Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla spørsmål
til utanriksministeren:
«Det som ble definert som en «kirurgisk
humanitær bombeaksjon», er blitt noe helt annet.
Sivile drepes i fødeavdelinger på sykehus,
i traktorkolonner, i flyktningleirer, i bolighus, i ambassader,
i nyhetsredaksjoner, i busser og tog. De som styrer denne folkerettsstridige NATO-aksjonen,
må nå endre strategi.
Er utenriksministeren enig i at tiden er inne
for å forsøke en tidsavgrenset bombestans, eventuelt
på hvilken måte kan denne bombeaksjonen, med tragiske
resultater, fortsatt forsvares?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: NATO ønsker ikke bare en pause i bombekampanjen,
men en full stans i luftangrepene. Det er imidlertid opp til president Milosevic å skape
forutsetninger for dette ved å imøtekomme det
internasjonale samfunns krav.
Målsettingen er ikke bare å stanse
overgrepene mot og fordrivelsen av befolkningen i Kosovo, men også å sørge for
at flyktningene kan returnere trygt til sine hjem. Dette vil bare
være mulig dersom president Milosevic aksepterer å trekke
sine militære styrker ut av Kosovo og samtykker i et internasjonalt
militært nærvær i provinsen.
En ensidig tidsavgrenset bombestans fra NATOs
side i dagens situasjon er etter min vurdering en gal tilnærming.
Det vil bare gi president Milosevic et pusterom som han, basert
på tidligere erfaringer, vil utnytte til ytterligere overgrep
mot sivilbefolkningen.
Mye tyder på at den humanitære
situasjonen i Kosovo er langt verre enn de fleste har forestilt
seg. FNs visegeneralsekretær Sergio de Mello
har nettopp besøkt Kosovo, og hans foreløpige
tilbakemeldinger er rystende: brente landsbyer, hundretusener internt
fordrevne og tusenvis av forsvunne menn hvis skjebne er ukjent.
Kosovoalbanerne gir entydig uttrykk for at det er Milosevic-regimets
overgrep og ikke NATOs bomber de flykter fra.
Uten tegn til imøtekommenhet fra Milosevic" side,
vil en bombestans være et svik mot dem som er fordrevet, og
de verdier og prinsipper vi alle tror på. Bombestans i seg
selv løser ingen problemer. Den må inngå som
et element i et helhetlig fredsopplegg. Varig fred i Jugoslavia må bygge
på en omforent løsning i FNs sikkerhetsråd, basert
på prinsippene i G8-erklæringen, som alle de vestlige
land og Russland har sluttet seg til.
Det er sterkt beklagelig at NATOs luftoperasjoner også rammer
sivile. De seneste ukers feilbombinger som har rammet helt uskyldige
mennesker, er dypt tragiske. Vi har fra norsk side tatt opp feilbombingen
i NATOs råd. Det er full enighet i alliansen om at det
må utvises den største aktsomhet i utvelgelsen
av mål for å unngå flere sivile skader.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for svaret. Eg kunne tenkt meg eit
heilt anna svar, sjølvsagt, for det som utanriksministeren
seier, er at ting skal halda fram som før.
Lat meg då starta med eit konkret
spørsmål som gjeld dagens nyheiter. NATOs bomber
går nok ein gong til åtak på nyheitsmedium
i Jugoslavia, sannsynlegvis for å hindra andre nyheiter
enn dei ein sjølv styrer over. Synest statsråden
det er greitt at ein gjer slike ting?
Spørsmål nr. 2: Målet
for aksjonen var edelt nok, men er ein i dag nærare målet,
eller er ein mye lenger frå målet enn det ein
var då dette starta opp? Har ikkje situasjonen blitt forverra
for alle partar? Og er det ikkje slik at det går an for
NATO òg å ta initiativ her, og ikkje berre venta
på ein Milosevic som skulle knekkast på 14 dagar, men
som altså nå etter 60 dagar sit like trygt som
før?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nå har jeg et problem, for det var
så mange spørsmål, og jeg har så kort tid,
så det er mulig at representanten Langeland og jeg må fortsette
i restauranten etterpå.
NATO tar initiativ. NATO, den vestlige verden
og den utenforstående verden gjør ikke annet enn å ta
initiativ: Her samtaler man, her reiser man til Beograd, her prøver
man å finne muligheter. Her har man G8-møter, EU-møter,
OSSE-møter, FN-møter – vi tar initiativ
hele tiden, men vi møter en vegg.
Representanten Langeland sier at situasjonen
er blitt forverret for alle parter. Det kan vel hende at en del
mennesker også mente det under annen verdenskrig, men fra norsk
side var vi opptatt av at man engasjerte seg i en frigjøringskamp
for Norge. Kosovoalbanerne støtter NATOs strategi.
Kosovoalbanerne sier at det er riktig at vi engasjerer oss. Jeg
kunne ha lyst til – det har jeg ikke lov til – å stille
et motspørsmål: Hvordan ville representanten Langeland
forsvare seg overfor kosovoalbanerne hvis man i dag stoppet bombingen
og sa: Nå får dere ha det så godt, for
nå orker vi ikke dette, å se på disse ødelagte
bygningene, lenger?
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar gjerne, og ønskjer faktisk òg,
viss eg kan få det, ein samtale med utanriksministeren
i restauranten etterpå, nettopp for å forklara
han grundig kor galen denne aksjonen er, og kor gale det er at han
får halda fram. Det tar eg med takk imot, ja for all del,
så då ventar me på det. Då skal
eg òg svara på det spørsmålet
som utanriksministeren stilte meg.
Men eg hadde eit spørsmål
som det i alle fall ikkje blei svara på. Det gjeld spørsmålet
frå dagens nyheiter – berre for å vera
veldig aktuell – der NATO nok ein gong bombar nyheitsredaksjonen
for å sikra seg, sannsynlegvis, at ein ikkje skal få nyheiter
frå begge partar. Kva synest utanriksministeren om det?
Er det liksom å forsvara – ut frå den
målsettinga denne aksjonen hadde?
Så vil eg òg gjerne spørja,
viss det blir tid til å svara – viss ikkje, får
me ta det etterpå: Kva trur utanriksministeren dette vil
bety for FN si rolle framover?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Når det gjelder FNs rolle, er vi
fra norsk side og i de aller fleste land som jeg er kjent med, veldig
opptatt av at FN skal få en rolle. Og i det opplegget som
nå ligger, når vi skal gjennomføre en
fredsavtale, ser man nettopp for seg at FN skal ha en overordnet
rolle for gjenoppbyggingen. Så FN er klart inne.
Når det gjelder spørsmålet
om bombingen av denne fjernsynsstasjonen, er jeg nok i tvil om det
er riktig, hvis jeg skal være ærlig, og vi har
tatt opp dette spørsmålet i NATO tidligere. Samtidig
er det helt galt når representanten Langeland sier at man
er redd for nyheter fra begge sider. Problemet har jo vært
at den serbiske befolkning ikke har fått en eneste nyhet
annet enn det som er Milosevic" propaganda. Det er ikke
så veldig rart da at man også ser for seg at det
er viktig å stoppe det propagandaapparatet som president
Milosevic har.
Igjen må jeg si at jeg synes det er
mindre alvorlig å bombe hus og bygninger enn å fordrive
mennesker, voldta kvinner og barn og drepe menn, som vi vet at Milosevic
har gjort i Kosovo.
Presidenten: Presidenten ber utanriksministeren
vente med dei vidare drøftingane sine med Langeland til spørsmål
10 er svara på.