Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Norge trenger flere lærere
med utenlandsk bakgrunn. Lærerhøgskolene fikk
fra i fjor mulighet til å frita studenter med norsk som
andrespråk fra sidemål. Studenter som startet
sin utdanning før dette tidspunkt, er ikke fritatt. Eksempler
viser at dette fører til at studenter ikke får godkjent
sin utdanning.
Vil statsråden endre reglene slik
at også studenter som begynte tidligere, får godkjenning
etter samme prinsipp?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg er einig med representanten Karin Andersen
i at vi treng fleire lærarar med framandspråkleg
bakgrunn. Dette er òg ei medverkande årsak til
at det er innført ei ordning med fritak for norsk sidemål
i allmennlærarutdanninga for framandspråklege
studentar som har vitnemål frå vidaregåande
opplæring utan sidemål. Desse studentane må sjølvsagt
følgje all undervisning i norsk, men dei kan velje å svare
på ei målform ved begge dei skriftlege prøvene
i faget. Denne ordninga er gjord gjeldande med den nye rammeplanen
som er sett i verk frå hausten 1998.
Eg vil leggje til rette for at tilsvarande
prinsipp skal gjelde for dei studentane som er inne i eit utdanningsløp, og
som dermed fylgjer den gamle rammeplanen. Dei som tidlegare har
avslutta allmennlærarutdanning utan å ha bestått
eksamen i norsk på begge målformer, må vende seg
til departementet for å få vurdert ein eventuell
dispensasjon frå kravet etter gammal ordning. Eg er innstilt på at
departementet kan vurdere å lempe på eksamenskravet
i norsk for denne gruppa.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for et svar som jeg oppfatter som
svært positivt, og som en bekreftelse på at statsråden ønsker å gjøre
det han kan for at de personene det gjelder, skal få godkjent
sin utdanning.
Hvis vi skal lykkes med det flerkulturelle
prosjektet som framtida vår vil være, er skolen
den viktigste arenaen. Da trengs all mulig flerkulturell kompetanse,
og da må vi rydde bort alle stopperne i systemet som hindrer
oss i å få rekruttert den nødvendige
kompetansen. Og regelverket, som i utgangspunktet skulle sikre kvalitet
i lærerutdanninga, kan jo bidra til at vi ikke klarer å rekruttere
dem vi trenger. Så mitt spørsmål er:
Er det slik å forstå at også de som startet
før lærerutdanninga ble forlenget til fire år, gjennom
en opptaksprøve e.l. nå skal kunne få fullført
en utdanning uten at kravet til nynorsk blir satt fram?
Statsråd Jon Lilletun: Med atterhald om at minnet strekk til her,
gjeld det nok ikkje automatisk for dei som begynte før
lærarutdanninga vart fire år, for det har den vore
nokre år. Det kom ny rammeplan frå 1998, men det var
fire år òg i den gamle rammeplanen då vi
endra den med ny reform.
Derimot er eg innstilt på at dei som
har teke treårig lærarutdanning, og som kjem i
den situasjonen, skal kunne søkje departementet, og vi
skal finne løysingar. Det som her er problemet og utfordringa
heile tida, er at det av og til vil vere vanskeleg å få ut
informasjon. Vi må klare å gjere kjent at vi er
innstilte på å finne løysingar. På sikt
må vi òg passe på at vi ikkje svekkjer
kvalitetskravet generelt. Men det er heilt klart at for desse gruppene
vil det å skulle lære to norske språk
vere eit hinder.