Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Lars Sponheim

• statsråd Peter Angelsen

• statsråd Odd Einar Dørum

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndsanmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Inge Myrvoll.

Inge Myrvoll (SV): Jeg har et spørsmål til fiskeriminister Angelsen.

Ifølge dokumentasjon fra departementet er det en driftsstabilitet på fyrstasjoner og elektroniske systemer på 99,7 pst. I forrige uke var det en del medieoppslag omkring driftssikkerhet på fyr og lykter osv., hvor det ble hevdet at man ikke hadde et nivå på 99,7 pst., og at driftsstans på fyr- og lyktesystem langs kysten var underrapportert. Medfører det riktighet?

Statsråd Peter Angelsen: Det er riktig som representanten Myrvoll sier, at det har kommet fram rapporter om driftsstans ved en del av fyrinstallasjonene på kysten. Når det gjelder den rapporten som det er vist til, er den noe tilbake i tid.

Det vil alltid være slik at Kystverket ikke til enhver tid kan ha full oversikt over de flere tusen fyrinstallasjonene man har på kysten, uten at det kommer rapport inn fra de sjøfarende. Det er også slik at mange av fyrinstallasjonene står i farleier som ikke så ofte er i bruk. Det er lagt opp til fra Kystverkets side at man skal forbedre rapporteringsrutinene på alle installasjonene, slik at man på en hurtigere måte kan få rapport om at enkelte lys kan være ute av drift. Det er nok riktig som det er fremholdt at det kanskje ikke har vært en fullgod rapportering på de installasjoner man har. Men vi har ingen indikasjoner på at det medfører riktighet at det er forsøkt holdt skjult noen av de rapportene som er kommet inn.

Inge Myrvoll (SV): Dette er rimelig alvorlig, fordi man stiller veldig store krav til driftsstabiliteten – man har krav om 99,8 pst. på årsbasis. Dette har med sikkerheten og faren for ulykker å gjøre, det går jo mye transport langs kysten. Og det er ikke bare sikkerhet for dem som går langs kysten det handler om, men også miljø og den typen perspektiver.

Hvis det er sånn at man egentlig ikke vet, når man oppgir et tall på 99,7 pst. – nesten det som er målsettinga – og det så viser seg at man egentlig ikke har kunnskap om det, er det en ganske alvorlig ting. Det er forunderlig at etaten da ikke gjør oppmerksom på at de har et lite tilfredsstillende materiale når de rapporterer om dette, og at de egentlig ikke har oversikt over om de når den målsettinga som er stilt – ei målsetting som jeg regner med etaten er enig i skal nås.

Jeg håper da at dette meget raskt kommer skikkelig i system.

Statsråd Peter Angelsen: Jeg kan forsikre representanten Myrvoll om at det i det hele er et sikkert system. Men jeg går ut fra at det må være forståelse for at det ikke alltid er så lett å si når et fyrlys slukkes, når det er utenfor allfarvei. Det er først når det blir oppdaget av noen at det er slukket, at man kan rapportere om det. Så derfor vil det alltid være knyttet en viss usikkerhet til når Kystverket kan gå inn med melding til de sjøfarende om at vedkommende lykt er ute av drift. Vi har hatt et møte med Kystverket, hvor Kystverket har redegjort for at de vil intensivere arbeidet med å få en bedre rapportering. Men det vil alltid være slik at de sjøfarende har et sjølstendig ansvar for å ivareta sin sikkerhet. Det vil ikke være noe problem for en navigatør å oppdage at et fyrlys er slukket, og da er det vedkommende navigatørs plikt til å foreta de disposisjoner som er nødvendig for fartøyets sikkerhet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tom Thoresen (A): Av oppslag i VG i går kan man nærmest få et slags inntrykk av at Regjeringen ønsker en form for heksejakt i offentlig forvaltning og i offentlige styrer og råd på mennesker som har en sosialdemokratisk bakgrunn.

Statsråd Sponheim er f.eks. sitert på følgende måte:

«Hvem er de rene partifolkene her, hvem er det som har fått seg et politisk bein å gnage på?»

Jeg vil spørre statsråd Sponheim om han er klar over at slike generelle utsagn kaster et mistenkelighetens lys over en lang gruppe mennesker, uspesifisert – uten at det er rettet mot noen bestemt, og uten at det er rettet mot bestemte forhold. Er statsråden klar over at han på den måte kan gjøre mange mennesker med et alvorlig samfunnsengasjement urett?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil på det sterkeste ta avstand fra at Regjeringen på noe vis skal drive heksejakt mot noen som helst av ulik politisk farge. Denne regjeringen gjør sine oppnevninger i ulike sammenhenger etter beste skjønn. Dette summeres opp av en avis, og man mener å kunne lese et mønster ut av det. Det er vel i og for seg ikke så unaturlig siden vi har en annen regjering enn Arbeiderpartiets, med et annet kontaktnett, at man vurderer en del ting annerledes. Men det er lett å se av de oppnevningene som er gjort av denne regjering, at her er det atskillige folk også fra sosialdemokratiet som er oppnevnt, ganske enkelt fordi de er «dyktige mennesker», som jeg også er sitert på i det samme VG-oppslaget. Det er åpenbart slik at dyktige folk som vi trenger å bruke i statsapparat, i statsselskaper, styrer, utvalg osv., kommer fra alle partier, og det vil også komme fram av de oppnevnelser som Regjeringen gjør. I den tiden jeg har vært statsråd, er det av Nærings- og handelsdepartementet oppnevnt 60-70 nye mennesker i tillegg til alle de som er gjenoppnevnt, og en vil finne at her er det oppnevnelser av mennesker som nok har forankring i de fleste partier.

Tom Thoresen (A): Det er ingen her som har anfektet Regjeringens oppnevningsrett.

Men jeg vil da spørre Sponheim direkte om hans svar er slik å forstå at han tar avstand fra det inntrykk som er skapt gjennom gårsdagens VG, at Regjeringen mistenker en rekke mennesker i forvaltningen, i offentlige styrer og råd for å løpe partipolitiske ærend og ikke gjøre den jobb de er oppnevnt for å ivareta, og hvorvidt statsråden kan bekrefte at det bak hans generelle utsagn ikke skjuler seg noen anklager mot spesielle mennesker i forvaltningen.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil understreke det som representanten Thoresen nå sier, at Regjeringen har en rett til å oppnevne. Det gjør vi etter beste skjønn, og vi er opptatt av å plukke ut de beste menneskene. Og der hvor det er naturlig å gjøre utskiftninger, enten det er mennesker som har sittet lenge, og som man ønsker å skifte ut, eller det av andre grunner er ønske om å sette sammen et styre eller utvalg annerledes, gjør Regjeringen det, for å få en best mulig sammensetning. Det ligger ingen systematiske partivurderinger bak det som gjøres.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jørgen Kosmo.

