Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsminister Kjell Magne Bondevik

• statsråd Guro Fjellanger

• statsråd Laila Dåvøy

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representantene som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Thorbjørn Jagland.

Thorbjørn Jagland (A): For over et år siden stilte Arbeiderpartiet spørsmål til statsministeren her i spørretimen om Regjeringen ville øke skipsverftsstøtten til internasjonalt nivå. Det tok nesten et år før noe ble gjort. I mellomtiden gikk mange kontrakter tapt.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor vår satte Regjeringen sin stilling inn på å få økt CO2-avgiften som oljeselskapene betaler. Arbeiderpartiet skjønte da ingen ting ettersom en allerede da kunne se at en krise var under oppseiling i oljeindustrien. Vi skjønte enda mindre da revidert nasjonalbudsjett i år kom uten et eneste tiltak overfor skipsverftene og oljeindustrien.

Jeg vil spørre statsministeren om Regjeringen nå vurderer å støtte de forslagene som Arbeiderpartiet har lagt fram for å avverge en krise, med permitteringer, oppsigelser og arbeidsledighet, i denne viktige industrien.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først slå fast at full sysselsetting er et hovedmål for Regjeringens økonomiske politikk, og vi må kunne konstatere at de største pessimistene har tatt feil når det gjelder ledighetsutviklingen. Vi har faktisk ved utgangen av mai en ledighet som er vel 3 000 lavere enn den var på samme tidspunkt i fjor, snart halvveis ut i 1999 har ikke pessimistenes ledighetsprognoser overhodet slått til. Vi ser derimot tendenser innenfor enkelte næringer, først og fremst i oljeindustrien og skipsverftsindustrien.

Det er ikke riktig når Jagland sier at Regjeringen ikke har foreslått et eneste tiltak for å avbøte dette. Vi har for det første foreslått 100 mill. kr til prosjektrettet teknologiutvikling på kontinentalsokkelen. Det er et tiltak som var etterspurt av bransjen. Vi har varslet en gradvis avvikling av produksjonsavgiften på norsk sokkel – det er åtte felt som i dag har slik avgift – og jeg skjønner av det som er kommet fram i mediene, at det samsvarer med det Arbeiderpartiet også går inn for. Vi har foreslått opprettet et forsknings- og nyskapningsfond på 3 milliarder kr, som også vil kunne komme denne næringen til gode. Vi har justert reglene for Garanti-Instituttet for Eksportkreditt, som kan ha en positiv sysselsettingseffekt også i disse bransjer. Vi vurderer å videreføre en tilskuddsordning for to nye hurtigruteskip fra og med 2002, og dersom disse blir bygd på norske verft, vil det gi økt sysselsetting. Vi har fremmet forslag om forprosjektering av et nytt havforskningsfartøy, som også kan gi sysselsetting ved norske verft. Og endelig forutsettes det bygd ved norske verft en gassdreven ferge til et riksveisamband i Møre og Romsdal.

Dette viser at Regjeringen har foreslått flere tiltak. Regjeringspartiene er imidlertid innstilt på å drøfte også med Arbeiderpartiet ytterligere tiltak som jeg skjønner det vil komme forslag om i Stortinget, men vi må da forutsette en ansvarlig inndekning av slike forslag for ikke å svekke budsjettbalansen.

Thorbjørn Jagland (A): Det det er spørsmål om, er å bringe denne industrien over en vanskelig fase nå, over en kneik, og de forslagene som Regjeringen og statsministeren nå refererte til, er ikke egnet til det. Det foreligger helt konkrete ting man kan gjøre for å skaffe oppdrag til industrien, men her er det ikke foreslått bevilgninger til nettopp slike tiltak.

Jeg blir også forbauset når statsministeren igjen viser til sysselsettingssituasjonen nå, for dermed å si at det ikke er noen stor fare. I Verdal, der jeg var i går, er det absolutt ingen arbeidsledighet nå. Men i april måned neste år kan det bli full stopp på Aker Verdal, og da kan 1 100 mann gå ut i permitteringer og oppsigelser. Og det er liten trøst for dem i april neste år å kunne si at det var full sysselsetting i mai/juni 1999. Så jeg må be om at man ser litt mer langsiktig på disse spørsmålene nå og ikke skyver alt dette foran seg.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det blir jo ikke riktigere om Jagland gjentar at Regjeringen ikke har foreslått et eneste konkret tiltak. Det er altså positivt feil – Regjeringen har foreslått flere konkrete tiltak, og de refererte jeg i mitt første svar. Jeg synes i hvert fall vi får holde oss til de faktaene. Og så skal vi være villige til å diskutere om det kan være fornuftig også å sette inn ytterligere tiltak, men la det i hvert fall ikke være noen uenighet om det som vitterlig er foreslått.

Når det gjelder de tiltak som jeg har sett av mediene at Arbeiderpartiet vil lansere, kan noen av dem ha en positiv umiddelbar virkning, men andre vil ikke ha noen umiddelbar virkning; f.eks. vil ikke en reduksjon av CO2-avgiften slå umiddelbart ut når det gjelder sysselsetting på verftene. Det vil i tilfelle være på lengre sikt. Men regjeringspartiene er innstilt på å drøfte ytterligere tiltak hvis en da kan finne fram til en forsvarlig inndekning.

Når det gjelder sysselsettingen generelt, må jeg fastholde at den er høy, og klart høyere enn det også mange her i Stortinget spådde bare for noen måneder tilbake.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp): I lys av den situasjonen som vi nå ser i verftsindustrien og i andre deler av konkurranseutsatt industri, er det rimelig åpenbart at en del av de tiltakene Regjeringen påstår den har foreslått, ikke vil være av en slik karakter at de vil virke på kort sikt og dermed avbøte den utviklingen vi nå ser i forhold til konjunkturutviklingen.

Hvordan vil Regjeringen forholde seg til forslag eller vedtak i Stortinget knyttet til endringer, reduksjoner, eventuelt fjerning av CO2-avgiften, og forslag om å nedsette et utvalg for å se på alle rammebetingelsene, inkludert skattesystemet, knyttet til olje- og oljerelatert industri?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå svarte jeg vel på omtrent det samme spørsmålet fra representanten Jagland.

Først må jeg reagere på Siv Jensens ordbruk når hun sier de forslag Regjeringen «påstår» den har foreslått. Jeg regner med at Siv Jensen, som sitter i finanskomiteen, har lest revidert nasjonalbudsjett og den medfølgende proposisjon, og der er det ikke påstander om forslag, det er forslag.

Dette syns jeg har preget denne debatten altfor mye. Noen har forsøkt å fremstille det som om Regjeringen ikke har foreslått noe som helst. Det er altså positivt feil – Regjeringen har foreslått flere tiltak. Jeg skal ikke gjenta dem nå, for jeg har referert dem.

Men så har jeg allerede sagt at selvsagt må en regjering, og spesielt en mindretallsregjering, være innstilt på å gå inn i diskusjoner med opposisjonen også om andre tiltak. Men nå var Siv Jensen opptatt av tiltak som skulle ha en umiddelbar virkning, og da er vel ikke akkurat et utvalg det som har den mest umiddelbare virkning. Men vi skal selvsagt også gjerne vurdere det.

Presidenten: Jens Stoltenberg – til oppfølgingsspørsmål.

