Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til
kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Et utvalg foreslår en total
omlegging av de tekniske fagskolene i Nordland. I stedet for undervisning
i klasserom forslår utvalget en kombinasjon av fjernundervisning,
fellessamlinger og veiledning. Blant annet rammes skipperutdanningen
ved Nordland Fiskerifagskole av denne omleggingen. Høringsfristen
er satt til en uke, og Sjøfartsdirektoratet, som utsteder
sertifikater til skippere, er ikke høringsinstans.
Synes statsråden denne omleggingen
vil gi en forsvarlig skipperutdanning i Nordland?»
Statsråd Jon Lilletun: Eg kjenner ikkje detaljane i det forslaget
som no er på høyring i Nordland fylkeskommune.
Dette er eit utvalsarbeid fylkeskommunen sjølv har initiert
og har ansvar for. Eg kan derfor ikkje uttale meg om denne utvalsinnstillinga
spesielt, men eg kan gje nokre generelle kommentarar.
At fylkeskommunen søkjer utradisjonelle
løysingar på organiseringa av undervisninga, er
i tråd med den utviklinga eg ynskjer når det gjeld å tenkje
nytt om tilrettelegginga av opplæringa. At ein fylkeskommune
nemner opp utval eller komitear for å greie ut korleis
opplæringa kan tilretteleggjast og organiserast for å få eit
best mogleg læringsresultat, er etter mitt syn positivt.
Bruk av m.a. fjernundervisning og IKT gjer at vi i mange høve
kan nå elevar utan at dei treng å reise til sentraliserte
lærestader. Opplæringa må sjølvsagt
leggjast til rette slik at organiseringa og undervisninga er i samsvar
med dei krava som er fastsette i læreplanar, lov- og regelverk,
internasjonale konvensjonar og anna som gjeld for utdanninga.
Når det gjeld høyringsfristen,
synest den noko kort, og det kunne vere naturleg å la Sjøfartsdirektoratet
få uttale seg. Utover det tek eg det som sjølvsagt
at Nordland fylkeskommune vil sjå til at både
nasjonale og internasjonale krav vert fylgde ved ei eventuell omorganisering
av dei tekniske fagskulane i Nordland.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret. Jeg skjønner
at ministeren er positiv til nye metoder og til det som foregår
når det gjelder utvikling.
Norskekysten er en vanskelig og krevende kyst,
med trange farvann, der det kreves både snarrådighet
og sjømannsskap. Statsråden forsvarer læreplanen.
Etter læreplanen ved den forannevnte fiskerifagskole går
bl.a. en stor del av tiden med til å lære å deklamere
dikt. Synes statsråden at diktlesing er et egnet virkemiddel
i en krisesituasjon på norskekysten?
Statsråd Jon Lilletun: Nei, i ein krisesituasjon vil eg nok seie
at eg ser tiltak som ville vere betre eigna enn diktlesing. Eg trur
vel at ein i slike situasjonar brukar ordet på eit vis,
kanskje inne i seg og til ei høgare makt. Men det aleine
er ikkje nok. Ein må sjølvsagt ha kompetanse.
Og som eg sa i mitt svar, føreset eg sjølvsagt
at ein tek på alvor at ein òg skal lære
det praktiske. Det skal skje ved samlingar. Men eg trur at beste
måten innafor alle utdanningsvegar er å få folk
frå lokalmiljøa til å ta utdanning. Det
er desentralisert utdanning. At ein derfor har eit desentralisert
opplegg med nye metodar der ein har IKT og samlingar, trur eg Distrikts-Noreg
og Kyst-Noreg kjem til å tene på på sikt.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen statsråden for svaret,
og konstaterer at han er enig med meg i at det er andre virkemidler
som må tas i bruk enn diktlesing når det står
på i trange farvann. Ja, det er vel enkelte som påkaller
ikke bare de høyere makter, men også underjordiske
makter – om vi skal nevne det.
Men det er urovekkende det som foregår
med de læreplanene som man har fått seg forelagt,
og som blir forandret gang etter gang uten evaluering. Det skal
eksperimenteres, og en skal finne opp hjulet på nytt igjen,
for å si det på en teknisk måte.
Vil statsråden ta et initiativ sammen
med næringen for å evaluere skipperutdanningssystemet
ved fiskerifagskolene for å få en best mulig utdanning
av fiskeskippere, for det er det som er viktig for fiskeflåten
iallfall?
Statsråd Jon Lilletun: Når ei sak er på høyring,
har dei som får saka til høyring, høve
til å uttale seg og gje kloke innspel, der ein tek omsyn
til dei faglege tinga som representanten Bastesen no påpeiker,
som sjølvsagt er viktig å ta vare på,
slik at utdanninga vert best mogleg.
Det å endre veldig ofte treng ikkje
vere det klokaste ein gjer. Men samtidig trur eg at representanten
Bastesen og eg er samde om at når teknologien går
framover, gjeld det òg kva ein kystskipperkandidat må lære.
Det nyttar ikkje å bruke metodar frå 10-20-30 år
tilbake aleine.
Når det gjeld spørsmålet
om å ta eit initiativ, er eg sjølvsagt villig
til å ta møte med næringa dersom næringa
meiner at det her ligg store problem. Eg er villig til å ta
møte med kvar næring som meiner at det er viktige
ting på kompetansesida dei vil snakke om. Så det
er eg open for, dersom det kjem eit initiativ frå næringa
om ting som må gjerast.
Elles vonar eg, som ein konklusjon når
det gjeld dikt, at representanten Bastesen og eg er samde om at
ikkje i krisesituasjonar, men elles er diktet ein viktig del av
livet.