Jørgen Kosmo (A): Når vi ser den rekke av statsråder som har uttalt seg i gårsdagens Verdens Gang og også i dag, må jeg tillate meg å si at jeg har vanskelig for å forstå det svaret som statsråd Sponheim gav til representanten Thoresen. Dette er et sammenhengende oppgulp av mistenksomhet mot folk som har tenkt en sosialdemokratisk tanke og derfor bør sendes ut av all offentlig forvaltning. Er det ikke på tide nå, statsråd Sponheim, istedenfor å gå ut med dulgte og dårlig skjulte hensikter, å gjøre et forsøk på å navngi de personene i offentlig forvaltning som statsråden mener motarbeider hans regjerings politiske intensjoner?

Statsråd Lars Sponheim: Som jeg sa i mitt svar til representanten Thoresen, samsvarer det ikke med virkeligheten at vi driver med noen som helst slags form for utskiftning, vi er ute etter å plukke ut de beste folkene. At det av og til fører til at en med tidligere tilknytning til Arbeiderpartiet blir byttet ut med et menneske som kanskje ikke har noen politisk tilknytning, men bare er meget dyktig, synes jeg ikke bør oppleves som problematisk, det ligger ikke noen andre, skjulte hensikter i det.

Jeg tror kanskje også at representanter for Arbeiderpartiet må erkjenne at vi har hatt et regjeringsskifte. Et regjeringsskifte er også et skifte av mennesker som har andre kontaktnett og andre vurderinger av ting. Og at det får en konsekvens i oppnevningen, burde ikke være overraskende for noen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Hans J. Røsjorde (Frp): Mitt spørsmål går til næringsministeren.

Konsekvenser av vedvarende lav oljepris opptar mange, ikke minst innenfor offshore- og oljerelatert næring. Media har den siste tiden bidratt til å skape et nokså dystert bilde av situasjonen, noe som i og for seg kan bidra til å forsterke et krisepreget inntrykk av situasjonen for norsk næringsliv.

Deler næringsministeren en slik negativ beskrivelse av situasjonen for norsk næringsliv? Hvis ikke, hva vil næringsministeren gjøre for å gi et mer nyansert bilde av situasjonen for norsk næringsliv og sette dette inn i næringspolitiske sammenhenger?

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg deler den oppfatning at det her er enkelte trekk innenfor bestemte næringer og bransjer som er bekymringsfulle, og det bekymrer selvsagt næringsministeren og Regjeringen. Det litt rare er at samtidig som vi får disse litt urovekkende signalene fra enkeltbedrifter og bransjer, ser vi at det ikke slår ut på makrotall –arbeidsledighetstallene har så langt i vinter hatt en utvikling som er til å leve med, med en ledighet etter de siste tallene for februar på bare 2,7 – 2,8 pst.

Men samtidig ser vi sporene av en utvikling innenfor bestemte bransjer som skremmer oss. Den viser veldig tydelig at om vi ikke direkte er så oljeavhengig som mange vil tro, er vi indirekte blitt det i kraft av at det gjennom mange år har vært et ønske fra hele det politiske miljø å rette veldig mye av industriens virksomhet mot det markedet som norsk oljevirksomhet representerer, og det gjør at sårbarheten blir svært stor. Det er Regjeringen opptatt av, og det ønsker Regjeringen å ta tak i. På kort sikt gjorde vi det gjennom det forslaget som ligger til behandling i Stortinget, om å øke verftsstøtten for skipsbygging inntil de lovlige 9 pst. Regjeringen har varslet at den kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med en gjennomgang av de bransjene som vi nå ser det er betydelige problemer med. Hva kan så være aktuelle tiltak? Blant annet skal representanter for Regjeringen ha et møte med denne industrien allerede på fredag hvor vi skal gjennomgå hele situasjonen, og hvor vi kommer til å diskutere aktuelle tiltak ut fra slik bransjen selv opplever det.

Hans J. Røsjorde (Frp): Svaret var etter min mening ikke særlig tilfredsstillende i forhold til spørsmålet. Mitt tilleggsspørsmål vil da være: Mener statsråden at bildet er korrekt, eller mener statsråden at bildet bør justeres mer i samsvar med det riktige forhold? Og et annet tilleggsspørsmål i den sammenheng kan være: Mener statsråden at det informasjonsgrunnlaget som Regjeringen har arbeidet ut fra, har vært for dårlig til å fange opp den situasjonen som nå tilsynelatende synes å eksplodere?

Statsråd Lars Sponheim: Ja, «tilsynelatende synes det å eksplodere», sier representanten Røsjorde – jeg tror det er litt av situasjonen. Foreløpig er det slik når det gjelder tallene for arbeidsledighet og den evnen arbeidsmarkedet har til å fange disse tingene opp, at det har fungert på en slik måte at det ikke slår ut på makrotallene. Samtidig får vi disse illevarslende signalene fra enkeltbransjer, spesielt verftsindustrien – både de som lever av å være underleverandører til oljevirksomhet, og de som lever av å bygge ordinære skip. Det tar Regjeringen på alvor. Det har vi allerede vist med vårt forslag. Men det er fortsatt ikke grunnlag for å gjøre noe i forhold til makrobildet. Vi vet at her er det en treghet i arbeidsmarkedet. Det er noen grunnleggende sunnhetstrekk i norsk økonomi som kanskje ikke var der på 1980-tallet, i kraft av at økonomien tar opp i seg en del av disse svingningene på en annen måte, som gjør at det er ikke sikkert at problemene slår inn over hele landet. For eksempel i Oslo-området er det kanskje forventet at arbeidsmarkedet har en betydelig evne til å ta opp i seg disse problemene. Men vi ser betydelige problemer spesielt langs kysten, og det tar Regjeringen på alvor, som jeg sa i mitt første svar.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

Arbeiderpartiet og sentrumspartiene har påført Regjeringen et nederlag når det gjelder å stille krav om lærlinger ved oppdrag til det offentlige. Statsråden har i proposisjonen som vi behandlet for kort tid tilbake, beskrevet alle de negative virkningene dette ville kunne ha. Til tross for det har altså regjeringspartiene gått sammen med Arbeiderpartiet og påført Sponheim det nederlaget som er omtalt bl.a. i Dagens Næringsliv i dag.