Jens Stoltenberg (A): Mitt inntrykk er at statsministeren forsøker å fraskrive seg ansvaret for de forslagene Regjeringen selv har fremmet nylig om forverring av rammevilkårene for leverandørindustrien og oljeindustrien, og at Regjeringen for sent forstod alvoret. Så sent som i fjor høst foreslo Regjeringen 20 pst. økning av CO2-avgiften, og man stilte til og med kabinettspørsmål på det i fjor sommer og gjentok forslaget så sent som rett før jul. Så foreslo man å øke selskapsskatten til 79 pst. for oljeselskapene, og man foreslo å senke taket for forenklet behandling av utbyggingsprosjekter i Nordsjøen fra 5 milliarder kr til 3 milliarder kr.

Alle tre forslagene har gjort det vanskeligere å få fram prosjekter, vanskeligere å sikre sysselsettingen, spesielt i leverandørindustrien. Og alle tre forslagene ble gjentatt og investert mye prestisje i fra Regjeringens side så sent som i fjor høst.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Erkjenner man at det var feil å fremme de forslagene nå? Erkjenner man at det var feil å stille kabinettspørsmål og få forverring av rammevilkårene? Og betyr det at man har kommet til en bedre erkjennelse nå?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, Regjeringen fraskriver seg selvsagt ikke ansvaret, verken for forslag som vi har fremmet tidligere, eller forslag som vi har fremmet nå. Jeg tror representanten Stoltenberg og andre overdriver CO2-avgiftens betydning for den direkte sysselsetting på norske verft.

La meg referere en uttalelse fra formannen i Teknologibedriftenes Landsforening som kom over NTB i går. Han sier: «Det å fjerne produksjonsavgiften» – og det har faktisk Regjeringen varslet – «og halvere CO2-avgiften» – som vel er det Arbeiderpartiet har antydet – «vil kunne føre til et bedre marked for offshore-verftene. Men slike tiltak kommer ikke skipsverftene til gode, mener formannen i Teknologibedriftenes Landsforening… Børe Norland.»

Han uttaler sin tilfredshet med hva Regjeringen har varslet, bl.a. bygging av to nye hurtigruteskip.

I tillegg har jeg i mitt første svar redegjort for andre tiltak som Regjeringen har foreslått. Situasjonen i fjor var slik at økningen av CO2-avgiften var nødvendig. Jeg ser ikke noen grunn til å ta selvkritikk på det.

Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Jeg hadde lyst til fortsette på det politisk-teologiske området erkjennelser. Man skal vel ikke ha alskens av forventninger til hva statsministeren vil erkjenne, men jeg regner med at han iallfall erkjenner at han nå er glad for at han slipper å stå her og forsvare at verftene også vil være underlagt en konjunkturavgift. Det sparte opposisjonen Høyre og Fremskrittspartiet statsministeren og Regjeringen for.

Jeg må også bare få lov til å si at det er ikke korrekt når statsministeren sier at det å umiddelbart frita haleproduksjon og marginalproduksjon for produksjonsavgift på felt bygd ut før 1986, ikke vil ha umiddelbar virkning. Det vil ha det. Det vil bringe frem felt som nå ikke skal bygges ut, hvor planene for utbygging er klare.

Det er heller ikke korrekt når statsministeren sier at et fritak for deler av CO2-avgiften over hele sokkelen ikke vil ha umiddelbar virkning. Selvfølgelig vil det ha umiddelbar virkning på selskapenes økonomi og dermed deres evne til å bygge ut felt som er i grenselandet. (Presidenten klubber.)

Mitt spørsmål er egentlig: Erkjenner ikke statsministeren at det er noe utilstrekkelig ved Regjeringens egne forslag når han selv står her umiddelbart etter at revidert nasjonalbudsjett er fremlagt og erkjenner at det ikke er nok – og hans «egne» opposisjonspartier også erkjenner det og ber om forslag?

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden er 1 minutt.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg hadde jo gjerne også satt pris på om andre enn Regjeringen vedstår seg hva de har vært med på. Når det gjelder CO2-avgiften, var faktisk det del av en deal med bl.a. Høyre i fjor …

Per-Kristian Foss (H): Et kabinettspørsmål, ikke en deal!

Statsminister Kjell Magne Bondevik: … fordi Høyre motsatte seg en annen avgiftsøkning – og for øvrig er nå prisen på strøm rekordlav. Så kan man diskutere klokskapen i det byttet, men det var det faktisk Høyre som var med og tvang fram. Og jeg syns at et parti som Høyre skulle vedstå seg noe mer det de selv har stemt for i Stortinget. Det gjør i hvert fall Regjeringen. Vi løper ikke fra det ansvaret.

Når det gjelder produksjonsavgiften, har faktisk Regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett at den skal trappes ned i forhold til de åtte felt som i dag har slik avgift. Det er det altså ingen stor uenighet om, så jeg skjønner ikke hvorfor representanten Foss heiser det opp til et konfliktspørsmål. Det er klart at enhver regjering, og i særdeleshet en mindretallsregjering, må være villig til å diskutere med opposisjonen, ytterligere tilpasninger til sitt forslag.

Presidenten: Kjell Opseth – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Opseth (A): Eg blir forundra over at statsministeren til dei grader prøver å la vere å gå inn i dei alvorlege problema som vi ser både i offshorenæringa og i verftsindustrien. I verftsindustrien er det slik at skal ein ha full aktivitet, treng ein ein ordreinngang på 9 milliardar kr i året. I 1998 var ordreinngangen 3,8 milliardar kr, og hittil i år er den på 0,9 milliardar kr.

Det fortel kva slags situasjon vi er på full fart inn i. Og det einaste svaret statsministeren har, er at det skal byggjast gassferje, som det har vore snakk om i tre-fire år. Ja, det er jo bra at den kjem. Men eit forslag om å byggje nokre fleire ferjer, som vi veit det er behov for og som Stortinget har teke til orde for, har statsministeren ingen tankar om. Forskingsfondet kjem heldigvis, men det er no på bakgrunn av eit forslag frå Arbeidarpartiet her i Stortinget. Så det er ikkje mykje initiativ frå Regjeringa si side, for å seie det mildt.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Disse påstandene blir ikke riktige om de blir gjentatt to og tre ganger. Regjeringen har altså i revidert nasjonalbudsjett foreslått flere tiltak for å avbøte de tendenser vi ser til en fallende sysselsetting innenfor verfts- og oljeindustrien. Jeg skal ikke trette Stortinget med å gjenta dem, men det gis altså et feilaktig bilde ved å si at Regjeringen ikke tar dette alvorlig og ikke går inn i det. Så får vi diskutere om en skal komme med ytterligere tiltak. Jeg syns det er mer konstruktivt enn å forsøke å gi et falskt bilde, et bilde av at Regjeringen ikke gjør noe.

Regjeringen jobber også med dette på andre måter. Selv var jeg i Nordvest-Russland i forrige uke. Jeg besiktiget et verft hvor det er et samarbeid med Kværner Kleven og hvor det f.eks. også nå er snakk om å sikre kontrakter til dette verftet i Ulsteinvik for bygging av russiske fisketrålere. Så det er ting på gang som vil kunne bedre situasjonen, og Regjeringen jobber med dette fra dag til dag.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål er til statsministeren.

