Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Einar Olav Skogholt (A) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:51 for 1998-99 fremmer stortingsrepresentantene Hedstrøm, Alvheim og Nesvik følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen basert på NOU 1998:9, Hvis det haster … Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, er behandlet av Stortinget.»

Komiteen har forelagt forslaget for helseministeren, som har gitt komiteen en orientering i brev av 27. mai i år.

Vedtaket om å samle akuttberedskapen innenfor indremedisin i henholdsvis Fredrikstad og Moss ble gjort av fylkestinget i Østfold den 12. desember 1996. Det ble da vedtatt at den akutt-indremedisinske beredskapen overføres fra Indre Østfold i løpet av første halvår 1999. Flyttingen av den akuttmedisinske beredskap i indremedisin fra Askim til Moss skjedde den 18. mai i år.

Ifølge helse- og sosialplanene for Østfold, som også har vært behandlet i regionalt helseutvalg for helseregion 2, skal indremedisinsk og kirurgisk akuttberedskap samles ved sykehusene i Moss og Fredrikstad, mens sykehusene i Sarpsborg, Indre Østfold og Halden skal ha akutt «grunnberedskap» og til dels omfattende planlagt virksomhet.

Askim kommune, sykehuskomiteen og Sykehusets venner i Askim er bekymret for det akuttmedisinske tilbudet i Indre Østfold, og har kontaktet fylkeslegen i Østfold om dette.

Etter å ha kontaktet fylkeskommunen om de spørsmål som ble tatt opp i henvendelsen, har fylkeslegen opplyst at hun ikke har funnet det nødvendig å gripe inn. Det har heller ikke vært innrapportert noen episoder til fylkeslegen etter 18. mai d.å., da flyttingen skjedde, og fram til dags dato.

Med bakgrunn i ovennevnte har helseministeren ikke funnet grunnlag for noe initiativ fra departementets side overfor fylkeskommunen i denne saken.

Komiteen understreker at det er fylkeskommunens plikt etter sykehusloven § 2 første ledd å sørge for planlegging, oppfølging og drift av institusjoner og tjenester, herunder ambulansetransport.

Jeg går ut fra at de respektive partiene selv vil redegjøre for sine standpunkt, og vil i det etterfølgende få orientere nærmere om Arbeiderpartiets argumenter for ikke å bifalle forslaget.

Østfold fylkestings vedtak om å samle akuttberedskapen er en del av arbeidet med bedre funksjonsfordeling mellom akutt og elektiv virksomhet. Organiseringen er helt i tråd med Steine-utvalgets anbefalinger i «Pasienten først!», og lignende funksjonsfordeling har allerede gitt svært gode resultater i andre fylker.

Steine-utvalget skriver:

«Vårt desentraliserte sykehustilbud, med mottak av øyeblikkelig hjelp på de fleste sykehusene, krever en ikke uvesentlig legeressurs. Denne oppbindingen av legeressurser i akutt beredskap er lite produktiv, og vil av noen kunne bli karakterisert som sløsing med ressursene. Ved større grad av sentralisering av øyeblikkelig-hjelp-tilbudet, vil legeressurser kunne bli kanalisert til produktivt elektivt arbeid.»

Arbeiderpartiet legger også avgjørende vekt på at både fylkestinget i Østfold og Regionalt Helseutvalg for Helseregion 2 har sluttet seg til en slik løsning.

Jeg er overrasket over at Fremskrittspartiets representanter vil overprøve beslutningene som er fattet av regionale myndigheter. Forundringen blir ikke mindre med tanke på at Fremskrittspartiet i arbeidet med lov om spesialisthelsetjenesten la vekt på at sykehuseierne måtte ha stor frihet til å organisere spesialisthelsetjenesten lokalt. Det er derfor interessant at partiet ved første anledning ønsker at Stortinget skal gripe inn i lokale prioriteringer.

Et av de fylkene som har kommet lengst i funksjonsfordelingen mellom øyeblikkelig hjelp og elektiv virksomhet, og med meget lovende resultater, er Telemark, hjemfylket til sosialkomiteens leder.

Siden 1997 har Sentralsykehuset i Telemark vært delt i to. All øyeblikkelig hjelp går til hovedsykehuset i Skien, mens sykehuset i Porsgrunn er gjort om til et rent elektivt sykehus.

I Porsgrunn drives nå bare planlagt virksomhet og poliklinikker. Nå opereres 25 pasienter pr. dag, fem dager i uken. Det finnes ikke lenger strykninger i operasjonsprogrammet. Skjermet fra øyeblikkelig hjelp kan Porsgrunn konsentrere seg om produksjon.

Roen rundt den elektive virksomheten gir også meget gode muligheter i opplærings- og utdanningssammenheng, hvor kandidater nå i løpet av en dag kan vurdere opptil 16 like tilfeller. Det betyr mer effektiv spesialistutdannelse.

Telemark fylkes ventelister på områder som generell kirurgi, urologi, gynekologi, øre-nese-hals og en del plastisk kirurgi er borte. Nå forsyner Porsgrunn sykehus seg derfor av nabofylkenes ventelister.