Spørsmålet mitt er: Vil statsråden foreta de endringene som Regjeringens partier i Stortinget og Arbeiderpartiet påla, eller vil han vurdere saken på nytt i forhold til de skadevirkningene som det allerede er dokumentert at dette vil ha for smånæringslivet? Det er jo ikke overveldende det smånæringslivet er blitt tilgodesett med fra Sponheims side. Nå har han en sjanse etter mitt skjønn.

Statsråd Lars Sponheim: Nå er det slik at lov om offentlige anskaffelser, som dette temaet er knyttet til, nylig har vært til behandling i Odelstinget. På bakgrunn av dette skal det utarbeides forskrifter, og for disse forskriftene er det lagt noen føringer fra Stortinget som departementet selvsagt skal følge opp. Det er vanskelig for meg å gå inn på det arbeidet, annet enn å si at vi legger til grunn de ønsker som stortingsflertallet har her.

Stortingsflertallet var i spørsmålet om forskrifter også opptatt av å legge føringer i retning av at det ikke skal være noen konkurranseulempe for små og store bedrifter å ha tatt på seg det samfunnsansvaret det er å ha lærlinger – det skal heller ikke være til konkurranseulempe når man slåss om offentlige oppdrag. Samtidig må vi utarbeide disse reglene på en slik måte at det er EØS-legalt. Det bør alt Stortinget gjør, være, og det vil selvsagt Regjeringen følge opp. Men det er vanskelig for meg å gå inn på dette, for vi er nå i gang med å følge opp Stortingets vedtak om å utarbeide de forskrifter som skal gjelde.

Ansgar Gabrielsen (H): Det som er sikkert, er at disse reglene, hvis det skal gjøres som det er sagt fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, vil ha det i seg at eksempelvis svenske byggefirma vil ha en fordel framfor norske byggefirma. Mange i bransjen vil mene at det er svensker nok til å påta seg disse oppdragene.

I fjellvettreglene er det en passus om at det er ingen skam å snu. Og jeg vil egentlig i denne saken anbefale Regjeringen og for så vidt lederen i Venstre og regjeringspartiene i sin alminnelighet å gjøre som de gjorde i IT Fornebu-saken, de snudde fra den behandlingen vi hadde i fjor, til i år. Jeg tror det vil tjene det norske næringslivet, det vil tjene det norske smånæringslivet. Det må da være et problem for Sponheim at han som statsråd og partileder har et syn i denne saken – som er innenfor kjerneområdet, skulle jeg tro – som står totalt i motsetning til hva hans eget parti gjør på Stortinget.

Mitt spørsmål er … (Presidenten klubber.)

Presidenten: Taletiden er omme.

Statsråd Lars Sponheim: Ja, her ligger det mange premisser jeg burde imøtegå. For det første har jeg eller Regjeringen definitivt ikke snudd i IT Fornebu-saken, for å få sagt det, men det skal vi ha en bredere debatt om i morgen, så da skal vi komme tilbake til det.

Ellers vil jeg understreke det jeg også sa i mitt første svar, at vi i oppfølgingen av dette må finne en måte å innrette disse forskriftene på som ivaretar det åpenbare, samfunnsmessige og legitime behov vi har for å sikre at det er interessant for bedriftene å knytte til seg lærlinger, samtidig som det skal være innenfor et regelverk som gjør at dette vil være EØS-legalt, slik at det ikke fører til noen konkurranseforskyvninger mellom bedrifter fra land innenfor EØS-området. Dette er et arbeid vi skal i gang med. Jeg tror at når det er på plass, vil noen av de store ord som brukes rundt dette, kanskje forsvinne. Jeg tror det skal være mulig å komme fram til regler som ivaretar disse hensynene, uten at det fører til noen diskriminering av småbedriftene. Jeg er ganske sikker på at det er mulig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H): Stortingsflertallet har faktisk utstyrt statsråden med et regelverk som favoriserer utenlandske tilbydere av varer og tjenester til offentlig sektor. Vi snakker om et beløp på mer enn 200 milliarder kr pr. år, og kommunesektoren står for mer enn halvparten av dette beløpet – over 100 milliarder kr står altså kommunesektoren for ved sine innkjøp.

Flertallet har også ekskludert kommunesektoren i dette lovverket. Spørsmålet til Sponheim er om det, slik Høyre advarte mot, fremstår som et faktum at lovverket er i strid med EØS-avtalens forutsetninger. Vil statsråden nå bli nødt til å ta opp til ny vurdering også å søke å innlemme kommunesektoren i dette lovverket? Jeg synes kanskje statsråden burde innta en mer offensiv holdning i dette spørsmålet hvis han vil være småbedriftenes venn også i denne sammenhengen.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vet ikke hvor det er slått fast at det er et faktum at dette er i strid med EØS-reglene, i hvert fall synes jeg ikke noen tilfeldige avisoppslag er den dokumentasjonen som bør ligge til grunn for en stortingsbehandling eller diskusjon i Stortinget om det – det er det min plikt å sørge for at regelverket ikke er. Og hvis det på noe vis er slik – jeg sier det på et helt generelt grunnlag – at det her er gjort noe som viser seg ikke å være EØS-legalt, er det selvsagt mitt ansvar å klargjøre det og komme tilbake til Stortinget. Jeg har ingen grunn til å ha noen mening om det i dette tilfellet. Vi skal utarbeide forskriftene, og vil legge vekt på at de forskriftene er EØS-legale.

Ellers understreker jeg, som det er sagt, det store omfanget det er når det gjelder offentlige innkjøp, og at kommunesektoren ikke favnes av dette lovverket i første omgang. Men det ble fra stortingsflertallet side lagt betydelig trykk på å be Regjeringen komme tilbake så snart som mulig med en utvidelse av lovverket til også å fange opp kommunale anskaffelser under terskelverdiene, som det heter. Og vi ønsker gjerne å ha med oss kommunene på dette også – det er et poeng for denne regjering.

Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål er fra Karin Andersen.

Karin Andersen (SV): Jeg er glad for at statsråden nå slår fast at man ønsker å ha en offensiv holdning i forhold til å ivareta dette viktige samfunnsansvaret, som er lagt inn ved behandlingen her i Stortinget. Jeg registrerer nå et press fra dem som mener at samfunnsansvaret ikke skal ivaretas, og som ser på det som et problem at utdannelse f.eks. skal ivaretas, eller at man skal legge hindringer i veien for skatteunndragelser.