Jeg må ærlig innrømme at jeg var nesten i ferd med å skifte tema i forhold til det jeg hadde tenkt meg, etter å ha hørt på svaret til Per-Kristian Foss. I hvert fall kunne man bli i tvil om det var riktig av oss å bøye oss for kabinettspørsmålet i fjor, når jeg hørte hvordan statsministeren valgte å formulere seg.

Men mitt spørsmål dreier seg altså om Kosovo. Det er et lite lysglimt at president Ahtisaari nå er i Beograd, selv om vi må minne oss selv om at Milosevic har ført forhandlinger før. Han har løyet, bedratt og forhalt. – Mitt spørsmål dreier seg om gjenoppbyggingen. EU har nå ønsket å ta en lederrolle ved å lansere den såkalte stabilitetspakten. Det er viktig å unngå at de som skal bidra, løper i bena på hverandre, og mitt spørsmål er derfor: Hvilke ambisjoner har statsministeren for å koble Norge på EUs arbeid på Balkan?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Norge verdsetter høyt det arbeidet EU gjør, og ikke minst den innsatsen som president Ahtisaari gjør sammen med Russlands Tsjernomyrdin og USAs Strobe Talbott. Og vi har selvsagt forventninger til denne reisen Tsjernomyrdin og Ahtisaari nå gjør til Beograd, uten at vi dermed kan forespeile at det nødvendigvis blir et snarlig gjennombrudd. Men vi har selvsagt et håp om at det nå kan gå mot en løsning.

Norge er kontinuerlig i dialog med EU om disse spørsmålene. Selv hadde jeg faktisk – jeg tror det var – tre telefonsamtaler med president Ahtisaari om disse spørsmål både før, under og etter mitt eget besøk i Russland, hvor selvsagt også Kosovo stod helt sentralt. Så vi er tett innpå EUs arbeid med disse spørsmål.

Det som deretter blir en hovedutfordring, blir jo å bygge opp igjen Kosovo og øvrige deler av Jugoslavia etter en forhåpentligvis fredelig løsning. Der har EU varslet at de vil gå tungt inn. Norge vil også selvsagt bidra så godt som vi kan og i den grad som vi får bevilgninger til. OSSE er tiltenkt en rolle i gjenoppbyggingen først og fremst når det gjelder det sivile nærvær, oppbygging av demokratiske institusjoner, overvåking av eventuelle valg, osv. Og som OSSE-formannskap vil også Norge her stå sentralt, det har vi fått forsikringer om fra de ulike hovedaktørene i dette.

Jan Petersen (H): Jeg har to oppfølgingsspørsmål.

Det er helt klart, som statsministeren sier, at det er svært lenge til et resultat foreligger i Kosovo, og vi er i en fortsatt meget dramatisk situasjon. NATO har jo lagt seg på en politikk hvor man bare bruker luftstyrker. Og mitt spørsmål er om statsministeren vil være parat til å omvurdere denne strategien hvis det ikke nå innen en rimelig tid finnes en løsning.

Nå er det slik at Stortinget snart skal gå fra hverandre. Det er lenge siden Regjeringen har vært i Stortinget og redegjort for Kosovo-situasjonen. Og mitt spørsmål nummer to er om statsministeren vil komme tilbake til Stortinget før vi går fra hverandre, slik at vi får nøye drøftet de alvorlige utfordringer vi nå står overfor.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjelder det siste, for å ta det først, er det klart at vi kommer svært gjerne tilbake til Stortinget før sommerferien. Jeg oppfattet Jan Petersens spørsmål som et ønske om det, og det skal vi selvsagt gjerne etterkomme. Jeg er enig i at det kan være ting å redegjøre for siden vi sist var her.

Når det gjelder NATOs strategi i forhold til å presse fram en løsning fra Milosevic" side, er det enighet om den strategien NATO står for, nemlig at man skal bruke luftangrep. Generalsekretæren i NATO har fått en stående fullmakt til å foreta analyser av ulike utviklingsforløp, også eventuelle bakkestyrker, men det er ikke stemning for i NATO, og Norge har heller ikke tatt til orde for, nå å endre strategien. Det vil være en rekke spørsmål i forbindelse med eventuelle kampstyrker på bakken som må besvares og som er problematiske. Noe annet er en styrke på bakken for å overvåke og ta vare på en fredsløsning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erik Solheim.

Erik Solheim (SV): Oppgaven med å få en million flyktninger tilbake er kolossal. Oppgaven med å få Serbia inn på et demokratisk spor er kanskje like stor. Jeg vil derfor spørre statsministeren om han er enig i de tanker SV har lagt fram, og som Høyre bl.a. har støttet, nemlig at vi trenger en Marshall-plan-liknende – altså i størrelsesorden, omfang og kraft – gjenoppbyggingsplan for det tidligere Jugoslavia, om Norge vil gå i spissen for en slik tanke internasjonalt, og om Regjeringen vil legge fram forslag til Stortinget f.eks. om en bevilgningsfullmakt som gjør at Regjeringen har tilstrekkelig rom for å bruke penger umiddelbart etter en fredsløsning, utover sommeren og høsten, for også å utløse tilstrekkelig store beløp fra andre land, slik at man umiddelbart kommer i gang med et massivt gjenoppbyggingsprogram slik at bl.a. flyktningene kan vende tilbake.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Uansett hva man måtte kalle det, er det i hvert fall behov for en omfattende plan og en gigantisk innsats for å bygge opp igjen det tidligere Jugoslavia. Det er det ingen tvil om. Det er Regjeringen enig i, og vi har varslet i internasjonale fora, bl.a. gjorde jeg det selv under NATOs toppmøte i Washington, at vi er beredt til å delta i dette. Og EU har også uttalt – som Jan Petersen nettopp var inne på – at de i tilfelle vil gå tungt inn. Og det betyr selvsagt svært mye økonomisk.

Nå må vi i første omgang konsentrere oss om å avhjelpe de grufulle lidelsene som fortsatt finner sted, først og fremst flyktningsituasjonen. Regjeringen har foreslått bevilgninger her for Stortinget. Vi ser at disse nå er i ferd med å bli brukt opp, og vi vil derfor nå umiddelbart komme med forslag om en ytterligere bevilgning til dette. Hvorvidt vi så vil trenge en bevilgningsfullmakt over sommeren, får vi heller vurdere.

Presidenten: Hans J. Røsjorde – til oppfølgingsspørsmål.

Hans J. Røsjorde (Frp): Statsministeren nevnte at det fra norsk side ikke var tatt noe initiativ for bakkestyrker. Men det kan jo tenkes at andre tar slike initiativer og bygger opp bakkestyrker for to formål: enten for å sette inn bakkestyrker for å få en løsning, eller som en følge av en avtale.