Professor Truls Bjerklund Johansen, sjef for omstillingen ved Telemark sentralsykehus, har uttalt:

«Konkurransen om pasientene er i full gang, og det kjennes bra å ligge i forkant av denne utviklingen.»

Stortinget bør ikke spille på befolkningens frykt for et svekket sykehustilbud. Vi burde snarere stille spørsmål om hva Stortinget og Regjeringen kan bidra med for at omorganiseringen i Østfold skal bli mest mulig vellykket.

Gunnar Breimo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Stortinget behandler et forslag om å be Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskap ved Sykehuset Østfold Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen basert på NOU 1998:9, Hvis det haster… Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap, er behandlet av Stortinget.

Vi mener det logiske må være at Stortinget først behandler denne melding, som er ventet i vårsesjonen år 2000, og som omhandler hele den akuttmedisinske kjeden i en helhetlig sammenheng, før det foretas omstrukturering av lokalsykehusene, bl.a. sykehuset i Indre Østfold.

Hva skulle ellers være hensikten for Stortinget med å behandle en slik akuttmelding, hvis ikke den får praktiske konsekvenser i positiv retning for pasientene? Jeg bare spør.

Nordland fylkeskommune har etter vår mening vært mer fornuftig enn Østfold fylkeskommune, hvor behandlingen av somatikkplaner er blir utsatt i påvente av akuttmeldingen og Stortingets behandling. Dette er en riktig konklusjon, fordi sentrale føringer vil gis for fremtidig akuttberedskap, som er et vesentlig element i og i betydelig grad styrende for sykehusstrukturen.

For oss i Fremskrittspartiet er det uforståelig og beklagelig at det vel fungerende Indre Østfold lokalsykehus gjøres om til et elektivt sykehus uten fullverdig akuttberedskap. Tidligere har lokalsykehusene i Halden og Sarpsborg fått en lignende skjebne. Kunne vi bare forstå hvorfor!

For det første: Forholdene for Indre Østfolds befolkning vil helt klart bli dårligere når den ikke lenger får et akuttilbud preget av nærhet og tilgjengelighet. Moss sykehus, som nå skal ha Askims akuttfunksjoner, vil ikke ha kapasitet til å ta imot 2 000 tilleggspasienter fra denne delen av fylket. Ambulansetjenesten og økt transporttid gir ikke like god hjelp eller sikkerhet som før. Nyere forskning har vist at tidsfaktoren for igangsetting av behandling av mange ulike lidelser er helt avgjørende for overlevelse og positivt sykdomsforløp. Dette hensyn ivaretas ikke ved en sterk sentralisering av akuttberedskapen. Og i tillegg, hvis ambulansetjenesten ikke er tilstrekkelig dimensjonert, noe vi opplever i Østfold, kan det skje i perioder med stor trafikk at pasienter med livstruende skader må vente altfor lenge før de får ambulanse.

Og for det annet: Begrunnelsen for å avvikle akuttberedskapen ved lokalsykehusene er å få til økonomiske besparelser og en mer effektiv produksjon. Men går man til rapporter og utredninger, har man ikke funnet belegg for at større sykehus er billigere pr. behandlet pasient enn mindre lokalsykehus, selv korrigert for behandlingens vanskelighetsgrad. Snarere er det indikasjoner på at store sykehus kan bli dyrere. Grunnen kan være at de er vanskelige å styre. Administrasjonen svulmer opp og kan bli som et forvokst hode på en sliten kropp. Ingenting tyder heller på at kvaliteten av behandlingen gjennomgående er bedre på store sykehus. Riktignok kan de behandle flere alvorlige skader og sykdommer, men til gjengjeld er ofte presset på institusjonene så stort at det blir mindre tid til å behandle hver pasient med tilhørende fare for feilbehandling og reinnleggelse. Og i tillegg kommer krevende og kostbare transporter av alvorlig syke.

NOU 1998:9 gir solid faglig støtte for å opprettholde akuttmedisin ved sykehus av Sykehuset Østfold Askims størrelse. Erfaringer tilsier at et sykehus på denne størrelse er godt egnet for å ha medisinsk akuttberedskap. Derfor er det Fremskrittspartiets bestemte oppfatning at Askim sykehus og befolkningen er best tjent med å beholde sin beredskap. Ved å fortsette som før frem til akuttmeldingen behandles gis Stortinget en mulighet til å vurdere og få avdekket realitetene bl.a. om kostnader, effektivitet og hensiktsmessighet. I mellomtiden kan fylkespolitikerne legge sin eksperimentering med sykehusstrukturen til betydelige millionbeløp på hylla.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, inntatt i innstillingen.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslag han refererte til.

Are Næss (KrF): Forslagsstillerne i denne saken ber Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil Stortinget har behandlet de forslag som vil komme basert på NOU 1998:9, den såkalte akuttmeldingen.

Det hevdes at konsekevensene av å flytte akuttmedisinen fra Askim til Moss ikke er godt nok avklart til å skape trygghet og sikkerhetsmessig beredskap for pasientene fra Indre Østfold, og forslagsstillerne mener regjering og storting må påta seg et direkte styrings- og inngrepsansvar når, som det hevdes, «forholdene for syke mennesker med store smerter og et akutt behandlingsbehov ikke blir tilstrekkelig ivaretatt».

