Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ågot Valle til barne- og familieministeren, blir besvart av helseministeren som rette vedkommende.

Ågot Valle (SV): Dette spørsmålet er da til helseministeren:

«I Aftenposten 11. februar 1999 beskrives situasjonen for barn med atferdsproblemer. Det er lange køer både i PP-tjenesten og innen barne- og ungdomspsykiatrien for barn og unge som trenger hjelp. Situasjonen er slik mange steder i landet, og det er behov for raske og gode tiltak som kan bedre situasjonen for alle disse barna og ungdommene det her gjelder.

Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at disse får den hjelpen de har krav på?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Atferdsforstyrrelser representerer den vanligste psykiske forstyrrelse hos barn og unge i Norge i dag. Anslagsvis har 5 pst. av barne- og ungdomsbefolkningen denne forstyrrelsen, og atferdsforstyrrelser forekommer hyppigere i byene enn på landsbygda.

I Sosial- og helsedepartementets «Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006» er det lagt opp til en kraftig styrking av tiltak for barn og unge med psykiske lidelser, både i form av kommunale tiltak og ved utbygging av de barne- og ungdomspsykiatriske tjenestene i fylkeskommunene. Alle kommunene skal i sine psykiatriplaner inkludere en styrking av psykososiale tjenester, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak og utbygging av helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Det generelle tilbudet til barn og ungdom når det gjelder rådgivende og forebyggende arbeid, skal styrkes ved å opprette stillinger for psykologer og andre relevante faggrupper ved kommunale helse- og sosialsentre, helsestasjoner, barnevernet og oppsøkende virksomhet. Den fylkeskommunale barne- og ungdomspsykiatrien skal bygge ut sitt tilbud fra å gi et tilbud til 2 pst. av barne- og ungdomsbefolkningen, til 5 pst. Opptrappingsplanen ble som kjent vedtatt av Stortinget i juni 1998, og blir fulgt opp i budsjettsammenheng.

Det er nå gjort registreringer om ventetid i PP-tjenesten i enkelte kommuner, bl.a. i Oslo. Fra Oslo er det gitt tilbakemelding om til dels lang ventetid, inntil halvannet år for enkelte grupper. Men ventetiden er vesentlig lavere de fleste andre steder i landet. For å få en oversikt over faktisk ventetid i PP-tjenesten har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nylig gitt Faglig enhet for PP-tjenesten i oppdrag å gjøre en tilsvarende undersøkelse ved samtlige PP-kontor. Denne undersøkelsen pågår nå, og resultatet vil foreligge om relativt kort tid. Ellers kan jeg informere om at PP-tjenesten i kommuner og fylkeskommuner – som følge av Stortingets behandling av St.meld. nr. 23 for 1997-98 om opplæring for barn, unge og voksne med spesielle behov – skal styrkes med midler tilsvarende anslagsvis 250 årsverk. Selv om denne økningen er finansiert ved en nedbygging av statlige, spesialpedagogiske kompetansesentra, forventes det at omleggingen vil føre til en bedre utnyttelse av det spesialpedagogiske hjelpeapparatet totalt sett, til beste for brukerne.

På en ekspertkonferanse om barn og unge med alvorlige atferdsvansker høsten 1997 ble det bekreftet at all erfaring tilsier at for å lykkes med de tiltakene som settes inn, er det nødvendig å nå ut til barna så tidlig som mulig. Barne- og familiedepartementet vil på bakgrunn av dette fremdeles støtte utvikling av tiltak som kan hjelpe foreldre i utvikling av foreldrerollen. Herunder kan jeg nevne foreldreveiledningsprogrammet som pågår i kommunene, og ulike samlivsopplegg for par i etableringsfasen eller for par som ønsker å få nye perspektiv på familie og samliv.

Jeg håper med dette å ha vist at det er igangsatt en rekke ulike tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med atferdsvansker, både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, og jeg for min del vil gjøre mitt for at tiltakene blir fulgt opp.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at det foreligger en mengde planer for å gi disse ungene, disse ungdommene og familiene deres hjelp, men jeg er ganske sikker på at også helseministeren er klar over at den dårlige kommuneøkonomien vil gjøre dette i hvert fall tyngre å få til.

Det er et samfunnsproblem, og det er et individuelt problem når unger står i kø for å få hjelp. Det er et kjempeproblem når unger med lærevansker eller konsentrasjonsvansker, eller unger som er hyperaktive, ikke får hjelp i tide. Hver dag som går uten at de får hjelp og de blir nødt til å stå i kø, er en dag for mye, fordi tapsopplevelsene nesten daglig for disse ungene fører til dårlig sjøltillit, utrygghet og psykiske påleiringer. Derfor er jeg enig i at disse må få hjelp tidligst mulig.

Men da kommer jeg inn på barne- og ungdomspsykiatrien, for det er slik – det har jeg faktisk opplevd – at barne- og ungdomspsykiatrien blir veldig eksklusiv i forhold til hvem vi vil gi hjelp. (Presidenten klubber.) Og da blir det altså 1.-linjen som må ta seg av det.

Presidenten: Tiden er omme.

Ågot Valle (SV): Ja, har helseministeren noen kommentarer til det?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er enig med representanten Ågot Valle i at det er både et samfunnsproblem og et individuelt problem vi står overfor, og at for dem det gjelder, er hver dag man ikke får hjelp, en dag for mye.

Når det gjelder barne- og ungdomspsykiatrien og psykiatrien generelt, står vi overfor opprettelse av mange års forsømmelser. Jeg vil ikke og har heller ikke prøvd å gi inntrykk av at de planer vi har vedtatt, og den forpliktende opptrapping som skal komme, vil endre dette over natten. Ting vil ta tid. Men vi setter inn tiltak for å øke kapasiteten både i 2.-linjetjenesten og i 1.-linjetjenesten, slik at vi får en bedre balanse mellom både det primærforebyggende og 1.-linjetjenesten og det spesialiserte tilbud i barne- og ungdomspsykiatrien i fylkeskommunene. Jeg tror at denne bedrede balanse vil endre bildet av at barne- og ungdomspsykiatri av kapasitetsgrunner fremstår mer eksklusivt enn det den bør.