Spørsmålet mitt til statsråden blir da: På hvilken måte vil Regjeringa søke å ivareta disse viktige samfunnsinteressene i utarbeiding av forskriftene, slik at de som nå bare er interessert i å legge snubletråder her, ikke på en måte får lov til å føre Norge inn som den flinkeste og mest naive gutten i EØS-klassen, og gjennom det legger hindringer i veien for å oppnå viktige politiske målsettinger?

Statsråd Lars Sponheim: Det å få et samlet regelverk rundt offentlige innkjøp som sikrer at alle skal ha anledning til å delta på et likt grunnlag, ha like konkurransevilkår, er ikke bare noe vi gjør fordi vi er tvunget til det på grunn av EØS-avtalen. Det er faktisk bra for norske bedrifter, og denne regjeringen ønsker å gi alle en lik mulighet til å konkurrere om den type oppdrag. Samtidig har stortingsflertallet vært opptatt av – det har også Regjeringen vært, selv om vi hadde en annen tilnærming til hvordan en skulle løse dette spørsmålet – at det at en bedrift tar på seg den viktig oppgave det er å knytte til seg lærlinger, ikke skal være en konkurranseulempe i kampen om å få offentlige oppdrag. Regjeringen gikk ikke inn for en slik klausul, som nevnt i et tidligere svar. Vi mente dette kunne løses gjennom tilskuddsordninger og andre virkemidler vi bruker for å gjøre det attraktivt å ha lærlinger. Stortinget ønsket at vi skulle få forskrifter som også ivaretar disse hensynene. Det arbeider vi med nå, og det vil selvsagt bli kjent hvordan Regjeringen takler dette spørsmålet.

Ellers vil jeg understreke at det andre viktige hensynet, miljøhensynet, allerede er tatt direkte inn i loven. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Taletiden er omme.

Da går vi over til neste hovedspørsmål.

Rita Tveiten (A): Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren.

I havbruksmiljøet den siste tida har det vore drøfta at fôrkvotane for laksenæringa kjem til å verta reduserte, og eg har eit par spørsmål i tilknyting til det.

I kor stor grad trur fiskeriministeren at norsk oppdrettsnæring kan tåla endringar i rammevilkåra, som denne saka ber bod om? Og i kor stor grad meiner fiskeriministeren at norske lakseoppdrettarar skal ta ansvar for prisutviklinga for laks på verdsmarknaden? Det er eit stort problem at det ikkje er nok marknader, og at det ikkje vert utvikla gode nok marknader for norsk laks. Kva gjer fiskeriministeren med det?

Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder utvikling av markeder, er det sjølsagt næringen sjøl som i første rekke har ansvaret for det. Gjennom lovverket – eksportlovgivningen – er det gitt næringen anledning til å innkreve en eksportavgift. I forbindelse med den lakseavtalen som er inngått både mellom næringen og EU og mellom Den norske regjering og EU, er det faktisk anledning til å innkreve 3 pst. av verdien av eksporten til EU-markedet til bruk i markedsføringen for å øke markedsandelen på EU-markedet.

Når det så gjelder fôrkvotene, er dette en del av det reguleringsansvaret som Regjeringen har overfor næringen, for å tilpasse den norske produksjonen til eksporten til EU-markedet. I 1998 ble fôrkvotene for inneværende år økt med 10 pst., med bakgrunn i de opplysninger som kom fra næringen om hvor mye fisk som stod i sjøen, forventet vekst i 1999, og likedan forventet utvikling i markedet.

Allerede på det nåværende tidspunkt i 1999 viser det seg at de rapportene som kom inn i fjor, ikke var helt fyllestgjørende. Vekstpotensialet for den fisken som stod i sjøen, var langt større, problemene i markedene har også tårnet seg opp, slik at det var betydelige grupperinger innenfor oppdrettsnæringen som bad departementet foreta en betydelig reduksjon i de økninger som ble lagt inn i fôrkvotene. Departementet har med bakgrunn i det og etter en total vurdering av situasjonen redusert veksten i fôrkvotene fra 1998 til 1999, fra 10 pst. til 4,5-5 pst.

Rita Tveiten (A): Fiskeriministeren peikte på at problema har tårna seg opp, og det har han jo rett i, ikkje minst fordi det viser seg at det er vanskeleg for mange norske lakseeksportørar å få selt laksen til over minstepris.

Og mitt spørsmål vert då: Kva kan næringa rekna med av støtte frå fiskeriministeren i kravet om at den inngåtte lakseavtalen med EU vert overvaka, slik at alle verkeleg må halda seg til minsteprisen? Er det slik å forstå at denne viktige næringa for Noreg er så pass lite interessant for ministeren at han ikkje ynskjer å bistå næringa?

Statsråd Peter Angelsen: Det må være en helt feil slutning. Fra departementets side er vi i kontinuerlig arbeid, gjennom vår delegasjon i Brussel, med å hjelpe næringen i de problemene enkeltbedrifter møter på grunn av at de ikke fullt ut greier å holde seg til minsteprisen.

Det er kommet en del påstander om at det foregår et salg utenfor systemet som er medvirkende til den situasjonen som er oppstått. Og la meg bare si det slik: Vi har gjennom forskrift innskjerpet reglene og økt muligheten til å ramme de aktørene som man oppdager foretar undersalg. Men det er også en passus i lakseavtalen som gjør at eksportører over perioden – altså kvartalet – kan selge med en viss prosent under minsteprisen, men at de må holde gjennomsnittet på minsteprisen. Det kan ved utgangen av kvartalet vise seg at enkelte av eksportørene ikke er i stand til å løfte prisen høyt nok opp, og dermed kommer de i problemer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Mimmi Bæivi.

Mimmi Bæivi (A): Jeg har følgende tilleggsspørsmål til ministeren: I hvilken grad mener ministeren at reduserte fôrkvoter, med påfølgende slakting, vil kunne påvirke markedsprisen på laks? Vil ikke økt slakting føre til mer fisk i markedet og ha motsatt effekt?

Statsråd Peter Angelsen: Næringen har sjøl et ansvar for å opprettholde lakseavtalen. Den enkelte eksportør har inngått private avtaler med EU-kommisjonen når det gjelder forholdet knyttet til minstepris, så det er ikke et ansvar for departementet. Departementet har et ansvar for å regulere næringen totalt sett, slik at den totale produksjonen er i balanse med det som markedet kan ta.

