Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Jørn L. Stang til kommunal- og regionalministeren,
vil bli besvart av miljøvernministeren på vegne
av kommunal- og regionalministeren.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål:
«En toppsjef ved Oslo politikammer
er anmeldt for diskriminerende utsagn under en rettssak. Fra aktor
ble det blant annet slått fast at «Oslo-politiet
har hatt en del negative erfaringer med utlendinger». Forholdet
er direkte anmeldt til Det særskilte etterforskningsorganet
for politisaker (SEFO).
Siden anmelderen, Senter mot etnisk diskriminering, er
direkte underlagt Kommunal- og regionaldepartementet, vil spørsmålet
være om statsrådens departement også står
bak denne anmeldelsen?»
Statsråd Guro Fjellanger: Senter mot etnisk diskriminering er organisert
som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og virksomheten
er begrenset til en prøveperiode fram til utgangen av 2002.
De særskilte fullmakter, som er gitt i senterets mandat,
er fastsatt ved kgl. resolusjon av 11. september 1998 og innebærer
en faglig fristilling fra sentrale myndigheter.
Senteret har som formål å sikre
vern mot diskriminering på grunn av trosbekjennelse, rase,
hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Virkemidlene er for
det første å gi rettshjelp til personer som utsettes
for slik diskriminering, og for det andre å overvåke
og dokumentere situasjonen med hensyn til art og omfang av diskriminering.
I likhet med andre offentlige organer med tilsvarende kontroll-
og overvåkingsfunksjoner, som Datatilsynet, Forbrukerombudet,
Kompetansesenter for likestilling, Likestillingsombudet og Barneombudet,
skal senteret kunne innta en kritisk rolle også i forhold
til virksomheten i offentlig sektor. Dette innebærer bl.a.
at senteret må kunne ta opp forhold av den art som det
er vist til i denne konkrete saken, uten innblanding fra departementets
side. Jeg ser det som viktig for senterets troverdighet og legitimitet
at departementet ikke overprøver senterets faglige vurderinger
i denne konkrete saken. Senterets mandat fastsetter at den faglige
instruksjonsmyndigheten er lagt til Kongen i statsråd,
og Kommunal- og regionaldepartementets instruksjonsmyndighet
er begrenset til økonomisk og administrativ styring.
Prosessen rundt opprettelsen av senteret viser
at spørsmålet om senterets mandat og organisering
har vært gjenstand for en grundig vurdering. Det har vært
drøftinger med de involverte departementer og med de frivillige
organisasjonene, foruten en bred offentlig høringsrunde.
Høringsbrevet ble sendt til de politiske partier som er
representert på Stortinget, bl.a. for å sikre
at partiene var orientert om etableringen av senteret. Grunnen til
at senteret er organisert som offentlig organ innenfor staten, er
at man ønsker å signalisere at det offentlige
har et særlig ansvar på dette området.
Videre er en slik organisering også ment å bidra
til at senteret får større tyngde og gjennomslagskraft overfor
instanser innenfor både privat og offentlig sektor.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes det var et meget oppsiktsvekkende
svar jeg fikk fra statsråden.
Saken dreide seg om en utlending som stod tiltalt
i Oslo Byrett for å ha begått sexovergrep mot
en norsk kvinne. Da saken var oppe i byretten, viste aktor i sin prosedyre
til at Oslo-politiet har hatt en del negative erfaringer med utlendinger.
Vi kan ikke godta at disse utlendingene som kommer hit, og som ikke
følger norsk lov, går fri, uttalte aktoratet.
For å utdype sitt resonnement viste politiinspektøren
også til at en muslimsk kvinne under den såkalte
Nadia-saken skal ha sagt: «Alle norske kvinner er horer.»
Er det slik å forstå at et
aktorat ikke kan få gjøre sin jobb med å henvise
til faktiske forhold i en saksprosedyre, uten at man skal kunne
risikere å bli anmeldt av et adhocorgan som ligger under
Kommunaldepartementet?
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Guro Fjellanger: Som det framgikk av mitt første svar,
svarte jeg på hvorvidt departementet stod bak denne anmeldelsen,
og jeg brukte svaret mitt på å forklare hvordan
senterets stilling er i forhold til departementet. Det er altså slik
at Kongen i statsråd har valgt å gi dette senteret
en faglig fristilling, i likhet med – som jeg også sa
i mitt første svar – andre offentlige organer
med tilsvarende kontroll- og overvåkingsfunksjoner, som
Datatilsynet, Forbrukerombudet, Kompetansesenteret for likestilling,
Likestillingsombudet og Barneombudet. Dette betyr også,
og det synes vi er viktig, at senteret skal kunne ta opp forhold
av den art som det er vist til i denne saken, uten innblanding fra
departementets side. Det betyr ikke at departementet har tatt stilling
til saken, de er verken mot eller for innholdet i anmeldelsen; senteret
er faglig fristilt.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg synes at statsråden og departementet
har en altfor lettvint holdning til et adhocutvalg. Det
er ganske dømmende påstander som kommer fra dette
senteret. Siktedes forsvarer har imidlertid reagert på aktors
formuleringer og har etter sigende i ettertid fulgt opp med en formell
klage til Oslos politimester. Er ikke dette tilstrekkelig hvis man
skal følge visse hevdvunne saksprosedyrer i det norske
rettsvesen? Og: Vil statsråden sørge for at denne
anmeldelsen fra underorganet, som går ut på å straffe
politiinspektøren etter straffeloven for «grov
Uforstand i Tjenesten», blir trukket tilbake? Anmeldelsen
er begrunnet med den alvorlige påstanden fra Senter mot
etnisk diskriminering at en person er skyldig fordi han er utlending.
Dette synes jeg er en grov påstand overfor et aktorat.
Statsråd Guro Fjellanger: Det ser ikke ut som representanten her er
enig i eller forholder seg til mitt første svar om at dette
senteret har en klar faglig fristilling. Det har senteret, og det
synes myndighetene har vært viktig, ikke minst for at senteret
skal kunne ta opp forhold som berører både privat
og offentlig sektor. Senteret er også opprettet fordi vi
mener det er et viktig offentlig ansvar å bidra til at
diskriminering unngås.
På det konkrete spørsmålet
om departementet vil kreve at anmeldelsen blir trukket tilbake,
er det et klart nei. Det ville være i strid med at dette
senteret er faglig fristilt, og departementet vil derfor verken
støtte anmeldelsen eller kreve at den blir trukket tilbake.
Presidenten: Dermed er vi ferdige med sak nr.
1.