Lars Rise (KrF): Jeg vil gjerne få stille utenriksministeren
følgende spørsmål:
«Etter at statsministerene i Pakistan
og India nylig møttes har befolkningen i Kashmir fått
nytt håp når det gjelder løsning av den
femti år gamle konflikten.
Hva vil Norge bidra med for å skape
fred og forsoning i Kashmir?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: India og Pakistan har utkjempet tre kriger
siden uavhengigheten i 1947. To av dem har vært om Kashmir.
Det er jevnlig skuddveksling på begge sider av kontrollinjen
i Jammu/Kashmir. Siden 1990, da konflikten ble intensivert
på nytt, antas det at mer enn 20 000 mennesker
er blitt drept.
India og Pakistan har et særlig ansvar
for å samarbeide om en politisk løsning som både
folkeflertallet i Kashmir og regjeringene i India og Pakistan kan
leve med. Simla-avtalen av 1972, som pålegger partene å komme fram
til en politisk løsning gjennom fredelig dialog, utgjør
et viktig grunnlag for normalisering av situasjonen i regionen.
De to landenes statsministre undertegnet, som
representanten Rise viste til, i februar en felles erklæring
om bl.a. intensivering av forsøkene på å løse
utestående spørsmål, herunder Kashmir-konflikten.
Vi håper at partene vil vise reell forhandlingsvilje når
erklæringen nå skal følges opp.
På linje med en rekke land har Norge
god kontakt med begge parter, bl.a. gjennom bilaterale konsultasjoner. Dersom
partene i konflikten skulle mene at Norge kan yte et positivt bidrag
i denne vanskelige prosessen, vil vi selvsagt vurdere dette.
Lars Rise (KrF): Jeg takker utenriksministeren for svaret.
Jeg tror en utstrakt hånd fra norsk
side vil bli vel mottatt fra begge parter, ut fra den rolle Norge
har spilt i andre konflikter, f.eks. i Midtøsten.
Menneskerettssituasjonen i Kashmir er meget
bekymringsfull. Etter at opposisjonsgrupper i løpet av
de siste år har intensivert sin kamp, har krenkelse av
menneskerettigheter tiltatt. Det er svært alvorlig at 20 000
mennesker er drept i trefninger, men siden 1990 har, ifølge
Amnesty International, mellom 700 og 800 mennesker forsvunnet etter å ha
blitt arrestert av politiet eller militære styrker. Samtidig
vet vi at i den indiskkontrollerte delen av Kashmir stenges organisasjoner
som Røde Kors og Amnesty International ute. Sivile rettigheter,
som rett til politisk organisering, er også krenket.
Hva kan Norge gjøre for å øve
press, slik at humanitære organisasjoner og menneskerettsorganisasjoner
sikres adgang til hele Kashmir, og at sivile rettigheter respekteres?
Og vil Norge ta et initiativ overfor partene og tilby å assistere
i en meglerrolle?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg er enig med representanten Rise i at enhver
utstrakt hånd fra Norge burde hilses velkommen. Nå er
det dessverre ikke alltid slik. Et av problemene i Kashmir-konflikten
er at Pakistan gjerne vil internasjonalisere den, mens
India ikke vil. Og India har nok gjennom de senere år,
bl.a. gjennom den alliansefrie bevegelse, fått bred støtte
for at dette er en konflikt som skal løses etter den nevnte
Simla-avtalen, som begrenser det internasjonale engasjementet noe.
Fra norsk side har vi i bilaterale kontakter
opp gjennom årene stadig nevnt at vi selvsagt er til stede
og kan være behjelpelige. Vi har deltatt i FNs observatørgruppe i
flere år, slik at det er nok ikke noen vansker med at det er
kjent at Norge vil yte et bidrag. Problemet så langt har vært
at India ser på dette som en intern konflikt og derfor ikke ønsker
internasjonal innblanding.
Presidenten: Spørsmål 9 vil
bli besvart senere, etter spørsmål 35.