Når det så gjelder konsekvensene av en nedsatt fôrkvote, går det sjølsagt an å fôre fisken mindre, den må ikke nødvendigvis slaktes. Det er stor nivåforskjell i hvor mye fôr en fisk trenger i havet. Mindre fôr gir mindre vekst. Og det blir næringens ansvar å foreta en utslakting som ikke skaper problemer i markedet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg vil herved stille samferdselsminister Odd Einar Dørum følgende spørsmål:

Problemene ved Oslo Lufthavn Gardermoen har lenge vært et tema i pressen. For de av oss som bruker flyplassen hver helg, har problemene ikke minket, snarere tvert imot. Sist helg var det særdeles ille. Fredag drog jeg fra Stortinget kl. 13.00 til Gardermoen og satt der til kl. 22.30 før jeg fikk fly til Trondheim. Hva flypassasjerene sa rundt meg, kan jeg ikke gjenta i denne salen på grunn av språkbruken. På grunn av svakt snøvær var det problemer med brøytingen, kø for avising og kansellerte fly. Dette kan delvis forstås dersom det er værproblemer. Men manglende flymannskap, manglende informasjon og skiftende «gate»-informasjon burde være problemer som for lengst var løst på landets hovedflyplass.

Jeg skal ikke nevne Fornebu, men hva vil samferdselsministeren gjøre med dette? Og hva med arbeidsmiljøet til de ansatte?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Stensaker og jeg har hatt en politisk dialog om dette før, og jeg kan gjerne gjenta, på grunn av de bekymringer han og andre reiser, at jeg har bedt om en evaluering av driftsforholdene ved Gardermoen fra 8. oktober 1998 og fram til utgangen av februar 1999, slik at dette kan inngå i den stortingsmelding som jeg har skrevet til Stortinget om, og som skal komme i mars, hvor vi da ser både på driften på Gardermoen og på situasjonen knyttet til Romeriksporten.

Jeg har én gang vært på flyplassen for å ha fellesmøte med operatørene, flyselskapene og dem som driver flyplassen, for å være sikker på at de samarbeider og for å være sikker på at lederne stikker hodene fram, som alle ledere skal gjøre, enten de sitter politisk eller administrativt. Jeg skal ha et nytt slikt møte tidlig i mars for å forvisse meg om at ting utvikler seg.

Når noe er galt, skal man gjøre det bedre, og jeg har bedt om å få en slik samlet rapport som jeg nå har nevnt i svaret til representanten Stensaker.

Christopher Stensaker (Frp): Jeg takker for svaret, selv om jeg hadde ventet meg noe mer konkret i forhold til løsning av et tilsynelatende varig problem.

Jeg har et tilleggsspørsmål. På de fleste flyplasser skjer avising på betongplasser med oppsamling av avisingsvæske. På Gardermoen skjer det på asfalt, med fare for at den går i oppløsning, og hvor blir det av avisingsvæsken? Hva vil samferdselsministeren gjøre med det?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det foreligger prosedyre for hvordan avisingsvæske skal behandles på Gardermoen. Den kom i en godkjennelse fra SFT til flyplassen, jeg tror det var i oktober i fjor. Etter at det ble kjent for meg den 29. januar i år at det var fare for forurensning av grunnvannet, bad jeg om en umiddelbar rapport hvis det ble bekreftet. Det ble det dessverre den 4. februar. Da bad jeg omgående om en gjennomgang av alle prosedyrer, og da jeg fikk beskjed om at det var mangler ved dem, bad jeg om at prosedyrene ble gjennomgått med sikte på at de skulle være skikkelige for både glykol og acetat. Jeg har også bedt Luftfartsverket engasjere uavhengig kompetanse for å se på denne bruk av prosedyrer ved alle former for avisingsvæske. Jeg vet at det nå er engasjert slik kompetanse.

Det er slik at ansvaret må utøves på alle ledd. En må være sikker på at jobbene blir gjort. Jeg har også vært der og sett på avisingsanlegget og hvordan dette driftes. Dette vil være ett av temaene som jeg tar opp på det møtet jeg har nevnt, på Gardermoen i mars. Det vil også være et viktig tema i den rapporten jeg har bedt om, og som Stortinget vil få, også i mars.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ola Røtvei (A): Jeg vil stille statsråd Angelsen følgende spørsmål:

Jeg viser til representanten Myrvolls spørsmål tidligere angående slokte fyr og lykter. I budsjettet for 1999 uttrykte departementet i forbindelse med gjennomgangen av statusen for fyrtjenesten at det dårlige vedlikeholdet etter hvert kunne true påliteligheten av fyr, lykter og lanterner, og tilsvarende at deler av merkesystemet langs kysten er i sterkt forfall.

I forbindelse med budsjettbehandlingen sa en enstemmig samferdselskomite at dette var meget alvorlig. Komiteen bad derfor om at departementet så snart som mulig la til rette for at det ble foretatt en gjennomgang av kvaliteten av fyrtjenesten, gjerne ved bruk av eksternt fagmiljø, og at dette ble lagt fram for Stortinget senest i budsjettet for år 2000. Hva har statsråden gjort i sakens anledning?

Statsråd Peter Angelsen: Vi har hatt møter med Kystverket hvor vi har gått gjennom situasjonen og bedt Kystverket fremme en plan for hvordan man kan få tatt igjen etterslepet på vedlikehold av fyrinstallasjoner som har utviklet seg gjennom mange år. Kystverket har foreløpig beregnet etterslepet til ca. 60 mill. kr, et betydelig beløp i forhold til det totalbudsjett man har til drift av fyrlysene. Vi vil gå gjennom materialet når vi får en fullstendig rapport og forslag fra Kystverket, og se på hvordan vi kan få det inn i budsjettet for år 2000, og hva slags plan som bør legges for å ta igjen etterslepet.

Det som foreløpig er kommet fram fra Kystverket, er at når det gjelder de tekniske sidene ved fyrinstallasjonene, er det selvfølgelig også der et etterslep og et behov for økt vedlikehold og ikke minst fornying. Men det kanskje største etterslepet ligger på det fysiske, det bygningsmessige forhold knyttet til vedlikehold. Så sånn sett kan ikke den driftsmessige sikkerheten graderes nedover på samme måte som etterslepet i vedlikeholdet.

Ola Røtvei (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg finner det tilfredsstillende at merknaden fra komiteen blir fulgt opp, og at han ønsker å ta dette på alvor.

