Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Dag Danielsen til kulturministeren, vil bli besvart
av justisministeren på vegne av kulturministeren.
Dag Danielsen (Frp): Jeg har stilt følgende spørsmål til
kulturministeren:
«En nylig gjennomført undersøkelse
om den politiske holdningen blant journalister viser at befolkningen
og journalistene er på kollisjonskurs. Misnøyen
til journalistenes nøytralitet er omfattende i befolkningen
ifølge undersøkelsen. Dersom denne misnøyen
til journalistenes nøytralitet er berettiget, kan dette
utgjøre et demokratisk problem. Regjeringen subsidierer
denne bransjen blant annet for å sikre meningsmangfoldet.
Hva er Regjeringens vurdering av situasjonen?»
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Utgangspunktet for Regjeringens mediepolitikk
er å sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende
demokrati. Gjennom en rekke virkemidler bidrar Regjeringen til et
mangfold av uavhengige medier med god geografisk spredning.
Når representanten Danielsen sier
at «Regjeringen subsidierer denne bransjen», antar
jeg han viser til pressestøtten og momsfritaket for aviser.
Det er et grunnleggende prinsipp for Regjeringen
at den skal gripe minst mulig aktivt inn i pressens virksomhet.
Det er for denne Regjeringen helt utenkelig, gjennom den direkte
eller indirekte støtten til aviser, på noen som
helst måte å blande seg inn i avisenes innhold.
Enda mer utenkelig er det å skulle vurdere støtten
til avisene ut fra journalistenes holdninger, politiske eller andre,
om disse måtte komme på trykk eller ikke.
Alternativet, og det er vel det representanten
Danielsen i denne sammenhengen er ute etter, er at hvis journalistene
har andre politiske holdninger enn befolkningen, så bør
støtten til avisene avskaffes. Regjeringen har imidlertid
ikke noe tro på at dersom markedet alene får rå,
vil journalistenes holdninger mer eller mindre automatisk falle
sammen med befolkningens. Tvert imot tror vi at dagens mangfold
av aviser, som opprettholdes bl.a. gjennom pressestøtten
og momsfritaket, bidrar sterkt til den meningsbrytning og debatt
vi har i dag.
Avslutningsvis vil jeg si at om det
er slik at de politiske holdningene blant journalister ikke er identiske
med de politiske holdningene i befolkningen for øvrig,
og om dette er et problem, så er
det i så fall pressens problem og pressen som eventuelt
må gjøre noe med det, ikke Regjeringen.
Dag Danielsen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Et vesentlig poeng her er at en av begrunnelsene
for pressestøtten er å sikre et meningsmangfold.
Det man gjør, er at man griper inn i et marked med subsidier,
og på den måten forrykker man en fri meningsdannelse.
En konsekvens av dette er at det har vært svært
få nyetableringer av aviser i Norge.
Ved at man subsidierer denne bransjen slik
som man gjør i dag, er man med på å fastsegmentere
denne bransjen. Min oppfatning er at man ikke oppnår hovedhensikten
med den begrunnelse for pressestøtten man gir – at man
bruker også dette med geografisk spredning osv. Jeg hadde
håpet at dette ville bidra til at man fra Regjeringens
side så mer kritisk på det som er grunnlaget for
den politikken man fører på dette området.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er selvfølgelig fullt legitimt å diskutere
pressestøtten. Det jeg reagerte på, var koblingen
av diskusjonen om pressestøtten med journalistenes eventuelle
holdninger og forholdet mellom disse holdningene og synspunkter
i befolkningen for øvrig. Det er en helt uakseptabel sammenblanding.
Det er virkelig å bryte med de grunnprinsipper og alle
de verdier som ligger i Grunnloven vår, og som hele den
vestlige tradisjonen bygger på. Det kan vi ikke gjøre.
Når det så er reist et spørsmål
om pressestøtten har hindret et mangfold, er min oppfatning
at den ikke har gjort det. Det er med stolthet jeg syns jeg kan
si at jeg lever i et land og til og med er statsråd i et
land hvor vi har det utbudet av aviser og trykte publikasjoner som
vi har. Ved å gå igjennom disse publikasjonene,
og ikke minst følge utviklingen etter at de er blitt mer
partiuavhengige gjennom de siste 20 årene, syns jeg at
jeg kan si at de har en evne til å si fra om likt og ulikt
på en måte som vi som folkevalgte bare må ta
med oss. Det er en del av demokratiet at det skal være
slik.
Dag Danielsen (Frp): Her må jeg si meg uenig med statsråden.
Så lenge et poeng her er at holdningene farger fremstillingen,
og det innrømmer jo 62 pst. av journalistene og
hele 75 pst. av befolkningen som er blitt spurt, ifølge
undersøkelsen til Opinion, er det etter min mening et problem
at man opprettholder en pressestøtte som er med på å låse
fast den markedssituasjonen man har i dag. Min mening og mitt ønske
ville da være at man så mer kritisk på pressestøtten
slik den er i dag, og om den virker etter forutsetningene. Da tenker
jeg særlig på den forutsetningen å sikre
meningsmangfoldet.
Statsråd Odd Einar Dørum: Heldigvis er det slik at meningsmangfoldet
verken reguleres av representanten Danielsen eller meg. Det reguleres
av den åndskraft som er inne i den enkelte borger. Jeg
er av dem som med stor fascinasjon har vært opptatt av
hvordan det bl.a. utvikler seg på nettet, altså Internett,
og hvordan vi ser at de nye elektroniske medier gir økt
spillerom, ikke bare for de tradisjonelle medier, men også for
andre.
Jeg har ingen bekymring for meningsmangfoldet.
Etter å ha sett den kreative fantasi som er til stede når
det gjelder å lage ulike publikasjoner og henvendelser
til folk, har jeg ingen bekymring for denne åndskraften.
Det er en urkraft som er så voldsom at selv representanten Danielsens
eventuelle irritasjon over pressestøtten ikke kan stoppe
den. Den er så sterk at den bare må tas med som
en nyttig ting. Og selv om jeg ofte irriterer meg over det som står
i en avis, er poenget at vi er jo der for at vi av og til skal irriteres
og gledes.
Det er journalistenes utfordring å holde
kustus og styr på seg selv. Det er det mitt inntrykk at
de gjør. Men jeg skal ikke gå nærmere
inn på det, for både representanten Danielsen
og jeg har en mulighet til å gjøre det når Ytringsfrihetskommisjonen
avgir sin innstilling.