Da blir mitt spørsmål: Hva gjør Regjeringen for å forberede eventuell norsk medvirkning til bakkestyrker enten for den første opsjonen, som betyr bruk av fredsopprettende styrker, eller for å delta dersom en avtale skulle oppnås? Hvilke forberedelser gjør Regjeringen for at man kan svare ja når NATO ber om støtte for slikt?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Slike analyser holder en på med fra Forsvarets og Forsvarsdepartementets side. Og vi er nødt til å se vår totale innsats på Balkan i sammenheng. Vi er jo inne i SFOR, og hvis det blir snakk om noe liknende for Kosovos vedkommende, altså en slags KFOR, må vi se den innsatsen i sammenheng og ut fra hva vi har ressurser til. Det skal vi selvsagt trekke Stortinget inn i. Disse vurderingene er i gang, men det er klart at det vil fortone seg nokså annerledes om det blir en bakkestyrke for kamp for å drive serberne tilbake, enn om det blir en bakkestyrke for overvåking av en fredsløsning. Det er jo to vidt forskjellige formål, og det vil også komme til å prege både omfanget og karakteren av en slik styrke.

Presidenten: Vi gå til neste hovedspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også et spørsmål til statsministeren. Det dreier seg om behandlingen av statsbudsjettet for neste år.

I fjor ble det jo i tolvte time etter mye somling og mangel på kontakt og forhandlinger – i realiteten etter min oppfatning i hvert fall – inngått en avtale som medførte at Høyre og Fremskrittspartiet gav en subsidiær tilslutning til et statsbudsjett som vi ikke likte, fordi alternativet var verre. Nå imidlertid, og inkludert statsministeren i dag, prøver de å pålegge Høyre og Fremskrittspartiet ansvar for det statsbudsjettet som vi på mange områder sa vi ikke var fornøyd med og ikke var enig i, men som vi gav subsidiær tilslutning til. Dette begynner å irritere oss!

Kan vi forvente den samme holdningen hos Regjeringen også i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett for dette året, og har Regjeringen tenkt å gjøre det samme for budsjettbehandlingen til høsten? Har den vurdert at det som følge av Regjeringens uttalelser nå kan være en mindre velvillig opposisjon enn i fjor?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er fullstendig klar over at det var snakk om en subsidiær tilslutning fra Fremskrittspartiets og Høyres side når det gjaldt både hovedbudsjettet i fjor og det reviderte nasjonalbudsjettet. Det gjenstår at det altså når det gjelder det temaet som var omdiskutert før i dag, ble vedtatt en økning av CO2-avgiften, og det fremkom jo fordi opposisjonen motsatte seg en økning av elavgiften, som vi mente det var svært gode grunner til. Når vi ser nå hvor lav strømprisen er og hvor høyt strømforbruket er, kan man som sagt diskutere klokskapen i det ombytte av avgiftsøkning som der skjedde. Men jeg noterer meg det at det understrekes at det var en subsidiær tilslutning, og at det var ulike deler av dette budsjettopplegget som opposisjonen medvirket konstruktivt til, som de ikke likte, og det gjaldt vel bl.a. denne avgiftsøkningen. Det skal vi da ikke gjøre mer ut av enn opposisjonen aksepterer.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg vil gjerne nevne at Fremskrittspartiet var imot både elavgiftsøkning og CO2-avgift. Det er nesten slik at man kan ha lyst til å si at man angrer at man ikke stod på å gå imot begge, når regjeringssjefen nå i Stortinget mener at vi skal ta ansvar for at vi har stemt for noe vi var imot, utelukkende for å spare landet for et regjeringsskifte.

I fjor på tilsvarende tidspunkt stilte Regjeringen kabinettspørsmål for å tvinge Fremskrittspartiet til å stemme for noe vi var imot. Og så fortsetter altså ikke bare statsministeren, men også medlemmer av regjeringspartiene, og prøver å si at vi må ta ansvaret for det vi har gjort, når vi har stemt for noe som vi egentlig var imot. Skjønner statsministeren hva dette medfører for vår lyst og holdning til å være positive overfor Regjeringen, når vi kontinuerlig får den slags ting tilbake?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er jo fullt klar over med hvilken begrunnelse Fremskrittspartiet og Høyre stemte for disse forslag i fjor, så jeg noterer meg at det skal vi ikke utnytte mer enn opposisjonen vil være med og ta ansvar for. Jeg har ikke mer å si til det. Jeg noterer meg det og skal ta det til etterretning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per-Kristian Foss.

Per-Kristian Foss (H): Statsministeren må slutte å si at Høyre og Fremskrittspartiet tok et «ombytte» av avgift. Vi var mot begge deler. Det er dermed ikke sant å si at vi stod overfor et valg da vi valgte CO2-avgift fremfor elavgift. Vi gikk mot begge deler, men til slutt valgte vi, istedenfor å skifte regjering, å stemme for en CO2-avgiftsøkning, som varte kun et halvt år. Det er riktig som Høyres leder sa, at det er mulig det var et galt valg, og dess lenger statsministeren holder på her i spørretimen, tror jeg han er i stand til å overbevise eventuelt flere om det.

Men jeg har lyst til å minne statsministeren om at vår kamp mot å få avgiftsøkninger også har ført til at vi har fått et mer moderat lønnsoppgjør enn vi ellers ville fått. Jeg har til og med opplevd representanter for regjeringspartiene stå i Stortinget og si at man fikk et bedre budsjett for 1999 enn man ville fått med de store skatte- og avgiftsøkningene som lå inne.

Til slutt vil jeg si at jeg tror statsministeren foran revidert budsjett bør legge an en (presidenten klubber) annen tone. Det er ingen plikt til avtale i revidert.

Presidenten: Presidenten vil be om at taletiden respekteres.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, det er helt riktig at det ikke er noen plikt til avtaler omkring revidert. Revidert behandles jo også på en annen måte enn budsjettet om høsten, for det behandles ikke gjennom en blokkvotering, men ved votering over de enkelte kapitler og poster i budsjettet. Det kan gjøre det mer uoversiktlig, men det kan også gjøre det enklere. Det får behandlingen vise.

Jeg er fullstendig klar over med hvilken begrunnelse disse partiene stemte som de gjorde i fjor vår. Jeg skal ikke legge mer i det enn det som nå er partienes begrunnelse. Jeg vil dog når det gjelder elavgiften, uavhengig av hvordan Høyre og Fremskrittspartiet stemte, si at med den rekordlave pris vi i dag har på strøm, og med det rekordhøye forbruket vi har – og de to tingene henger sammen, sannsynligvis – tror jeg det forslaget fra Regjeringen i fjor ikke var så uklokt, men det er det ikke sikkert jeg klarer å overbevise representanten Foss om.

Presidenten: Siv Jensen til – oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (Frp): Til det siste statsministeren sa, så er jo nettopp noe av problemet at det er ulike politiske oppfatninger i disse fem partiene om hvilke løsninger som er bra og fornuftige i forhold til utviklingen. Når det er sagt, vil jeg legge til at det ikke bare er statsministeren som tidvis har en uttrykksform som ikke akkurat skaper grobunn for ytterligere samarbeidsvilje i Fremskrittspartiet. Det er også andre deler av regjeringspartienes apparat som gjør det samme. Senest i går tilla Endre Skjørestad meg ansvaret for hele skatte- og avgiftspolitikken til Regjeringen, direkte på TV.

Og spørsmålet er: Vil statsministeren nå formidle det han selv har stått her og sagt, til den øvrige delen av regjeringsapparatet, slik at vi kan unngå den form for uttrykksformer fremover og dermed slippe å oppleve at man sender signaler inn i både Høyre og Fremskrittspartiet som ikke akkurat stimulerer til ytterligere samarbeidsvilje?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skal gjerne formidle inn i regjeringsapparatet de synspunkter som representanter for Fremskrittspartiet og Høyre har gitt uttrykk for – at de ikke vil ta ansvaret for mer enn det de er for. Det skal jeg selvsagt mer enn gjerne formidle hvis det kan bidra til en bedre stemning.

