Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til utenriksministeren:
«I forbindelse med kidnappingen av
Abdullah calan har statsministerens uttalelser om at Tyrkia er
en rettsstat, vakt bestyrtelser blant kurderne og andre som har vært
opptatt av Tyrkias stadige brudd på menneskerettigheter.
Hva vil utenriksministeren gjøre for å presse
Tyrkia til å sikre kurderlederen en rettferdig rettssak,
og hvilke initiativ vil utenriksministeren ta for at kurderproblemet kan
få en politisk løsning?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Pågripelsen av kurderlederen Abdullah
calan har skapt stor oppmerksomhet internasjonalt, og i likhet
med en rekke andre land har Norge krevd at calans rettssak må tilfredsstille de
forpliktelsene Tyrkia har påtatt seg, bl.a. i henhold til Europarådets
menneskerettighetskonvensjon. Dette har også statsministeren
bekreftet.
Vi har gjort det klart at vi forventer en rettferdig
og åpen rettergang, at saken blir ført for en
uavhengig domstol som tilfredsstiller kravene til Europarådets
menneskerettighetskonvensjon, og at calan får adgang til
advokatbistand etter eget ønske og rettslig bistand for øvrig.
Vi har også gjentatt Norges prinsipielle holdning til
bruken av dødsstraff. Disse synspunktene har blitt tatt
opp gjennom kontakter på politisk nivå og på embetsmannsnivå.
Jeg vurderer også mulighetene for
at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, kan
bidra positivt i oppfølgingen av calan-saken. Som OSSE-formann
har jeg drøftet spørsmålet med ulike
parter.
Samtidig vil jeg understreke at Norge fordømmer
alle former for terrorisme. På samme måte som
tiltak mot terrorisme må iverksettes under hensyn til internasjonale rettsstatsprinsipper
og demokratiske normer, må politiske krav fremmes gjennom
politiske kanaler, ikke ved bruk av vold. Den eneste veien til
en fredelig løsning på konflikten mellom tyrkere
og kurdere er gjennom dialog. En bedring av de sosiale og økonomiske
forholdene vil stå sentralt i denne sammenheng, og Norge
vil sammen med andre land fortsatt oppfordre til en slik dialog.
Statsministeren har i en tidligere samtale
med Tyrkias nåværende statsminister Bülent
Ecevit tatt opp menneskerettighetssituasjonen i landet og fremhevet
betydningen av at Tyrkia etterlever sine internasjonale forpliktelser
på dette området, spesielt når det gjelder
forholdet til den kurdiske minoritetsbefolkningen.
Norge har gjentatte ganger tatt opp kurdernes
situasjon med tyrkiske myndigheter. Vi har krevd respekt for kurdernes
kulturelle rettigheter og identitet, i tråd med de forpliktelsene
landet har på menneskerettighetsområdet. Kurdernes
rettigheter som minoritet var et hovedtema under menneskerettighetsminister
Hilde Frafjord Johnsons besøk i Tyrkia i fjor høst.
Dette er også et spørsmål som drøftes
i Europarådet.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Det er grunn til å uttrykke dyp bekymring
både over kidnappingen av kurderlederen calan og den videre
behandlingen av han. Dypest sett handler ikke dette om calan,
men det handler om skjebnen til det kurdiske folket. Derfor er
det nå så viktig at Vestens unnfallenhet og svik
mot det kurdiske folket ikke får fortsette. Det var et svik,
mener jeg, da ingen vestlige land ville ta imot calan
eller vurdere den fredsplanen han la fram, og heller ikke
ville diskutere den med han.
Men så til rettssaken mot calan:
Verdenssamfunnet vet at calan ikke får en rettferdig
rettergang, og det som har hendt til nå, bekrefter jo akkurat
det. Det er likevel viktig at presset mot Tyrkia fortsetter, i
tråd med det utenriksministeren gjorde rede for, men at
man også går enda lenger. Og da har jeg et spørsmål:
Vil utenriksministeren ta initiativ til å få Tyrkia
til å gå med på at calan blir framstilt
for en internasjonal domstol?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Vi er opptatt av at calan skal få en
rettferdig behandling i forbindelse med rettergangen i Tyrkia, og
jeg kan bekrefte at vi har kontakter, bl.a. gjennom vår
ambassade, hvor vi også drøfter dette med tyrkiske
advokater. Og det er min forståelse, ifølge en
innrapportering fra vår ambassade, at han vil kunne velge
de advokater han selv ønsker. Utenlandske advokater kan
ikke føre saker, men de kan inngå i et forsvarsteam,
og det vil ikke bli lagt noen begrensning på antallet advokater
som inngår i forsvaret. I en sak som pågår
for Ankaras sikkerhetsdomstol mot en kvinnelig advokat, får
hun bistand fra 40 kolleger.
Jeg kan bekrefte at Norge vil følge
opp denne saken og sørge for at vi fokuserer på den
også i den videre fortsettelse, men vi ser ikke for oss
at den skal tas opp for en internasjonal domstol.
Ågot Valle (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg kan opplyse om at det også er
norske advokater som har god kjennskap til både Tyrkia
og til kurderne, som er villige til å reise nedover. Jeg
håper at de da kan få hjelp av den norske stat
til å gjøre det.
Anledningen er også nå inne
til å ta opp kurderspørsmålet på bred
basis for å sikre kurderne elementære rettigheter
som folk. Hvis ikke det gjøres nå, er mange veldig
redd for at volden og terroren får lov til å fortsette.
Og som jeg sa tidligere: Vestens unnfallenhet må i hvert fall
ikke få fortsette. Derfor er det viktig å få satt
dette spørsmålet på den internasjonale
dagsordenen og ikke bare å ta det opp med Tyrkia.
Jeg vil derfor gjerne utfordre utenriksministeren
på om han kan ta et initiativ til å få i
gang en internasjonal uavhengig granskingskommisjon for å etterforske
menneskerettighetskrenkelsene, og om han også vil ta initiativ
til å få i gang en fredskonferanse. Det er jo
helt i tråd med det utenriksministeren sa, at veien til
en fredelig løsning er gjennom dialog.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Valle i at
kurderspørsmålet er alvorlig. Som jeg også viste
til i mitt første svar, har vi fra norsk side tatt dette
opp gjentatte ganger, noe representanten Valle er kjent med. Samtidig
er jeg også enig i at dette er et mye større problem
enn det vi ser i dag, og jeg vil i den forbindelse bl.a. vise til
en artikkel i International Herald Tribune nylig som er meget interessant,
og som peker på både omfanget av problemet og
alvoret i det.
Hvordan vi skal gripe det an, vet jeg ikke
om jeg er beredt til å stå og si i dag, men det
jeg kan forsikre både representanten Valle og Stortinget
for øvrig om, er at vi allerede har tatt initiativ for å se
på dette i en bredere sammenheng. Og jeg vil da eventuelt
kunne komme tilbake til Stortinget, hvis det skulle være ønskelig,
og fortelle litt om hvordan vi vil vurdere dette. Men vi ønsker nå å se
på dette i en bredere sammenheng, og da er det ulike innfallsvinkler
og ulike kanaler som vi vil kunne bruke for å drøfte
kurderspørsmålet i en større sammenheng.