Signe Øye (A): Jeg må få lov til å stille
følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren,
som vil bli besvart av samferdselsministeren:
«Stortingets kutt i arbeidsmarkedstiltakene
gjør det umulig å skaffe nok arbeidskraft til
sykehjem, skoler og skolefritidsordninger i Oslo, mener både
fylkesarbeidssjefen og byråden for eldre og bydelene. Samtidig
har Oslo en betydelig uutnyttet arbeidskraftressurs blant langtidsledige
innvandrere. Disse trenger språkkurs og noe opplæring
for å kunne fylle de ledige stillingene.
Hva vil statsråden gjøre
med dette problemet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Innenfor tildelte rammer prioriterer arbeidsmarkedsetaten
i Oslo og Akershus tiltaksmidler til AMO-kurs rettet mot delarbeidsmarkeder
hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft og mange
ledige stillinger. Dette innebærer bl.a. at kurs innen
pleie og omsorg og pleieassistentkurs gjennomføres denne
våren for å kunne fylle ledige stillinger i bydelene
i Oslo.
Fylkesarbeidskontoret for Oslo og Akershus
og Oslo kommune har inngått samarbeidsavtaler om rekruttering av
vikarer til eldreomsorgen og Oslo-skolene. Fra arbeidsmarkedsetatens
side legges det vekt på at rekrutteringsavtalene vil gjøre
det mulig å få formidlet utsatte arbeidssøkergrupper
til ledige stillinger i bydelene.
Arbeidsmarkedsetaten bistår Oslo kommune
i rekrutteringen av utenlandske sykepleiere. For 1999 tar etaten sikte
på å rekruttere 400-500 finske sykepleiere. Denne rekrutteringen
skjer i samarbeid med den finske arbeidsmarkedsetaten.
Når det gjelder Oslo kommunes behov
for hjelpepleiere og pleieassistenter, søker arbeidsmarkedsetaten å bidra
til å dekke dette gjennom ordinær rekrutteringsbistand.
Dette kommer i tillegg til satsingen på vikarformidlinger
overfor bydelenes eldreomsorg, både hjemmebasert omsorg
og institusjonsomsorg.
For å dekke bydelenes behov for arbeidskraft
på en god måte har etaten i Oslo og Akershus opprettet
et eget team for å betjene vikarbehovene. Fra 1. januar
1999 har dette teamet formidlet 404 vikarer til bydelene. Av disse vikarene
er det 246 fremmedspråklige arbeidssøkere. Etter
etatens vurdering er vikariater en god inngangsport til arbeidslivet
for arbeidssøkere som har problemer med å skaffe
seg arbeid.
Før etaten formidler de fremmedspråklige
arbeidssøkerne til bydelene, blir det gjennomført
avklaring og språktesting. Det blir også gjennomført
opplæringsvirksomhet i form av AMO-kurs for å kvalifisere
innvandrere for ledige jobber i Oslo.
Ved utgangen av januar 1999 var det om lag
7 800 helt ledige i Oslo, herav om lag 2 500 fremmedspråklige. Blant
de helt ledige fremmedspråklige var 730 langtidsledige.
Videre var det om lag 1 150 deltakere på ordinære
arbeidsmarkedstiltak i Oslo ved utgangen av januar 1999. Av disse
var om lag 650 fremmedspråklige. Dette innebærer
at mer enn 50 pst. av ressursene til ordinære arbeidsmarkedstiltak
i Oslo går til fremmedspråklige arbeidssøkere.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var en grei oppramsing av det som skjer
i Oslo. Det skulle bare mangle at det ikke skjer noe, men det som skjer,
er altfor lite. Det er problemet. Når det er så mange langtidsledige
i Oslo, og så mange av disse er innvandrere, burde Regjeringen
ha et helt annet perspektiv og helt andre tall å vise til
enn det som statsråden nå kom med.