Jeg viser til at Regjeringen har sagt at den vil vise stor vilje til styrking av drift og vedlikehold på vegsiden, og forutsetter at statsråden – som han nå sier –ønsker å følge opp i forhold til trafikksystemene langs kysten. Vil statsråden når man får oversikt over dette, følge det opp i forhold til budsjettet for år 2000, og ikke minst i forhold til Nasjonal transportplan, som Stortinget skal behandle neste år, med rammer for 2002-2005?

Statsråd Peter Angelsen: Når det gjelder det etterslep som er påvist i forhold til vedlikehold, er det en sak som bør få en hurtig oppfølging, og som ikke nødvendigvis må ses i sammenheng med Nasjonal transportplan. Men vi vil selvfølgelig se på den totale sammenheng, og jeg ser for meg at man må foreta en prioritering som går på de tekniske installasjonene for å bedre sikkerheten når det gjelder fyrbelysningen langs kysten. Så får man ta en prioritering av det bygningsmessige i en rekkefølge som man synes er riktig, men slik at man setter vedlikehold knyttet til sikkerheten på kysten i første rekke.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Det har gjennom artikler i pressen vært reist spørsmål om troverdighet ved Kystverkets håndtering av disse spørsmålene. Komiteen har i sin merknad antydet at man gjerne kunne se på muligheten for å bruke eksterne fagmiljøer til å gå inn og foreta en gjennomgang av kvaliteten av fyrtjenesten. En slik bruk av eksterne fagmiljøer vil gi en mulighet for å få verifisert tilstanden og også være en form for revisjon i forhold til det arbeidet som foregår internt i etaten. Har statsråden vurdert denne muligheten for også å gjøre bruk av eksterne miljøer, f.eks. av typen Veritas?

Statsråd Peter Angelsen: La meg bare understreke at de konkrete sakene som har vært oppe i media i det siste, er av relativt gammel dato. I de gjennomgangene vi har hatt med Kystverket, synes vi at hele problemstillingen rundt sikkerheten for drift av fyr er på et riktig spor. Vi har ingen grunn til å tvile på Kystverkets troverdighet eller evne til å gjøre noe med saken. Jeg tror man må knytte de problemene som her har oppstått, til manglende budsjettmessig oppfølging gjennom tidligere år fra regjering og storting. Det kan vanskelig lastes Kystverket at det ikke har vært nok penger til å foreta nødvendig vedlikehold. Den gjennomgangen vi har hatt så langt, gir ingen grunn til å ha mistillit til at Kystverket er i stand til å løse sine oppgaver når bare midlene er til stede til det. Jeg vil selvfølgelig også vurdere spørsmålet som Schjøtt-Pedersen reiser, om å trekke inn Det Norske Veritas.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ellen Gjerpe Hansen (H): Jeg har et spørsmål til statsråd Dørum.

Næringskomiteen har avgitt sin innstilling i saken om etterbruk av arealene på Fornebu. Flertallet går inn for en meget rask utbygging og etablering av et kunnskaps- og IT-senter. Vi vet at dette vil kreve store investeringer også når det gjelder samferdsel.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Er planene for utbygging og et kunnskaps- og IT-senter på Fornebu samkjørt med utbyggingsplanene for vei og bane i dette området?

Statsråd Odd Einar Dørum: I det forslaget Regjeringen har lagt fram, er det samkjørt. Det er samkjørt på den måten at Regjeringen, som kjent, har lagt opp til en anbudsrunde på tomter som tidsmessig vil komme etter behandlingen av kommunedelplanen, og som igjen vil komme etter konsekvensutredningen for banesystemer. Skulle Stortinget velge en annen tidsplan, må man i hvert fall være helt sikker på hvilke konsekvenser det har. Den opplysningen som er gitt av næringsministeren, som jeg kan bekrefte i dag, er at det nå arbeides for fullt med en konsekvensutredning for banebetjeningen av Fornebu, fordi en ikke kan se transportsystemene uavhengig av arealbruken og intensiteten i bruk av areal. I den konsekvensutredningen er det etter krav bl.a. fra Statens vegvesen og Oslo kommune tatt med en utredning av jernbane. Disse tiltakene siles, som det heter, for første gang i disse dager. Så skal man da regne med å få denne på bordet i mai/juni – eller mer presist tidligst mai/juni – og så vil dette gå inn i kommunedelplan II for Bærum. Dette er forhold som Stortinget er kjent med, disse planene er Stortinget kjent med, og jeg vil vel anta at Stortinget er interessert i å ha det som kommer ut av disse konsekvensutredningene, på bordet.

Det er jo slik at når man bygger ut et stort område, så henger samferdselsinfrastrukturen sammen med dette. For å si det kort: Ting henger sammen, selv om en av og til kanskje skulle ønske at de ikke gjorde det.

Ellen Gjerpe Hansen (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg oppfatter at det hefter en del usikkerhet fortsatt ved investeringsbehovene i forbindelse med Fornebu. Spørsmålet blir: Kan statsråden si noe om størrelsen på samferdselsinvesteringene? Kan statsråden si noe om en tidshorisont for gjennomføring av infrastrukturutbyggingen? Og er det mulig å si noe om hva dette kan bety for øvrige samferdselsprosjekter i Oslo-området, for ikke å si resten av landet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten stiller en rekke spørsmål som det er helt umulig for meg å svare på nå, for det første fordi en del av størrelsene er knyttet til planer som er vedtatt, men hvor det ikke er budsjettpenger. Noe av det ligger i Norsk veg- og vegtrafikkplan, hvor den såkalte vestkorridoren er ønsket, men bare ligger inne, så vidt jeg vet, med 600 mill. kr. Den billigste utgaven av vestkorridoren, altså E18 under lokk fra Frognerstranda til Høvik, koster 3 milliarder kr, tilknyttende systemer 2-3 milliarder kr, dobbeltsporet Skøyen–Asker, som Stortinget har bedt om å få en egen forsert behandling av, koster et sted mellom 4 og 8 milliarder kr, avhengig av alternativer. I tillegg til dette har man den selvstendige baneutredningen mot Fornebu, som jeg nettopp har gjort rede for henger sammen med konsekvensutredningen, og som er et arbeid som pågår. Det er min plikt som samferdselsminister i hvert fall å gjøre det jeg kan for at Stortinget skal være kjent med størrelsene. Så er Stortinget selvfølgelig helt suverent til å foreta vurderinger. Men jeg har som oppgave å sørge for at ting kommer fram, og de beste svarene jeg kan gi på dette, kan jeg ikke gi før konsekvensutredningen ligger på bordet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Johnsen.

Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Samferdselsbudsjettet ble veldig barbert ved budsjettbehandlingen i Stortinget. Dette fikk store deler av landet lide for. I Oslo-området har man hatt kraftig utbygging på veisektoren, ikke minst mot Gardermoen, og det vil nå bli ganske betydelige beløp i forbindelse med Fornebu.

Tror samferdselsministeren at det samferdselsbudsjettet vi går i møte neste gang, er like stramt og gjerne dårligere for Distrikts-Norge enn det vi opplevde nå?

Statsråd Odd Einar Dørum: Statsråder skal ikke tro, de skal vite, og de skal stå inne for det de vet. Så jeg akter ikke å tro noe som helst om det budsjettet som ikke er behandlet. Det jeg kan si, er at vi pr. i dag med det budsjettet som er behandlet for i år, ligger etter når det gjelder budsjettpenger i forhold til planpenger. Blant annet i Oslo-området på Oslo-pakke I, som er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten, er det nå utelukkende bompenger inne til å drive fram riksveiprosjektene. Det betyr at staten puffer sin andel av bompengepakken foran seg, og den kommer selvfølgelig tilbake som et krav senere i planperioden for at bompengeavtalen skal holdes.

Hva man ellers vil bevilge penger til – det skjer jo i de årlige budsjett. Men jeg kan si at pr. i dag ligger bevilgningene pr. budsjett etter, pluss at vi generelt har det slik at vi av statsfinansielle grunner – som startet under arbeiderpartiregjeringen, og som min regjering har videreført – bremser opp en del prosjekt på en slik måte at de direkte er ulønnsomme. Vi puffer for øyeblikket 800 mill. kr foran oss i ekstrakostnader på veiprosjekt bl.a., fordi vi ikke har hatt tilstrekkelige budsjettrammer. Dette er de nakne fakta.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Torstein Rudihagen (A): Spørsmålet mitt går til næringsministeren.

«Varsellampene blinker», er eit uttrykk som òg har vore brukt ein god del i politisk samanheng. Ikkje minst var det jamleg brukt av vår tidlegare finansminister i arbeidarpartiregjeringa for å illustrere behovet for ein økonomisk stram politikk, utan at det kanskje førte til noka felles innsikt her i Stortinget.

Vi har nå i lang tid òg brukt uttrykket «varsellampene blinker» i forhold til dei utfordringane som norsk næringsliv står framfor når det gjeld dei prognosane for arbeidsløyse som etter kvart ligg føre.

Nå ser vi at fleire av landets største selskap og hjørnesteinsbedrifter, rundt omkring på kysten særleg, har varsla nedbemanning og permitteringar. Dagens Næringsliv på laurdag prata om 40 000 som kunne miste jobben.

Eg er klar over at næringsministeren var innom temaet i eit svar til representanten Røsjorde tidlegare i dag, men mitt spørsmål, som eg likevel føler behov for, er: Kva slags ansvar ser næringsministeren at han har som næringsminister i denne samanhengen? Og har næringsministeren og Regjeringa nå ein offensiv politikk og tiltak for å møte dette?

Statsråd Lars Sponheim: Regjeringen har et ansvar, og næringsministeren har et ansvar, for å gjøre det som står i nasjonal politikks makt for å møte en utvikling, hvis situasjonen skulle bli slik som kanskje varsellampene tyder på. La meg også understreke innledningsvis til representanten Rudihagen nødvendigheten av en stram finanspolitikk i denne situasjonen. Vi har nettopp fått høre sentralbanksjefens tale, hvor han sier at vi for inneværende år – med det første statsbudsjett som denne regjering står alene ansvarlig for å utarbeide – har en finanspolitikk som er vel tilpasset den økonomiske situasjonen. Det var den ikke i de tre forutgående årene, som også tidligere finansministre fra Arbeiderpartiet ledet an i. Det synes jeg er viktig å få fram. Men nå har vi en finanspolitikk som er tilpasset den situasjonen.

Det er, som jeg sa i et tidligere svar, ikke noe i makrotallene akkurat nå gjennom denne vinteren som tyder på at vi har noen økende arbeidsledighet – tvert imot har tallene holdt seg kanskje overraskende lave. Jeg husker en spontanspørretime, den siste før jul, hvor dette var et sentralt tema, og jeg måtte svare på mange angrep fra Arbeiderpartiet som gikk på at det var varslet en veldig rask økning i disse tallene. Pr. februar har vi ikke sett det – snarere tvert imot. Men også jeg ser at her lyser det varsellamper innenfor bestemte bedrifter og bransjer, dels fordi vi har fått konsekvensen av oljeprisen så dramatisk, ikke bare innenfor oljesektoren spesielt, men for den industrien som lever av oljevirksomhet som marked, som jeg har sagt tidligere. Dels er vi inne i en situasjon i hele verdens næringsliv, om jeg skal få bruke et så stort ord, hvor man åpenbart driver og omgrupperer, tenker annerledes, ruster seg for den globale konkurransen, som nå skjerpes veldig, hvor bedrifter selger ut deler av sin virksomhet for å kunne bli større på smalere områder. Det er en utvikling som går over hele verden, og som også skjer i Norge. Vi har i dag omtrent det samme element av utenlandske investeringer i Norge som andre land har, så på sett og vis står vi omtrent likt med andre land i å ta del i denne utviklingen som den økte globale konkurransen skaper. Men Regjeringen har en politikk for å møte dette, og for de mer spesifikke områdene vil vi komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, men eg føler at vi må gjere noko meir enn politimester Bastian i Kardemomme by, at ein skulle skrive ned og så tenke vel gjennom det før ein gjorde noko som helst. For faktum er at allereie i haust låg det føre nokså klare prognosar for auka arbeidsløyse. Arbeidsdirektoratet førespegla 70 000 ledige i tida framover. I finansdebatten sa likevel finansminister Restad at arbeidsløysa truleg ville gå ned med 0,1 pst. i løpet av 1999 sett i forhold til året før. Arbeidsmarknadstiltaka vart halverte. Spørsmålet mitt til næringsministeren er derfor: Tek Regjeringa dette alvorleg? Eg utfordrar næringsministeren på følgjande: Vil næringsministeren vere med og gjenreise solidaritetsalternativet, og korleis skal han i tilfelle gjere det? Faren er at ein nå òg er litt for seint ute, iallfall på kort sikt, og det neste spørsmålet blir derfor: Vil næringsministeren, sjølv om det ikkje er hans departement sitt ansvar, medverke til å få arbeidsmarknadstiltaka opp på ansvarleg nivå?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er litt forundret over dette spørsmålet. Det er rett at vi hadde en debatt om dette i høst, og det ble varslet, som det ble sagt her, at arbeidsledigheten kom til å eksplodere. Nå har det gått noen måneder, vi har ikke bare kommet oss gjennom høsten, men inn i nyåret, og arbeidsledighetstallene holder seg fortsatt forbausende lave i forhold til de varsellampene vi ser. Det sier noe om at det er en betydelig grad av treghet i arbeidsmarkedet, men vi er faktisk så langt i år langt under de tallene som i nasjonalbudsjettet ble satt for gjennomsnittlig arbeidsledighet for dette året. Det betyr ikke at vi ikke tar problemene alvorlig, det betyr ikke at vi ikke følger dette fortløpende, og vi kommer tilbake i revidert nasjonalbudsjett med å se nærmere på aktuelle tiltak. Vi har gjort noe, ved å fremme et forslag, som ligger til behandling i Rudihagens komite, om å øke verftsstøtten. Det kan være om ikke så stort materielt grunnlag, så iallfall et viktig signal til rederne som kjøper skip.

