Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«Kulturdepartementet har vendt tommelen
ned for støtte til «Gråtassprosjektet».
Dette resulterer i blant annet færre produserte filmepisoder
og reduserte muligheter for salg til utlandet.
Kan statsråden tenke seg å revurdere
sitt avslag slik at denne populære barne- og ungdomsserien
får bedre økonomiske vilkår, og at man
også ser på lovverket, blant annet med tanke på sponsing,
for å få ned kostnadene?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdepartementet disponerer ikke selv midler
til produksjon av film. Departementet har delegert samtlige støtteordninger
til sine underliggende institusjoner. Dagens støtteordninger
på filmområdet er først og fremst rettet
mot produksjoner ment for visning på kino. Det gis ikke
støtte til prosjekter som faller inn under fjernsynsselskapenes
ordinære virksomhet. Produksjon av fjernsynsserier faller utenfor
de etablerte støtteordningene. Fantasifabrikken har søkt
om støtte til produksjon hos departementets støtteforvaltere
og fått avslag hos samtlige.
Representanten Bredvold hevder at et avslag
fra departementet vil føre til reduserte muligheter for
salg til utlandet. Den vanligste form for finansiering av produksjoner
for fjernsyn er enten forhåndssalg av visningsrettigheter
til programmet til et fjernsynsselskap, eller en avtale om samproduksjon
med et fjernsynsselskap eller en annen produsent mot samfinansiering
av produksjonen. Jeg kan ikke se at manglende statlig støtte
til prosjektet skulle gjøre produksjonen mindre attraktiv
for utenlandske fjernsynsselskap.
Når det gjelder spørsmålet
om å revurdere lovverket, særlig når
det gjelder reglene for sponsing av barneprogrammer, vil jeg vise
til det svar jeg gav til representanten Rui i spørretimen
i april i fjor om nettopp ordninger for støtte til barneprogrammer
produsert på video og regelverket for sponsing av fjernsynsprogrammer
for barn og ungdom.
Jeg viste her til at forskriftene til kringkastingsloven fastsetter
at barne- og ungdomsprogrammer ikke kan sponses av virksomheter
som har som formål å drive næringsvirksomhet.
Dette er i samsvar med Regjeringens politikk. Det hevdes at reglene
gjør det vanskeligere å finansiere produksjon
av barne- og ungdomsprogrammer for fjernsyn. Jeg vil imidlertid
understreke at formålet med denne begrensningen er å skjerme
barn og ungdom mot kommersiell påvirkning. Regjeringen
ser det som viktig å opprettholde dette prinsippet og finner
det ikke aktuelt å endre dagens regelverk for sponsing
av programmer for barn og ungdom. Jeg viser til at forbudet ikke
er absolutt. Frivillige organisasjoner og andre som ikke primært
driver næringsvirksomhet, vil kunne sponse programmer for
barn og ungdom.
Gunnar Breimo hadde
her overtatt presidentplassen.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
selv om det var negativt når det gjelder selve innholdet.
Barnefilmen «Gråtass» er
en serie som på en meget god måte ivaretar norske
tradisjoner og norsk kultur – den viser livet på en
bondegård, dens virksomhet, gleder og farer. Serien ivaretar
ikke bare barns interesser, men også hele familiens interesser.
Det er utført målinger som bl.a. viser at i aldersgruppen
14-25 år er «Gråtass» nummer
fem av de programmene som er mest sett.
Når man tar i betraktning den forholdsvis
minimale støtten dette prosjektet trenger, og samtidig
ser på de store pengeoverføringer enkelte norske
filmer får – og som kun blir sett av en håndfull
mennesker – kan man lure på hvilke vurderinger
som ligger bak.
Ser ikke statsråden at dette vil være
en svært god investering med hensyn til spesielt barn og
unge? I motsetning til mye annen produksjon, med helt andre tendenser, med
slåsskjemper og utenomjordiske vesener og skrik og skrål,
vil «Gråtass» bli et alternativ med ro
rundt seg. Man blir dessuten underholdt samtidig som man lærer.
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har tidligere gjennom spørsmål
i spørretimen blitt konfrontert med «Gråtass»-fenomenet
og den gamle «Ferguson»-figuren. Jeg har etter
det hatt anledning til å se på programmet og kan
for så vidt være enig i at dette er positivt.
Selvfølgelig er det fint om den typen produksjoner kan
støttes. Nå er det imidlertid slik at de institusjoner
som ligger under Kulturdepartementet, har avslått søknaden.
Vi har en søknad liggende, men det
er et kjent faktum at vi fra Kulturdepartementets side ikke har
spesielle midler til å støtte denne typen prosjekter.
Vi vil oversende den til et par andre departementer, men slik jeg
ser det, er de støtteordningene som vi har for produksjon
av programmer for barn og unge, ganske omfattende og gode. Når
man i de institusjonene ikke finner rom for «Gråtass»,
må jeg ta det til etterretning.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg kan ellers nevne at hadde serien blitt
innspilt av utenlandske firmaer, ville ikke de strenge norske sponsorreglene
vært en bremsekloss.
Ellers er det søkt på fire
områder, alle med avslag, nemlig Norsk Kassettavgiftsfond
fire ganger, Norsk Filminstitutt, AV-fondet hvor det var krav om
distribusjon til kino, dvs. film, og Nordisk Film- og TV-fond – med
avslag der også.
Ellers må jeg bemerke at NRKs takstpris
pr. minutts sendetid er for lav. Kan statsråden tenke
seg å øke denne?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er nok riktig som Bredvold redegjorde
for, at støtte til dette prosjektet er avvist i en rekke
institusjoner.
Når det gjelder sponsorreglene, er
det slik, som jeg nevnte i mitt første svar, at vi ikke ønsker
at de som er direkte knyttet til næringsvirksomhet, skal
sponse denne type programmer. Det er spesielt for å forhindre
at man får en kommersiell påvirkning. Men dette
forbudet er ikke absolutt, og bl.a. når det gjelder frivillige
organisasjoner, kan man se på andre ordninger.
Når det gjelder reglene for takstpris
som NRK bruker, og som Bredvold spurte om avslutningsvis, har jeg
ikke mulighet til å redegjøre for det her, fordi
jeg kjenner ikke detaljene. Men jeg ser det slik at med den AS-modellen til
NRK, er det veldig vanskelig for oss som generalforsamling å skulle
ta opp et slikt spørsmål. Det må vi
overlate til AS-et og styret for AS-et.