Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til forsvarsministeren:
«Mat, ammunisjon og bivuakk har alltid
vært viktig for hærens stridsevne, basert på mest
mulig norske leveranser. Forsvaret skal nå produsere sine
uniformer i Østen, sannsynligvis fordi dette er billigere. Forsvaret har
i tillegg til å forsvare landet også et sysselsettingsansvar,
og produksjon av klær og telt til Forsvaret burde vært
ivaretatt av norske leverandører.
Er statsråden tilfreds med at denne
produksjonen skjer i Østen, på bekostning av norske arbeidsplasser
som denne produksjonen kunne ha berget?»
Statsråd Eldbjørg Løwer: I St.prp. nr. 8 for 1997-98, omgrupperingsproposisjonen,
som ble behandlet i Stortinget i desember 1997, redegjorde Forsvarsdepartementet
for en ny ordning for Forsvarets anskaffelser av teko- og skomateriell.
Her fremgår det bl.a. at anskaffelser skjer i henhold til
EØS-avtalens regelverk for offentlige innkjøp. Dette innebærer
at Forsvarsdepartementet legger opp til at anskaffelsene i størst
mulig grad skal skje i åpen internasjonal konkurranse.
For produkter som er uunnværlige for forsvarsformål
i henhold til EØS-avtalens artikkel 123, kan det gjøres
unntak dersom dette ikke påvirker markedet for produkter
som ikke er direkte bestemt for militære formål.
Det regelverk Forsvaret forholder seg til,
tilsier at det tilbud som er mest fordelaktig for staten, skal velges. Dette
vil også ved fremtidige anskaffelser til Forsvaret være
hovedregelen. Økende krav til effektiv ressursutnyttelse tilsier
at Forsvaret velger den eller de leverandører som til lavest
kostnad oppfyller de krav som stilles til materiellet. Jeg kan derfor
ikke iverksette tiltak for å sikre at norske
bedrifter særskilt tildeles kontrakter utover det som regelverket åpner
for. Imidlertid vil jeg legge forholdene til rette for at norske
leverandører, når de er konkurransedyktige, skal
få levere til Forsvaret. Dette gjelder også tekoprodukter.
Hva gjelder produksjon i Østen, er det ikke
slik at Forsvaret i dag anskaffer uniformer som er produsert i dette
området, men jeg vil ikke utelukke at dette kan bli aktuelt
dersom pris og kvalitet tilsier at det vil være mest fordelaktig.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg registrerer jo at nå skal alt ut på anbud,
også de viktigste elementene til Forsvarets og spesielt
Hærens forsvarsevne.
Vi ser i dag en økende konflikt på Balkan.
Viktige elementer som klær, telt, mat og ammunisjon burde
ha vært sikret gjennom selvforsyning, slik at vi ikke i
fremtiden blir avhengig av en forsyningslinje som ved en krigssituasjon
kan bryte sammen. Jeg mener, som jeg sa i mitt første spørsmål,
at dette er noen av de viktigste elementene for Hærens
forsvarsevne. Jeg syns ikke det som statsråden har fortalt,
er betryggende.
Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg har vanskeligheter med å forholde
meg til et regelverk utenom det som har blitt vedtatt i Stortinget,
uten at det er veldig gode grunner for å gjøre
avvik. Og de avvikene som er gjort, og som det var framlegg om i
St.prp. nr. 8 for 1997-98, gjelder fem produkter for norsk industri.
Det gjelder feltbukse, jakke, støvler, splintbeskyttende
vester og stridsvester, også stoffet i stridsvestene. Dette
er blitt akseptert også av andre, men det var en diskusjon
om hvorvidt det i det hele tatt var mulig å unnta noe av
tekoindustriens produkter fra fri utlysning, etter EØS-regelverkets
artikkel 123.
Så det gjøres unntak i dag,
men jeg har ellers til hensikt å forholde meg til regelverket
som Stortinget har vedtatt. Jeg registrerer at representanten Bastesen
ikke syns det er tilstrekkelig, men det er altså min praksis
fremover.