Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«De siste årene er midlene bevilget til språkopplæring til språklige minoriteter i videregående skole ikke brukt opp. Likevel fører en streng tolkning av tilskuddsreglene til at eksempelvis Oslo kommune får tilskudd i underkant av 10 pst. av det de bruker på området.

Hvorfor blir midler til et så prioritert område stående ubrukt, og kan uenigheten mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Oslo kommune om tolkning av regelverket være en grunn til at midler blir stående ubrukte?»

Statsråd Jon Lilletun: Tilskot til ekstra opplæring for språklege minoritetar over kapittel 0231 post 65 i statsbudsjettet er eit øremerkt tilskot som kjem i tillegg til overføringar til vidaregåande opplæring som vert løyvde over budsjettet til Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet med tilskotsordninga er å stimulere fylkeskommunane til ekstra opplæring for språklege minoritetar i vidaregåande opplæring som har lita eller inga opplæring i norsk grunnskule. Midlane vert tildelte fylkeskommunane etter kriterium fastsette av Stortinget. Årsaka til at midlane ikkje vert brukte opp, er i hovudsak at det no ikkje er mange nok elevar og lærlingar som oppfyller kriteria, og som dermed kan utløyse tilskot frå ordninga.

På bakgrunn av utviklinga i dei samla tilskotsutbetalingane vedtok Stortinget ved salderinga av statsbudsjettet i 1993 å avgrense målgruppa gjennom fastsetjing av kriterium. Såleis blir det i grove trekk ikkje gjeve tilskot til personar som er fødde i Noreg, personar som har hatt ekstra språkopplæring i grunnskulen i tre år eller meir, og personar som har hatt opphald i landet i ti år eller meir etter fylte 16 år. I tillegg har Stortinget vedteke, seinast ved behandlinga av statsbudsjettet for 1999, at personar som har opphald i Noreg berre for å ta vidaregåande opplæring, ikkje skal utløyse tilskot frå ordninga. Departementet praktiserer desse kriteria for tilskot.

Departementet innhenta hausten 1998 tilbakemeldingar frå Statens utdanningskontor og fylkeskommunane om kriteria og kontrollhandlingane knytte til dei. Desse tyder på at kriteria er problematiske å handtere for skuleeigarane, og at dei krev stor arbeidsinnsats både frå skule, skuleeigar og Statens utdanningskontor.

Departementet vil derfor sjå på tilskotsordninga på nytt. Eventuelle forslag til forenklingar vil verte lagde fram for Stortinget.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret, og takker også for at statsråden er innstilt på å se på regelverket, se om det er behov for å gjøre endringer.

Det er likevel grunn til å erkjenne at det sannsynligvis er større behov for norskopplæring enn det som det blir gitt tilskudd til. Det ligger jo en del begrensninger i systemet, det ligger begrensninger på antall timer en kan få tilskudd til osv.

En er i en situasjon hvor en har midler. Vi vet – ofte iallfall – at det antall timer som blir stilt til disposisjon – som en kan bruke og som en kan få tilskudd for – ikke er nok. Vi vet at mange ikke greier i løpet av den perioden å tilegne seg norskkunnskaper som er tilfredsstillende. Burde det ikke da være grunnlag for å praktisere regelverket noe mykere enn det departementet åpenbart har gjort, i og med at man har midler, man har penger, slik at flere kan få tilbud, ikke minst at de som er inne og får tilbud, kan få et bedre tilbud enn de får i dag?

Statsråd Jon Lilletun: No er det slik at når ein forvaltar midlar løyvde over statsbudsjettet, må ein vere nøye på at det skjer i samsvar med dei kriteria som Stortinget har vedteke. Det er det som er god forvaltningspraksis. Eg vil likevel ikkje utan vidare seie at det som representanten Reikvam seier, ikkje kan vere eit poeng – når det først har vore ekstra midlar, kunne dei ha vore nytta til å forbetre situasjonen for ein del. Det er jo det som er grunnen til at eg kjem tilbake, og eg trur tidspunktet for å kome tilbake må vere til hausten i statsbudsjettet.

Eg vil òg love at eg skal ta med meg sjølve problemstillinga som representanten Reikvam hadde. Om det kan vere mogleg å tolke nokre av dei eksempla som representanten Reikvam nemnde, m.a. frå Oslo, innanfor retningslinjene, skal vi sjå på det, men vi må vere sikre på at vi er i samsvar med Stortingets vedtak.