Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Lov om regulering av fisk og fiskevarer
opprettet Eksportutvalget for fisk (EFF). Sjøpattedyr ligger
utenfor denne loven og EFF kan dermed ikke gi støtte til
informasjonsarbeid om og markedsføring av sjøpattedyr.
Fangst av sjøpattedyr (sel og kval) er i høyeste
grad en del av fiskerinæringa og burde omfattes av det
samme regelverket som fisk og fiskevarer.
Vil statsråden ta initiativ til en
endring av regelverket slik at Eksportutvalget for fisk også kan
gi støtte til sel- og kvalnæringa?»
Statsråd Peter Angelsen: Innledningsvis vil jeg understreke at Eksportutvalget
for fisk finansierer sin virksomhet gjennom en årlig eksportøravgift
og trekk av eksportavgift beregnet av verdien av de fiskeproduktene som
omfattes av loven. Det er med andre ord her ikke tale om en støtte
som gis av Eksportutvalget for fisk, og det er lagt opp til at utgifter
og inntekter pr. bransje over tid skal balansere i rimelig grad.
Dersom sel- og hvalprodukter skulle inngå i loven om regulering
av eksporten av fisk og fiskevarer, ville også disse produktene
måtte betale avgift til Eksportutvalget for fisk.
Sel- og hvalprodukter har aldri vært
omfattet av loven, heller ikke av den forrige fiskeeksportloven
fra etterkrigstiden. Som representanten Bastesen er kjent med, er
eksporten av hvalprodukter for tiden regulert i en egen forskrift
med hjemmel i lov om innførsels- og utførselsregulering.
Eksportutvalget for fisk har for øvrig
en viktig rolle når det gjelder felles markedsføring
av fisk i Norge. På innlandet har Eksportutvalget for fisk
også gjennomført kampanjer for hvalkjøtt,
finansiert av midler fra næringen og det offentlige.
Fangst av sjøpattedyr har gjennom
flere år vært møtt med betydelig motstand
i enkelte land og organisasjoner. Salgsproduktene av selfangst er
dessuten i første rekke pelsvarer, som ikke hører
naturlig inn under Eksportutvalget for fisk sitt arbeidsområde.
Det vil kunne reises motforestillinger mot
at produkter av sjøpattedyr profileres som en del av «Sjømat
fra Norge», ikke minst i utlandet. Jeg ser derfor ikke
at tiden er moden for nå å ta initiativ til endring
av fiskeeksportloven i samsvar med representanten Bastesens spørsmål.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Eksportutvalget for fisk finansieres med avgifter. Det er helt klart
at hvalfangstnæringen og sjøpattedyrnæringen
ikke har noen problemer med å betale avgifter så fort vi
kommer i gang med eksport. Så det er den minste sak av
verden.
Spørsmålet om informasjon
om vår fangst av sjøpattedyr har materialisert
seg i og med at en søknad fra Høge Nord Alliansen
ble avslått. Gjennom vårt arbeid med å informere
og delta på konferanser om sjøpattedyr har vi fått
innblikk i hva som rører seg i protestindustrien rundt om
i verden, med de angrep som rettes mot øvrige fiskerier.
Jeg tenker da spesielt på miljømerking og de spørsmål
som har kommet opp. Det er av stor viktighet at vi får
lov til å fortsette med det arbeidet, og det burde være en
oppgave for Eksportutvalget for fisk. Og ser ikke fiskeriministeren
at dette også er et bidrag til å fastslå at
sjøpattedyrnæringen også er en viktig
del av fiskerinæringen?
Statsråd Peter Angelsen: Selvfølgelig ser fiskeriministeren
at sjøpattedyrene er en viktig del av norsk fiskerinæring,
og det er en meget viktig og høyt prioritert del av fiskeripolitikken.
Det kan jeg forsikre representanten Bastesen om.
Når det så gjelder det praktiske
spørsmålet, at man skal endre eksportlovgivningen
for at Eksportutvalget for fisk skal få sjøpattedyr
innenfor sitt ansvarsområde, må jeg fastholde
det jeg sa i mitt første svar, at jeg ikke ser at tiden
er moden for det. Om så skulle bli tilfellet, ville ikke
Fiskeridepartementet ha noen instruksjonsmyndighet for hvordan Eksportutvalgets
organer skal anvende sine midler.
Jeg kan jo også vise til budsjettet
for i år, hvor Fiskeridepartementet har fått økt
rammen for tilskudd til organisasjoner for å drive informasjonsarbeid
om sjøpattedyrene, som selvfølgelig også Høge
Nord Alliansen vil kunne dra nytte av. Den økte rammen
som vi har fått vedtatt i budsjettet til det området,
viser at vi prioriterer nettopp det området som Bastesen
er ute etter.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret, men jeg er ikke
fornøyd med at man fremdeles ikke finner tiden moden til å se
på et regelverk som det kanskje kan ta et år eller
halvannet for å få forandret. Jeg er overbevist
om at når den tiden er gått, når regelverket
eventuelt er på plass, da er tiden moden, for den er allerede overmoden
for å se disse tingene i sammenheng. Det er en klar sammenheng
mellom sjøpattedyr, fangst og fiskerier. Vi har i dag klar
dokumentasjon på at sjøpattedyrene spiser opp
mye mer enn hva vi fisker på kommersiell måte
i Barentshavet og i våre områder. Da er det på tide å begynne å se
på lovverk og regelverk, slik at man ser dette i en helhet,
og ikke har ett spesialregelverk for fiskeri og ett for sjøpattedyr.
Man må ta konsekvensene av det som skjer i næringen
totalt.
Statsråd Peter Angelsen: Eksportutvalget for fisk er et organ som med
hjemmel i eksportloven er etablert for å ivareta næringens
felles eksportinteresser. Før jeg ser det riktig å gå til
en endring av den loven, må det også komme signaler
fra næringen om at de ønsker å utvide sitt
arbeidsområde. Som sagt vil det nok sikkert være
ulike interesser i næringen knyttet til nettopp det spørsmålet.
Det jeg oppfattet lå som en bakgrunn
for representanten Bastesens spørsmål, er knyttet
til selve den forvaltningsmessige siden ved sjøpattedyrene.
Jeg synes ikke at det akkurat hører naturlig inn under
eksportlovgivningen. Vi forsøker å prioritere
og legge opp til et mer intensivt informasjonsarbeid i året
som kommer, fram til neste CITES-møte spesielt.
Så det vil bli prioritert.
Presidenten: Vi går så til spørsmål
31.