Men jeg må dog få lov til å komme med en velvillig anmodning tilbake, om at også vi fra Regjeringens side slipper å få fremsatt påstander om at vi gjør lite eller ingenting for å avhjelpe en vanskelig situasjon i oljebransjen og i verftsindustrien, som det har vært ganske leie tendenser til fra opposisjonen de senere dager, når Regjeringen vitterlig i sine dokumenter til Stortinget har foreslått flere tiltak for å avhjelpe denne situasjonen.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsministeren et spørsmål i denne spontanspørretimen som, tror jeg, blir et slags vekselbruk mellom den store verden og vårt hjemlige avgiftsnivå. Jeg vil gjerne stille statsministeren et spørsmål i oppfølgingen av diskusjonen om Kosovo, fordi det er mange rundt omkring som har nærmere tilknytning til andre konflikter i verden, som syns at det er en betydelig del av dobbeltmoral ute og går når det gjelder Vestens og NATOs holdning. Man har altså fra Vestens og NATOs side gått til krigshandlinger og militære aksjoner mot Serbia for å sikre menneskerettigheter og humanitære verdier i Kosovo, slik at flyktningene skal få komme hjem og etnisk rensing skal slutte. Men andre steder hvor det også foregår betydelige overgrep, kommer nå i bakleksa. Regjeringen har jo selv bidratt til det ved å foreslå å ta deler av bevilgningen til bistanden (presidenten klubber) til Etiopia og Eritrea inn i statsbudsjettet (presidenten klubber) for å hjelpe flyktningene. På hvilken …

Presidenten: Taletiden er omme.

Presidenten vil be om ro i salen.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg vet ikke hva spørsmålet var, for representanten fikk ikke anledning til å komme til spørsmålet, men skal likevel prøve å kommentere det.

Jeg er helt enig med representanten Halvorsen i det som jeg forstod var hovedintensjonen, nemlig at krisen i Kosovo, som er alvorlig, ikke må føre til at fokus blir borte fra andre kriseområder i verden hvor nøden er stor, f.eks. i Afrika. Når Regjeringen har funnet å kunne omdisponere noe innenfor bistandsbudsjettet i forbindelse med krisen i Kosovo, er det på helt konkrete prosjekteter hvor det er god saklig grunn til det. I Etiopia – Eritrea har vi dessverre fått et tilbakefall i en konflikt og i krigshandlinger mellom disse to land som gjør at det nå vil være vanskelig, etter Regjeringens vurdering, å benytte den bevilgning som opprinnelig var foreslått. Derfor har vi funnet det rimelig å kunne omdisponere fra denne bevilgningen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for statsministerens velvillige hjelp til å finformulere spørsmålet.

Lidelsene og tap av menneskeliv i krigen mellom Eritrea og Etiopia er antakelig like stor, kanskje større enn det vi nå ser i forbindelse med Kosovo-krisen, så at det skulle være noen som helst slags grunn til å ta en eneste krone å omdisponere derfra, kan jeg ikke se.

I tillegg er det nå slik at PKKs leder calan står for retten i Ankara, og at man ikke kan være sikker på at dette er en rettferdig rett – tvert imot. Vi kan frykte at denne rettssaken blir en farse og ender med å bevise at Tyrkia ikke respekterer elementære menneskerettigheter. Hva vil Regjeringen gjøre i forhold til de tyrkiske myndighetene for å sikre at spørsmålet om kurdernes rettigheter tas opp på en skikkelig måte som kan føre til løsninger, og hva vil Regjeringen gjøre i forbindelse med rettssaken mot calan?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Dette er et tema som vi jevnlig tar opp med tyrkiske myndigheter. Selv tok jeg det opp i samtale med ham som nå er statsminister i Tyrkia, Ecevit, da han var her som visestatsminister i fjor. Det går på kurdernes rettigheter generelt, og det går også på rettssaken mot calan spesielt.

Når det gjelder det siste, har vi for det første understreket at Norge prinsipielt er imot dødsstraff, som jo kan være en aktuell straffeutmåling i dette tilfellet. For det andre har vi understreket viktigheten av at denne rettssaken kan følges også av internasjonale observatører for å medvirke til en mest mulig rettferdig behandling, og vi har understreket viktigheten av en rettferdig behandling i denne saken.

Det er for øvrig interessant det calan nå har gitt uttrykk for i sin forklaring i de siste dagene, hvor han åpenbart ber PKK å legge om sin strategi.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Erik Solheim.

Erik Solheim (SV): Man kunne få inntrykk av at enkelte bakerst i salen syntes at dette var litt perifere spørsmål når store norske ting står på dagsordenen. Men det dette faktisk dreier seg om, er hvorvidt vi, når vi går til krig for demokrati og menneskerettigheter, oppfatter dette som universelle prinsipper som vi forsøker å knesette internasjonalt, eller hvorvidt dette kan oppfattes som så å si noe man bruker politisk i en bestemt situasjon. Derfor er calan-saken og konflikter på det afrikanske kontinentet også utrolig viktig i Kosovo-krisen.

Mitt spørsmål vil bli: På hvilken måte vil man nå gjøre det uttrykkelig klart overfor tyrkiske myndigheter hvis de nå gjennomfører calan-saken på linje med Slánsk-prosessen i Tsjekkoslovakia eller Stalins prosesser, altså som en rent farsepreget rettssak, og så henretter calan, at det ikke er akseptabelt? Vil man sørge for at dette får konsekvenser i NATO, i Europarådet eller på annen måte som gjør at Tyrkia forstår utvetydig at dette ikke er akseptabelt overfor land som faktisk går til krig for å forsvare demokrati og menneskerettigheter?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er klart at hvis dette skulle ende opp som en farsepreget rettssak og med en henrettelse, kommer Norge til å reagere med adekvate virkemidler. Jeg kan ikke si akkurat på hvilken måte og i hvilke fora vi vil gjøre det, men det er klart at på det vil vi gi uttrykk for en sterk reaksjon. Vi har også allerede forvarslet det ved å understreke sterkt overfor tyrkiske myndigheter at Norge er mot dødsstraff, og at vi forventer en rettferdig og ikke farsepreget rettssak.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Mitt spørsmål går også til statsministeren. 1998 var det dårligste året for kommunesektoren på hele 1990-tallet, og 1999 ser ut til å bli enda verre. Mange kommuner er i en svært vanskelig situasjon. De opplever at barnehageutbygginga så å si har stoppet opp, at prisene går til værs, og at prisene på skolefritidsordningene gjør at mange må ta ungene sine ut av de ordningene. Vi ser at vi innenfor skolesektoren står overfor svært store utfordringer. Vi ser også at denne regjeringa på det området har lagt opp til et betydelig linjeskifte i forhold til offentlige og private skoler, og vi vet også at det innenfor helse- og eldresektoren er betydelige utfordringer. Oppsummert betyr dette at mange kommuner nå må skjære kraftig ned på tjenestetilbudet.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Mener statsministeren at dette er en tilfredsstillende situasjon for våre innbyggere i mange kommuner rundt omkring i landet?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: En del kommuner sliter med vanskelig økonomi. Andre kommuner har en relativt brukbar økonomi. Vi registrerer når vi reiser rundt i landet, og også av det materialet vi får inn, at kommuneøkonomien er veldig varierende. Noe av problemet i denne sektor er å bidra med statlige ordninger som er mest mulig treffsikre, og som gjør at vi kan få en mest mulig likeverdig utvikling av velferdstilbudet rundt omkring.

