Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille barne- og familieministeren
følgende spørsmål:
«Det har blitt hevdet at antall nye
barnehageplasser i 1998 er det laveste på mange år.
Hva skyldes denne mangel på interesse
for bygging av nye barnehager, og hva har Regjeringen gjort for
at det blir flere barnehageplasser?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er noko med formuleringane i spørsmåla
frå representanten Fossum som eg må begynna
med her òg. Regjeringa har sjølvsagt interesse
for å bygga barnehageplassar til alle som ynskjer det,
trass i at spørsmålsstillaren seier at vi manglar
den interessa. Det gjer vi ikkje. Og det er ikkje rart at kommunar
som i dag har overdekning eller full dekning, ikkje bygger nye plassar.
Det er heller ikkje rart at dei som har nær full dekning,
sjekkar behovet nøye før dei set i gang med dei
siste plassane. Men det er merkeleg at kommunar som har langt igjen
før dei har full dekning, ikkje er meir aktive enn dei
er i dag. Utan kommunane sin medverknad er det ikkje lett å nå full
barnehagedekning neste år.
Tal som departementet har fått frå SSB,
viser at det vart etablert rundt 3 200 nye plassar i 1998.
For born over tre år nådde vi måltalet
frå budsjettet, men det er ein reduksjon i talet på plassar
for born under tre år. Det vi ikkje veit sikkert enno,
er om etterspørselen etter barnehageplassar for dei minste
borna reelt sett har vorte mindre, eller om utbyggarane av barnehagar
har venta litt for å sjå korleis kontantstøtta
ville verka inn på etterspørselen. Eit oppsving
av nye lånesøknader til Husbanken kan tyda på ein
positiv trend i høve til nyetablering av barnehageplassar
i år.
Det kan òg vera slik at nedgangen
skuldast at familiane ikkje får eit fleksibelt
nok barnehagetilbod. Eg har fått signal frå ein
del foreldre som etter innføringa av kontantstøtta
ynskjer ein kombinasjon av barnehage og tilsyn heime, utan at barnehagane
har gitt tilbod om deltidsplassar. Omlegginga av driftstilskotet
til barnehagar frå 1. august, som inneber at det
blir ein auke i talet på kategoriar for opphaldstid og
ein auke i satsane for kortare opphaldstider, vil motivera til fleire
deltidsplassar. Vi håpar at barnehagane kan gi dei som
ynskjer det, eit meir fleksibelt tilbod enn det som eksisterer i
dag. Eg vil òg minne om at evalueringa av kontantstøtta
vil sjå særskilt på effektane for barnehagesektoren.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret
og for korrigeringen av spørsmålsstillingen, men
jeg tror det er viktigere å skille mellom det som er skrevet, og
det som er intensjonen bak spørsmålet.
Jeg er enig i at det er forunderlig at de kommunene som
trenger å bygge ut barnehagetilbudet, ikke er mer aktive.
Men det som forundrer meg enda mer, er at Regjeringen sitter og
ser på at kommunene ikke er aktive, uten å gjøre
noe. Da må statsråden ha meg unnskyldt at jeg trekker
den slutningen at den er lite interessert i å inspirere
kommunene til å gjøre noe. Det er faktisk slik
at statsråden sa i sitt svar til meg nå at hun
hadde fått signaler fra en del foreldre som etter innføringen
av kontantstøtten, ønsket en kombinasjon, men
at de ikke fikk lov til det av barnehagene. Men det er ingen forståelse
for at foreldre uten kontantstøtte ønsker denne
fleksibiliteten. Det viser meg veldig nøye hva som er Regjeringens
motiver.
Spørsmålet mitt er: Hvordan
kan Regjeringen rolig sitte og se på at kommunene ikke
bygger barnehager til tross for at det er behov for det?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur det bygger på ei feil oppfatning
frå representanten si side når ho peikar på at
den fleksibiliteten ikkje er gitt til dei som ikkje får
kontantstøtte. Eg har lese tilstandsrapporten frå Arbeidarpartiet
si kvinnerørsle i forhold til barnehagar. Der står
det m.a. at for dei som har kontantstøtte, er det ein lovfesta
rett til fleksible løysingar i barnehagane, men det er
det ikkje for dei som ikkje har kontantstøtte. Det er feil.
For det finst ikkje nokon lovfesta rett til ein fleksibel barnehageplass,
men vi har med støtteordningane lagt til rette for at barnehagane
skal kunna tilby det. Den retten er sjølvsagt like klar
for dei som er under eller over tre år, og for dei som
har eller ikkje har kontantstøtte. Har ein ein fireåring
og ynskjer ¾ plass, skal ein få det med like stor rett
som for ein toåring, slik at der er det ikkje nokon skilnad.
Eg trur at kontantstøtta, saman med dei støtteordningane
vi no òg har til barnehageplassane, har motivert til at
fleire barnehageeigarar gir det fleksible tilbodet som veldig mange
foreldre ynskjer seg.