Solidaritetsalternativet vil bli gjenreist, tror og håper Regjeringen, knyttet til lønnsoppgjøret i vår, ikke minst fordi vi har klart å trekke med oss alle arbeidstakerorganisasjonene og ikke bare én.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren.

I løpet av den tiden jeg har vært her på Stortinget og i samferdselskomiteen, har jeg til stadighet fått meldinger om grove overskridelser på samferdselsprosjekter. Det dukker ennå opp nye store overskridelser. Det verste er ifølge Dagens Næringsliv på mandag dobbeltsporet på Østfoldbanen, der er det en overskridelse på ufattelige 1,2 milliarder kr. Stortinget fikk denne saken i 1986, og ble da forelagt utbyggingskostnader på 300 mill. kr. Den har altså en sluttpris på 1,56 milliarder kr. Hvordan skal vi politikere forholde oss til de tall og beregninger som kommer fra departementet, når det til stadighet forekommer feilberegninger og overskridelser?

Statsråd Odd Einar Dørum: Man skal gjøre det som regjeringen Bondevik bl.a. gjorde da man satte ned den gruppen som har brakt fram disse eksemplene, hvor man har bedt en rekke departementer komme med de groveste eksempler de kunne komme på, for å kunne lære av det. Nå er den saken til behandling. Rapporten foreligger delvis slik som representanten sier det, og den vil selvfølgelig bli gjennomgått. Men noe har jo skjedd. Det ble vedtatt meget strenge retningslinjer for veiutbygging i budsjettet for 1998, det er også trukket opp strenge retningslinjer for jernbaneutbygging, slik at fra nå av er det stilt strenge krav til hva slags kostnadsavvik det skal være, og det er stilt strenge krav til planleggingsforutsetninger før et prosjekt fremmes. Men de kravene forelå ikke med samme strenghetsgrad i den tidsperioden representanten tar opp. Når man tar dette fram, er det for aldri å hvile – idet man skal stadig lære noe nytt og se om man kan finne ut av prosjekter som sprekker, enten de sprekker på samferdsel eller statsbygg – på Rikshospitalet eller hvor det måtte være. Man plikter å forvalte pengene på en bra måte, og på samferdselssektoren har det skjedd en vesentlig oppstramming og opprydding. Derfor har Stortinget fått bl.a. en rekke samferdselsprosjekter om igjen, bl.a. i statsbudsjettet for i år, og det kjenner jo også representanten Nistad til. Men ofte er det slik at Stortinget på tross av kunnskap om betydelige overskridelser sier: Fortsett! Et eksempel på det er Drammenspakka. Men Stortingets vilje er lov, og da fortsetter det selv om kostnadene er betydelige.

Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg takker for svaret. Jeg er veldig fornøyd med at det vil bli en oppstramming, og håper at det vil bli det. Men i hvilken grad rammer de overskridelsene som er nå, de andre prosjektene som er planlagt? Blir det tatt penger fra andre prosjekter for å fullføre disse prosjektene som det nå er overskridelser på? Hvis det blir gjort på den måten, blir da pengene beregnet som et lån og tilbakeført til de andre prosjektene? Vil de planlagte andre prosjektene bare bli utsatt i tid, eller vil de kanskje overhodet ikke bli fullført eller påbegynt?

Statsråd Odd Einar Dørum: Dette jernbaneprosjektet ligger langt tilbake i tid, og det er gjort opp. De prosjektene vi har nå, holder så vidt jeg husker i farten, stort sett rammene. Hvis de ikke gjør det, går det ut over andre prosjekter ved at det forsinker dem. Det får Stortinget beskjed om i hver eneste enkeltsak eller i budsjettproposisjonene.

På veisiden er det slik at når kostnadene øker, som f.eks. når det gjelder Drammenspakka og Trekantsambandet i Hordaland, går det ut over andre prosjekter. Det sprer seg på den måten at andre prosjekter blir satt senere i gang. Noe av det jeg ser på nå, er hvordan man f.eks. ved bompengeavtaler kan gardere seg mot at staten alltid skal bære kostnadene hvis sprekken er større enn 10 pst. Trekantsambandet i Sunnhordland er et eksempel på det. Det har fått meg til å se på om vi kan få til en helt annen risikofordeling.

Men det er slik på samferdselssektoren, i motsetning til på mange andre sektorer, at dette sprer seg og rammer andre tiltak. Av og til skulle jeg – et lite hjertesukk – ha ønsket at man kunne få de ekstrabevilgningene som andre sektorer får, men slik er livet. Det er hardt og ubarmhjertig, og du har bare de pengene du har.

Presidenten: Statsråd Dørum har også bedt om å få ordet til å korrigere en opplysning som han gav i et tidligere svar.

Statsråd Odd Einar Dørum: Freud spilte meg et puss, for jeg kom til å si at dobbeltsporet ble litt billigere enn den billigste varianten. Jeg sa at det ville koste mellom 4 og 8 milliarder kr. Det billigste er dessverre bare på 5,5 milliarder kr. Det var nok min kjærlighet til jernbanen som fikk meg til å gi en informasjon som var i mildeste laget.

Presidenten: Det var på svaret til Gjerpe Hansen.

Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.