Jeg vil likevel advare mot en generell svartmaling av situasjonen i norske kommuner. Det betyr ikke at vi fra Regjeringens side underslår alvoret og de problemene en del kommuner er oppe i. Men det er også vitterlig en god del kommuner som har en positiv utvikling, og hvor skatteinntektene er relativt gode, noe som bidrar til å styrke deres økonomi.

Dette regner jeg med at Stortinget vil få rikelig anledning til å komme tilbake til når det behandler kommuneøkonomiproposisjonen, som Regjeringen har lagt fram. Der har som kjent Regjeringen lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 1999 til 2000 på 1 ¼ pst. Det tilsvarer om lag 2,5 milliarder kr. Inntil ¼ pst. av dette er til frie inntekter, som jo kommunesektoren er veldig sterkt opptatt av. Grunnen til at vi ikke var kommet lenger når det gjelder frie inntekter, er at veldig mye nå er bundet opp i de vedtatte helseplaner som Stortinget har sluttet seg til, innenfor psykiatri, kreftomsorg og utstyr, og eldreomsorgsplanen som Stortinget tidligere har vedtatt.

Så får vi se om andre partier, inklusiv Arbeiderpartiet, har mer midler å avse til denne sektoren, og i tilfelle hvordan de på en ansvarlig måte vil dekke det inn.

Sylvia Brustad (A): Det er riktig som statsministeren sier, at det er variasjoner kommunene imellom. Men da er det ekstra underlig at Regjeringa i sitt kommuneopplegg for neste år ikke foreslår en bedre omfordeling mellom skattesterke og skattesvake kommuner.

Vi må konstatere at sjøl om mange over lengre tid har påpekt at mange kommuner er i en vanskelig økonomisk situasjon, velger Regjeringa ikke å ta det innover seg. Regjeringas opplegg for kommunesektoren for resten av dette året og for neste år bærer bud om fortsatt stramme tider for mange kommuner. Det vil bety at situasjonen f.eks. i barnehagesektoren, innenfor skole osv. ikke vil bli spesielt mye bedre med det opplegg som vi nå har på bordet. Og da vet vi hvem som taper på det. Det er barn og unge rundt omkring i mange kommuner.

Det er et framskritt at Regjeringa nå har gitt Arbeiderpartiet rett i at eldreomsorgsplanen skal følges slik som Stortinget tidligere har vedtatt. Men med det stramme opplegget som Regjeringa har presentert, er jeg usikker på om kommunene greier å gjøre seg nytte av midlene.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skjønner at Sylvia Brustad forvarsler at Arbeiderpartiet har mye mer penger å disponere til denne sektoren, og det får vi da komme tilbake til ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen. Det begynner å bli en del slike områder nå hvor Arbeiderpartiet forvarsler økte utgifter. Da regner vi med at også Arbeiderpartiet vil legge fram realistiske, ansvarlige inndekningsforslag. Jeg syns det er veldig vanskelig å diskutere slike spørsmål uten at en har et helhetlig opplegg fra dem som kritiserer at det er for lite penger til disposisjon.

Når det gjelder skattøre og fordelingen mellom kommunene, får vi se hva som måtte komme av forslag fra andre partier, før vi kan ta stilling til det og hvilke effekter det har. Men det har vært en prioritering fra Regjeringens og Stortingets side at vi nå vil bygge ut først og fremst eldreomsorgssektoren og helsesektoren, og det bærer kommuneøkonomiproposisjonen et helt klart preg av. Det vil jeg tro er en prioritering som representanten Brustad er enig i.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg tror vi må la statsministeren få hvile litt, så mitt spørsmål går til miljøvernministeren.

Konflikten mellom rovdyr og saue-/reindriftsnæringen har økt de siste årene som følge av den rovdyrpolitikken som føres her til lands. Alle de fire rovdyrstammene – bjørn, ulv, gaupe og jerv – er i kraftig vekst, samtidig som jegerne ikke klarer å felle de kvotene som er tildelt.

I forrige uke tok landbruksminister Kåre Gjønnes til orde for en mer effektiv jakt på rovdyr, da han uttalte at målet må være at rovdyrene felles så effektivt som det går an å få det til. Mitt spørsmål til miljøvernministeren er om hun deler det synet.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at det er et viktig og vanskelig saksområde Øyvind Korsberg her tar opp. Vi er, som alle i denne salen vet, pålagt å kombinere to tilsynelatende motstridende hensyn – det ene er å ha levedyktige bestander av alle de fire store rovdyrene våre, og det andre er å kunne bruke utmarksbeite til sau og rein.

Det har fra Regjeringens side vært viktig å jobbe for å minske konfliktene i så stor grad som overhodet mulig. Derfor har Regjeringen økt kraftig bevilgningene til bestandsregistrering. Det ligger i Stortinget en proposisjon som slår fast lovfestet rett til erstatning, og det har vært jobbet grundig og mye både med forebyggende tiltak og overgang til annen drift der det ikke fins annen mulighet.

I tillegg har det vært viktig for Regjeringen å få på plass effektiv jakt der en har bestemt seg for å ta ut skadedyr. Derfor har vi i forrige sesong bl.a. hatt ute en rekke betingede fellingstillatelser, som har sikret at når det oppstår skade, skal ikke en byråkratisk og langtrukken saksbehandling være i veien for at skadedyr tas ut. Det betyr også at Regjeringen er innstilt på å få til en effektiv jakt der det er enighet om at dyr skal tas ut. Jeg vil allikevel understreke at metodene som brukes for å få til en effektiv jakt, må være i tråd både med Bern-konvensjonen og viltloven. Det betyr at det er enkelte restriksjoner på hva slags type jakt som kan tillates.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker selvfølgelig statsråden for svaret. Nå fikk jeg vel ikke noe svar på om hun deler landbruksministerens syn på dette. Men det er riktig som miljøvernministeren er inne på, at problemet er at man ikke klarer å oppnå de fellingskvotene som er tildelt.

