Marit Nybakk (A): Jeg har tillatt meg å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«Nok en gang har det vært en modellkonkurranse med deltagere ned til 12 år. En av vinnerne var 13 år.

Vil statsråden vurdere nedre aldersgrense for bruk av voksenmodeller i Norge?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: På stadig nye områder ser vi at kommersielle krefter trer inn, og barn er i økende grad en målgruppe. Barn gjøres til «voksne i miniatyr», og barn må forholde seg til problemstillinger som de burde blitt spart for.

Reklamens og bildemedienes eksponering av kroppsfikserte programmer og livsstilsreklame, der kroppskultur inngår som et vesentlig element, vil direkte og indirekte kunne påvirke barns og ungdoms kroppsidealer.

De uheldige utslagene av kroppsfikseringen ser en i alle aldersgrupper, men det er bekymringsfullt når idealene for voksne menneskers kropp blir idealer for barn og ungdom som fysisk er under utvikling. Særlig betenkelig er det når barn utstyres som voksne og brukes som kroppsideal.

Det er først og fremst foreldrenes ansvar å gi samtykke til at barn blir brukt eller stiller opp som modeller. Foreldrene må vurdere om dette går ut over barnets helse eller skolegang. Også de usunne utslagene av bruk av barn i reklame vil være en del av de vurderingene foreldrene må foreta når de vurderer om barna skal brukes som modeller.

Bransjen selv har et stort ansvar. Jeg har registrert at enkelte fra bransjen tar avstand fra å bruke så unge jenter. Det er positivt. Slikt engasjement trenger vi.

Modellkonkurranser reguleres ikke av egen lovgivning, men dersom modellaktivitetene har karakter av arbeid, vil arbeidsmiljølovens regler om arbeid utført av barn og ungdom, gjelde.

Utfordringene på det juridiske området ligger ikke minst i de forandringene som følger i internasjonaliseringens kjølvann. Samtidig som det er viktig å ivareta de norske bestemmelsene, f.eks. i kringkastingsloven, vil det være viktig å arbeide for en europeisk harmonisering av lovverket på høyest mulig nivå. Om få år kan den teknologiske utviklingen gjøre det europeiske fjernsynstilbudet til norske barn og unge betydelig større. Det er derfor behov for felles europeiske bestemmelser på dette området. Også når det gjelder reklame der barn blir brukt som blikkfang, er det behov for et strengere internasjonalt forpliktende lovverk.

I Norge gir markedsføringsloven beskyttelse mot reklame som er urimelig i forhold til forbrukerne, eller som er villedende. Også etter markedsføringsloven skal det vises varsomhet overfor barn og ungdom når reklamen blir utformet, og i forhold til å la barn og ungdom medvirke i reklamen.

Med virkning fra 1997 fikk markedsføringsloven en tilføyelse om at det i næringsvirksomhet ikke må foretas handlinger i strid med god markedsføringsskikk. Bestemmelsen er bl.a. innført for å beskytte barn mot at deres manglende erfaring utnyttes. Ettersom barn blir regnet som lettere påvirkelige enn voksne, stilles det i praksis strengere krav til aktsomhet ved markedsføring som retter seg mot barn, eller som har en utforming som kan påvirke denne gruppen. Da markedsføringsloven ble gjennomgått i 1993-94, ble det vurdert om en skulle ta inn særbestemmelser i loven om reklame som retter som mot barn. Den gangen kom man til at det ville være overflødig, og at begrepet «god markedsføringsskikk» ville være tilstrekkelig. Utviklingen gjør det naturlig igjen å vurdere om det er behov for å innføre en spesialregel i loven om reklame rettet mot barn og bruk av barn i reklame.

Dette spørsmålet kommer jeg tilbake til i stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk, som jeg i løpet av kort tid vil legge fram for Stortinget.

Marit Nybakk (A): Jeg takker for svaret. Jeg syns det var mye interessant i statsrådens svar.

Mens det i 1968 var 8 pst. vektforskjell mellom en gjennomsnittskvinne og en fotomodell, er forskjellen i dag 23 pst. Når småjenter ned til elleve år sminkes opp som voksne damer, er det fordi de har de såkalt riktige, spikertynne kroppene, uten mage, hofter eller lår. En nylig presentasjon av sesongens klær i motebladet Henne så mer ut som en reportasje om anoreksi.

I USA vet vi at modellene opererer bort de nederste ribbeina. Det er denne monsterlignende kvinnetypen som er forbildet for dagens tenåringsjenter. Spiseforstyrrelser er i dag den vanligste dødsårsaken hos unge kvinner. Andre blir ødelagt for livet, og får aldri et naturlig forhold til mat.

Jeg synes det er positivt at statsråden vil se på reklame rettet mot barn i den kommende forbrukermeldingen. Men jeg vil spørre henne igjen om hun vil se på dette med en aldersgrense, og da snakker jeg om modeller som brukes på catwalken i Norge.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er einig i den problemstillinga som representanten Nybakk reiser. Det er ei utvikling som ingen av oss likar. Det å ha ei aldersgrense for dei som jobbar aktivt innafor modellyrket – om eg forstår spørjaren rett – er ei moglegheit som eg vil sjå på. Men å forby unge jenter å vera med i konkurransar, føler eg kanskje er å gå for langt. Her må foreldra sterkt inn i biletet.

Det er klart at vi kan påverka foreldre og born til sunne vanar. Eg har òg lyst til gjennom dette svaret å senda ei utfordring bl.a. til redaktøren av Henne, som har hatt sterke synspunkt på dette området, om at hennar synspunkt faktisk bør matcha dei bileta som ho trykker i bladet sitt, i forhold til kva kvinneideal vi har.

Det å utfordra dei som jobbar i sektoren, trur eg er viktig. Samtidig skal eg lova å vurdera om det er vegen å gå i forhold til dei som jobbar aktivt innafor modellyrket.