Vi vet at det er veldig lite som skal til for
at de innvandrerne som nå er langtidsledige, kan komme
inn i de ledige jobbene her i Oslo. Jeg kan ikke forstå at
det ikke er vilje i Regjeringen til å gi et lite løft
slik at de kommer inn i disse ledige stillingene.
Jeg vil spørre statsråden:
Mener statsråden at dette er Regjeringens ansvar, eller
er det Oslo kommunes ansvar?
Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidsmarkedsetaten er Regjeringens ansvar.
Men det å få til gode løsninger når
det gjelder kommunale jobber, skjer i et samarbeid mellom statlig
og kommunal virksomhet. Slik må det være. Det
redegjorde jeg for i mitt svar. Jeg gjorde det bl.a. klart at av
404 vikarer er 246 fremmedspråklige, og av 1 150
deltakere på arbeidsmarkedstiltak er 650 fremmedspråklige.
Det betyr at oppmerksomheten rettes mot denne gruppen.
Så vil jeg gjerne tilføye
at jeg har jobbet med fremmedspråklige noen år
før jeg ble statsråd. Jeg skulle ønske
at det alltid var så lett å få noe på plass.
Men dessverre har vi i Norge eksempler på godt kvalifiserte
arbeidssøkere med en litt annen hudfarge enn min og et
annet navn enn mitt som ikke får jobb selv om de er meget kompetente.
Der er derfor Regjeringen har fulgt opp et stortingsvedtak om å få opprettet
et senter som skal bekjempe diskriminering, slik at vi kan være
sikre på at folk med kompetanse i hvert fall får
en jobb. Noe av det mest uverdige ved det norske samfunnet i dag
er at meget kompetente innvandrere ikke får jobb fordi
de har galt navn og gal hudfarge.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsrådens fortid er ikke ukjent
for meg, at han har vært leder for Kontaktutvalget mellom
innvandrere og norske myndigheter. Derfor hadde jeg kanskje forventet
at selv om det ikke var den riktige statsråden jeg stilte
spørsmålet til, ville statsråden hatt
et større engasjement og kanskje noe mer positivt å komme
med enn det svaret han nå gav.
Vi vet jo at det ikke er gratis å ha
langtidsledige. Vi må bruke penger på arbeidsledighetstrygd,
og kommunen må bruke penger på sosialhjelp, så pengene
renner ut uansett. Derfor blir det et paradoks at man ikke kan gi
litt mer når det gjelder arbeidsmarkedstiltak eller andre
tiltak, slik at de kvalifiseres til de ledige jobbene. Vi vet også at
dersom man går ledig over lang tid – det gjelder innvandrere
som nordmenn – vil man havne på uføretrygd.
Da har staten et varig problem i mange tiår framover. Er
det det som er målet for Regjeringen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det engasjementet jeg bærer fram,
er selvfølgelig det samme som administrasjonsministerens.
Jeg er selvfølgelig klar over ledigheten blant mange fremmedspråklige
og vet også at vi mangler arbeidskraft i Norge. Derfor
har jo også administrasjonsministeren fremmet den politikken
som jeg beskrev i sted. Regjeringen ønsker selvfølgelig å ha
alle ledige hender i bruk, for å bruke et slagord som gjerne
hører et annet parti til enn det jeg gjør, men
som jeg like fullt synes er godt, og det er helt klart at vi ønsker å gjøre
det vi kan med dette. Av og til går ting sent. Det betyr
ikke at vi ikke har engasjementet. Og når jeg markerte
så sterkt som jeg gjorde at det ofte var slik at folk ikke
fikk jobb når de var kompetente, var det nettopp for å understreke det.
Administrasjonsministeren har også fremmet
initiativ på dette området og har fått
kritikk for det, så jeg tror ikke noen kan si at det er
noe i veien med hennes engasjement eller Regjeringens vilje til å gjøre
noe. Jeg skal likevel ta initiativ til at de synspunktene som er
tatt opp, blir tatt med, slik at man får sett på tiltakene,
spesielt i forhold til denne gruppen.
Kirsti Kolle
Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.