Jeg har også merket meg at rovdyrkonflikten er et hett tema innenfor statsforvaltningen, og da med tanke på dyreetikk. Statens dyrehelsetilsyn har uttalt at rovdyrmeldingen bør få en ny behandling her i Stortinget. Vil statsråden vurdere en ny behandling av rovdyrproblematikken på bakgrunn av de enorme tapene av husdyr som har vært de siste årene, og som også kommer til å være i fremtiden?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er kort tid siden Stortinget hadde en grundig gjennomgang av hele rovdyrpolitikken og bestemte seg for de retningslinjene som Regjeringen nå forvalter etter. Jeg tror det ville være klokt å fortsette jobben med å gjennomføre de prinsippene som ligger i den nåværende politikken. Men det betyr ikke at det ikke underveis vil være behov for enkelte justeringer. Det er bl.a. snakk om å kunne diskutere justeringer for grensene for kjerneområdene, hvor det åpenbart ligger i meldingen en åpning for at de bør justeres etter hvert som bestandene utvikler seg. Det vil også være viktig å ha en god bestandsregistrering, slik at vi sikrer at forvaltningen av de enkelte bestandene er i tråd med antallet i bestanden, og at vi, etter hvert som bestandene øker, går over til en forvaltning som gjør det lettere å ta ut dyr.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål

Bjørn Tore Godal (A): Statsministeren har nå fått hvile i flere sekunder. Jeg vil gjerne følge opp med et spørsmål om Kosovo. Det er i morgen faktisk fire uker siden de såkalte G8-landene, som inkluderer Russland, ble enige om hovedtrekkene i en politisk løsning for Kosovo. Vi har alle, vil jeg tro, et dypt ønske om at bombingen skal opphøre. Men et springende punkt gjenstår: Hvordan kan vi gi hundretusenvis av kosovoalbanere tilstrekkelig trygghet for at de kan vende tilbake til sine hjemsteder? Til det trengs det et effektivt internasjonalt militært nærvær som kan gi de nødvendige sikkerhetsgarantier. Som kjent, og som nevnt, besøker i dag Finlands president Ahtisaari, sammen med den russiske spesialutsendingen Tsjernomyrdin, Beograd. Det er første gang den typen besøk finner sted. Den tyske utenriksminister sier i dag at muligheten for et gjennombrudd i de nærmeste dager er til stede. Hvordan ser statsministeren på mulighetene for et gjennombrudd, en bombestans og et klart FN-mandat for det videre arbeid?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg deler oppfatningen til representanten Bjørn Tore Godal av hva som er viktig nå fremover, ikke minst det å skape en trygghet for tilbakevending for de flyktningene som er drevet på flukt ut av Kosovo, og også internt i Kosovo. Jeg legger for min del veldig stor vekt på at Russland fortsatt er aktivt med i de diplomatiske bestrebelsene med sikte på å finne en fredelig løsning på konflikten. Jeg har, som nevnt i et tidligere svar, hatt flere telefonsamtaler med president Ahtisaari, og når han nå finner å ville reise til Beograd sammen med Tsjernomyrdin, regner jeg med at det ikke er helt uten grunn. Likevel vil jeg advare mot forventninger om at det nødvendigvis betyr et umiddelbart gjennombrudd for en løsning. Det har kommet signaler fra Beograd også skriftlig om at de godtar hovedprinsippene i G8-gruppens fredsskisse. Men dette er jo en skisse, og det er enkelte punkter som må avklares nærmere. Det gjelder først og fremst punktet om hvilket militært nærvær som skal være i Kosovo etter en fredsslutning. Det må være robust nok og effektivt nok til å kunne beskytte Kosovos befolkning, og hvorvidt president Milosevic aksepterer det, gjenstår å se. Men jeg har grunn til å tro at dette vil være et hovedpunkt i de samtalene som nå vil finne sted i Beograd, og utfallet av samtalene på dette punkt tror jeg vil bli nokså avgjørende for om og i tilfelle når en kan få en fredelig løsning.

Bjørn Tore Godal (A): Jeg må si at jeg deler den vurderingen. Jeg forutsetter at Regjeringen gjennom det OSSE-formannskapet Regjeringen og utenriksministeren har, har en aktiv kontaktlinje slik at en kan medvirke til den politiske løsning som må legges til grunn. Den internasjonale styrke må være effektiv, men det må samtidig ikke settes så strenge krav til rammene for den at den aldri kommer på plass. Jeg tror at muligheten for å få til en slik styrke, hvor NATO-land, Russland, Ukraina og andre medvirker, er til stede, og jeg forutsetter at Regjeringen også har, som NATO-land, den fleksibilitet som skal til for at en kan respondere positivt på et reelt signal fra Beograds side om at en nå aksepterer dette nærværet. Jeg slutter meg for øvrig til ønsket i et tidligere spørsmål om en redegjørelse for situasjonen i Stortinget før Stortinget går fra hverandre.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig i at NATO må også vise fleksibilitet. Det blir spørsmål om en kombinasjon av nødvendig fasthet for at det skal bli en holdbar løsning, og fleksibilitet med hensyn til hvordan styrken blir organisert. Det er vår oppfatning at skal en styrke som skal ta vare på en fredsslutning, være effektiv og robust nok, må NATO utgjøre en kjerne av denne, fordi det er NATO som besitter de nødvendige ressurser og er effektiv nok til å kunne gjøre det militære nærværet robust. Men ut fra slike forutsetninger er vi fra norsk side innstilt på å være fleksible når det gjelder organisering og, skal vi si, overbygning av både det sivile og militære nærværet som trengs i Kosovo etterpå.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål til statsministeren gjelder Regjeringens holdning til oljepolitikken. Jeg må si at for dem av oss som har fulgt dette fra aviser og media, etterlates det et svært forvirrende inntrykk, særlig når det gjelder Regjeringens holdning til striden om kjøp av aksjer i Saga Petroleum, et av de tre norske oljeselskapene, iallfall delvis norsk eid. Jeg registrerer at representanter for Regjeringen går ut og karakteriserer konkurrerende bud fra norske statlige selskaper – altså der staten selv er part – som, sitat næringsministeren: en god løsning. Og sitat den samme minister: Da er det meningsløst av andre å prøve å gjøre et oppkjøpstilbud – dette avlevert dagen før Elf leverte sitt bud. Er det slik at Regjeringens jobb som eier av et av de konkurrerende selskaper i anbudskampen er å karakterisere, eller å hindre andre å kjøpe opp? Tror statsministeren at dette bidrar til å øke norsk sokkels attraktivitet i konkurranse med andre?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen respekterer selvsagt spillereglene på dette området, nemlig at det er Sagas aksjonærer som avgjør hvilket tilbud de eventuelt vil godta og legge til grunn for et salg. Vi har fra Regjeringens side vært med å legge til rette for, og har også i en proposisjon til Stortinget foreslått, at Hydro kan ha en rettet emisjon mot Sagas aksjer med sikte på oppkjøp, og dette har også skjedd i forståelse med Statoil, som tross alt eier 20 pst. av aksjene i Saga, og som Hydro derfor måtte ha en forståelse med. Fra Regjeringens side anser vi dette som å være en god løsning, fordi det også vil bidra til at de verdier som Saga har fått tildelt, som det tredje norske oljeselskapet fram til nå, kan forbli på norske hender. Men vi har full respekt for at dette er det Sagas aksjonærer som selv avgjør, og når det er kommet et konkurrerende tilbud, gjør ikke Regjeringen noe for å hindre dette tilbudet. Det vil det være Sagas aksjonærer som avgjør. Hvorvidt det så vil komme nye tilbud som igjen konkurrerer med Elfs tilbud, gjenstår å se. Vi har lagt til rette for en løsning som vi syns er god, men det er Sagas aksjonærer i dette markedet som avgjør hvilken løsning det blir.

Per-Kristian Foss (H): Kan statsministeren da forstå, eller for å spørre på en annen måte: Jeg aksepterer at Regjeringen nå sier at de respekterer spillereglene, men hvorfor går da én av Regjeringens representanter ut og karakteriserer det at andre selskaper prøver seg, som altså er etter spillereglene, som meningsløst?

