Sissel Dagslet (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til utviklings- og menneskerettighetsministeren:
«Ifølge oppslag i Aftenposten
11. mars 1999 vil sterke krefter i EU at organisasjonen skal fremme
en resolusjon som er kritisk til Kina når FNs menneskerettighetskommisjon
innleder sin sesjon senere denne måneden. Dette skjer med
bakgrunn i at det er sterk misnøye med de resultater som
er oppnådd på menneskerettighetsområdet
i Kina.
Hvilke utenrikspolitiske tiltak akter den norske
regjering å iverksette for å markere at menneskerettighetssituasjonen
i Kina er uakseptabel?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Menneskerettighetssituasjonen i Kina har vært
tatt opp fra norsk side i forbindelse med en rekke besøk
til og fra Kina på politisk nivå de senere år.
Særlig har dette vært tilfellet etter at Norge
i 1993 innledet en løpende menneskerettighetsdialog med
Kina. Dialogen er gradvis utbygd i omfang og dybde, med særlig
fokusering på rettsstatsprinsipper, bl.a. ytringsfrihet
og strafferett. Menneskerettighetssituasjonen i Kina vil også være
et sentralt tema i de konsultasjonene som utenriksministeren vil
ha med den kinesiske utenriksminister når han besøker
Norge neste uke, som ledd i en nordisk rundreise.
Utviklingen når det gjelder menneskerettigheter
i Kina, viser at bildet er sammensatt. På den
positive siden kan det konstateres:
Kina har nå undertegnet de
to sentrale FN-konvensjonene om menneskerettigheter fra 1966.
FNs høykommisær for menneskerettigheter,
Mary Robinson, ble invitert til Kina i fjor høst.
FNs spesialrapportør for tortur er invitert til
Kina i nær fremtid.
I takt med den økonomiske utvikling har den enkelte kineser
nå større frihet til å velge. Akademikere
og representanter for styresmaktene har større takhøyde
for diskusjon, også av politiske spørsmål.
Kinesiske medier er blitt mer pågående, mens stadig
flere kinesere har tilgang til utenlandske TV-sendinger.
Det må antas at denne utviklingen også har
sammenheng med intensivert kritikk i internasjonale fora og bilaterale
menneskerettighetsdialoger.
Men det er også utviklingstrekk, som
representanten var inne på, som gir grunn til uro og bekymring.
Dette gjelder bl.a. arrestasjonene den siste tiden av politiske dissidenter
med idømmelse av lange fengselsstraffer. Dette er da også bakgrunnen
for at spørsmålet om å fremme en kritisk
resolusjon i FNs menneskerettighetskommisjon er kommet opp.
Menneskerettighetssituasjonen i Kina vil selvsagt
bli tatt opp fra norsk side i forbindelse med møtet i den
forestående Menneskerettighetskommisjonen i Genève.
Hvorvidt det vil være formålstjenlig å fremme
en kritisk resolusjon, vil bli drøftet med likesinnede
land, både nå, før og under Menneskerettighetskommisjonens
møte. Her vil flere forhold bli vurdert, bl.a. oppslutningen
om en slik resolusjon. Det vil være svært lite
hensiktsmessig å fremme et forslag til resolusjon om Kina,
som så blir nedstemt.
Sissel Dagslet (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, men
jeg forstår jo nå at Regjeringen ikke har til
hensikt å gå inn og støtte en slik resolusjon,
og at den her vil være svak i sine uttalelser.
Jeg hadde faktisk håpet at Regjeringen
ville markert seg sterkere i synet på bekjempelsen av brudd
på menneskerettighetene i Kina samt tatt initiativ til å fremme eller
støtte en resolusjon med kritikk av Kinas menneskerettighetspolitikk.
Jeg er skuffet over unnfallenheten. Da står ikke Norges
bekjempelsen av brudd på menneskerettighetene til troende.
Jeg sitter dessverre fortsatt igjen med en
følelse av at Regjeringen kan se ut til å være
mer opptatt av miljøvern i Kina enn av å styrke
menneskerettighetene. Jeg håper at statsråden
kan berolige meg med at det ikke er tilfellet.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det kan jeg berolige representanten med. Det
er ikke snakk om unnfallenhet. Hvis representanten hadde vært
til stede under noen av de samtaler som har vært ført
fra norsk side, og også registrert og sammenlignet tekst
på innlegg som har vært fremført fra
norsk side når det gjelder menneskerettighetssituasjonen
i Kina, tror jeg man hadde notert seg at her er det ingen unnfallenhet
fra norsk side. Det vil det heller ikke være på møtet
i Menneskerettighetskommisjonen i Genève, hvor jeg bl.a.
vil holde et åpningsinnlegg, og hvor det vil være
flere anledninger senere til å ta opp menneskerettighetssituasjonen
i Kina.
Det er ikke sagt fra norsk side at man ikke
vil støtte en resolusjon. Det er sagt fra norsk side, som
jeg sa i mitt svar til representanten, at vi er i kontakt med likesinnede land
nå, før og under kommisjonens møte. Vi
vil da vurdere sammen med likesinnede land hvorvidt man ser det som
formålstjenlig og hensiktsmessig å fremme en kritisk
resolusjon. Et av de viktigste poengene der vil selvsagt være
oppslutningen om en slik resolusjon. Det vil være veldig
lite hensiktsmessig å fremme et forslag til en resolusjon
om Kina som så blir nedstemt. Da har man i tilfelle oppnådd – etter
min vurdering – det motsatte av det jeg vil anta representanten
ser som sitt ønske.
Sissel Dagslet (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg føler meg beroliget, og jeg håper
at Regjeringen tar med seg de signalene som her har kommet.
Presidenten: Vi går til spørsmål
22.