …
Presidenten: Taletiden er omme.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg beklager at jeg brukte litt for lang tid.
Jeg vil gjerne få lov til å avslutte spørsmålet,
som jeg ikke fikk noe klart svar på.
Er det slik at norske myndigheter nå vil
imøtekomme asylsøkernes krav om mer penger til
personlig forbruk? Blir dette vurdert?
Det var det som egentlig var spørsmålet
mitt. Kunne jeg få et svar på det?
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Det er ikke til personlig forbruk, det er
til livsopphold. Og la meg da få lov til å opplyse
om at vi har et eget forskningsprosjekt, «Levekår
i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger»,
som har vært i gang en stund. Vi regner med at de vil legge
fram sin rapport i april i år. Og på bakgrunn av
resultatene som blir lagt fram i den rapporten, vil vi vurdere om
det er behov for å se nærmere på pengereglementsytelsene
overfor asylsøkere i mottak.