Skjønner statsministeren da at utlandet og andre i Norge kan være i tvil om statsråden her opptrer som eier, som ikke liker konkurrerende bud – og det forstår jeg – samtidig som man er medlem av en regjering som skal lage spilleregler, og som skal sørge for at det blir fair play? Dette skaper et forvirrende inntrykk, og jeg vil gjerne høre om statsministeren er enig med Sponheim i at det var meningsløst av andre, i dette tilfellet Elf, å legge inn bud?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kjenner ikke til disse uttalelsene og vil ikke gå nærmere inn på dette enn det jeg allerede har redegjort for. Det er fair play at et annet selskap legger inn bud på kjøp av Sagas aksjer. Statoil eier i dag 20 pst. av Saga, og hvis f.eks. Elf da skal kunne overta alle aksjene i Saga, må de i tilfelle over 90 pst. for å kunne kreve innløsning av de øvrige. Det er selvsagt ingen nødvendig del av løsningen, men det gjenstår å se hvordan Sagas aksjonærer, inklusive Statoil, som jo har 20 pst., vil vurdere dette. Det er helt i pakt med spillereglene at andre selskap leverer inn bud, og vi skal ikke utelukke at det kan komme flere enn Hydros og Elfs.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jan Petersen.

Jan Petersen (H): Hvis det nå blir slik at det er Hydro som får tilslaget på Saga, vil jo statens eierandel i Hydro gå ned. Nå forstår jeg det slik at statsministeren er mer enn åpen for at staten igjen skal kjøpe seg opp, og det vil koste atskillig av skattebetalernes penger.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilket formål skulle dette tjene? Hva i alle dager er vitsen med å binde så store statlige midler nettopp i å kjøpe seg opp igjen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen har jo, som det fremgår av proposisjonen omkring Hydros rettede emisjon mot Saga, akseptert at statens eierandel i Hydro faller ned til ca. 43 pst., tror jeg det er, mot dagens ca. 51 pst. Men vi har også sagt i proposisjonen at vi fortløpende vil vurdere hvorvidt staten bør kjøpe seg opp igjen. Det har jo vært relativt bred enighet i norsk politikk, i hvert fall blant et flertall, om at det har vært fornuftig at staten har hatt aksjemajoriteten i Hydro.

Selv er jeg ikke så overbevist om at forskjellen på 51 pst. og 43 pst. nødvendigvis er så stor når det gjelder det daglige virket, men det kan vi trenge noe erfaring med før en konkluderer. Derfor har Regjeringen funnet det riktig å varsle at vi fortløpende vil vurdere om en skal kjøpe seg opp igjen dersom erfaringene skulle tilsi det, men vi har ikke forhåndskonkludert med at så vil skje. I tilfelle det skjer, er det omplassering av formue. Staten selger jo også aksjer, den skal bl.a. gjøre det i Telenor. Så jeg tror ikke det er en riktig beskrivelse å si at dette vil koste skattebetalerne penger.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (Frp): De fleste er vel av den oppfatning at i den situasjonen Statoil er i, med nytt styre og kommende ny konsernsjef, har selskapet mer enn nok med å få orden i sitt eget hus og orden i sine egne operatørskap.

Mitt første spørsmål til statsministeren er: Hvorfor legger Regjeringen frem spørsmålet om Hydros tilbud til Stortinget når Regjeringen ikke legger frem noe om hvorledes Statoil bør opptre i den foreliggende situasjonen, til tross for at begge er selskaper som staten har kontrollerende aksjeinteresser i? Hvorfor denne forskjellsbehandlingen overfor Stortinget fra Regjeringens side?

Så er det ganske mange oljeselskaper som i dag er av den oppfatning at dersom de gjør noe Regjeringen ikke liker, risikerer de å bli straffet ved ikke å få tildelt nye lisenser og nye oppgaver. Jeg vil gjerne at Regjeringens sjef definitivt erklærer at den sittende regjering ikke på noen måte vil straffe eller vanskeliggjøre arbeidet for eventuelle nye utenlandske selskaper som byr på Saga.

Statsminister Kjell Magne Bondevik: For å ta det siste først: Regjeringen akter ikke å straffe utenlandske selskaper som måtte by på Saga. Jeg kan også si at utenlandske selskaper, så langt jeg kjenner til det, er tilfreds med norsk oljepolitikk når det gjelder behandlingen av utenlandske selskaper. Jeg hadde i går selv besøk av sjefen for verdens fjerde største oljeselskap, Chevron, som uttalte stor tilfredshet med kontakten med norske myndigheter, og som også av den grunn uttalte interesse for å delta i den 16. konsesjonsrunden når den blir utlyst. Regjeringen er opptatt av å gi utenlandske oljeselskaper, som vi er avhengig av på norsk sokkel, en god behandling.

Når det gjelder behandlingen av Hydro og Statoil i forhold til Stortinget, mener Regjeringen at det at staten eventuelt skal gå under 50 pst. eierandel i Hydro, og det at Hydro eventuelt får tilslaget på å kjøpe opp det tredje norske oljeselskapet, er så prinsipielt viktige beslutninger at vi her ikke vil utøve generalforsamlingsmyndighet uten tilslutning fra Stortinget. Statoil står etter vårt skjønn ikke overfor samme type store prinsipielle beslutninger.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H): Det er liten tvil om at Regjeringen har håndtert prosessen rundt Saga på en svært uheldig måte. I tillegg til at næringsministeren var ute og karakteriserte nye tilbud som meningsløse, forskutterte også olje- og energiminister Anne Enger Lahnstein beslutningen, etter at Hydro og Statoil var kommet frem til en enighet, ved å si i TV 2-nyhetene at dette innebærer at disse viktige verdiene kan forbli på norske hender. Man avventet med andre ord ikke hva Sagas aksjonærer måtte mene. Man forskutterte allerede beslutningen og karakteriserte det som gledelig at Hydro og Statoil var blitt enige, og man mente det ville være meningsløst for andre å komme med tilbud på Saga.

Ser statsministeren at dette kan være med på å gjøre norsk sokkel mindre attraktiv, i og med at Regjeringen, med støtte fra Arbeiderpartiet, sender ut så sterke signaler om at man i norsk oljepolitikk tenker norsk og primært statlig – med andre ord at det er en fare for at man kan forskjellsbehandle norske og utenlandske selskaper?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Dersom to statlig kontrollerte selskaper kommer til en forståelse i forbindelse med det tilbud Hydro har gitt for kjøp av aksjer i Saga, må Regjeringen ha lov til å ha en oppfatning av at det er positivt. Saga er i dag i utgangspunktet i hvert fall hovedsakelig et norsk selskap. Det har betydelige ressurser på den norske kontinentalsokkelen. Og det å kunne få en løsning hvor dette forblir på norske hender, må Regjeringen ha lov til å uttale er positivt. Men vi viser respekt for spillereglene. Vi viser respekt for internasjonale selskaps selvsagte rett til å levere konkurrerende tilbud, og den respekten har vi utvist. Ett slikt tilbud har kommet, kanskje flere vil komme. Og vår kontakt med utenlandske selskap tilsier ikke at de er misfornøyde med norske myndigheters håndtering av slike spørsmål.

Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.