Dette er relativt sterke påstander. Jeg har imidlertid den tillit til tilsynsmyndighetene – i dette tilfellet fylkeslegen i Østfold – at det ville bli grepet inn dersom denne påstanden var riktig. Det fremgår av helseministerens brev til komiteen av 27. mai at fylkeslegen i hele planleggingen av samlingen av akuttfunksjonene har vært i løpende kontakt med fylkeskommunen, og at hun som tilsynsmyndighet ikke har funnet det nødvendig å gripe inn. Det har heller ikke vært innrapportert noen episoder til fylkeslegen i denne sammenheng, også ifølge helseministerens brev. Jeg kan dermed vanskelig se at det er grunnlag for sterke påstander om ansvarsfraskrivelse og manglende trygghet og beredskap.

For øvrig vil jeg vise til saksordførerens redegjørelse.

De små sykehusene er et viktig ledd i vårt helsevesen, og de gjør en god jobb. Sosialkomiteen har besøkt Østfold, og jeg for min del fikk et svært positivt inntrykk av arbeidet ved Østfold-sykehusene. Særlig imponerende synes jeg at resultatene ved gjenoppliving utenfor sykehus er.

Nå står sykehusstrukturen i Norge etter all sannsynlighet foran en omlegging, både på grunn av den medisinske utvikling og i sammenheng med endringer når det gjelder f.eks. samferdsel.

Østfold er som kjent ikke det fylket hvor avstanden til sykehusene eller mellom sykehusene er størst. Imidlertid stemte Kristelig Folkeparti i fylkestinget i Østfold mot nedleggelse av akuttmedisin ved sykehuset i Askim. Flertallet stemte som kjent for. Avgjørelsen tilligger fylkeskommunen, og det regionale helseutvalg støtter avgjørelsen.

Representanten Hedstrøm viser stor vilje til at Stortinget skal overprøve og detaljstyre så vel regjering som fylkesting. Kristelig Folkeparti vil ikke gå inn på en slik linje.

Stortingets oppgave er de store linjer i politikken. Fylkesting og kommunestyrer har sine ansvarsområder, og de regionale helseutvalg har sine viktige funksjoner. Kristelig Folkeparti vil respektere gyldige politiske vedtak både når vi er enig og når vi er uenig i dem.

Vi merker oss at Hedstrøm og medarbeideres forslag innebærer mistillit, ikke bare til fylkestinget, men også til fylkeslegen som tilsynsmyndighet. Dette vil ikke Kristelig Folkeparti være med på.

Kjellaug Nakkim (H): Under dekke av omsorg for befolkningen i Indre Østfold, som har mistet sin akuttmedisinske beredskap ved Sykehuset Østfold Askim, har Fremskrittspartiet ved Øystein Hedstrøm med flere, brakt saken inn for Stortinget ved å fremme et Dokument nr. 8-forslag.

Befolkningen i Indre Østfold med lokalpolitikerne i spissen har hele tiden kjempet for at man skulle beholde den akuttmedisinske beredskap. Og ære være dem for det, det er lov å kjempe for sin sak! Men etter å ha overhørt Fremskrittspartiets seanse under demonstrasjonen utenfor Stortinget her i dag, oppfatter jeg dette utspillet mer som et ledd i den pågående kommunevalgkampen, enn å skape trygghet i befolkningen. Det er fullt lovlig, det også.

Men når representanten Øystein Hedstrøm i Indre Smaalenenes Avis den 11. juni skaper et inntrykk av at forslaget om å flytte akuttberedskapen tilbake til Askim, kan få flertall, er det å underkjenne fakta og å skape falske forhåpninger i befolkningen. Det er kun Fremskrittspartiet som vil stemme for sitt eget forslag. SV, som er imot en slik endring, tar til etterretning at avgjørelsen er fattet av et demokratisk flertall.

Selv om Høyre er enig med Fremskrittspartiet i at fylkeskommunen bør nedlegges og ansvaret for sykehusdriften overføres til staten, er det fortsatt slik at fylkeskommunene har ansvaret for og plikt etter sykehusloven § 2 til å sørge for planlegging, oppfølging og drift av sykehusene, og fylkeslegen, som er statens forlengede arm, har tilsynsmyndigheten.

Som det fremkommer av dokumentet, ble det allerede i 1996 fattet vedtak i fylkestinget om å flytte akuttmedisinen ved sykehuset i Askim til sykehuset i Moss innen 1. juli 1999. Det er på ingen måte noe hastevedtak vi står overfor. Sykehusstrukturen har fylkestinget i Østfold debattert siden begynnelsen av 1980-årene. Østfold har vært landskjent for sine mange sykehus i forhold til øvrige fylker i landet, og også i forhold til befolkningen. Omstruktureringen har ført til at man har fått Sykehuset Østfold med fem innganger, hvorav to skal ha akuttmottak, Fredrikstad og Moss. I forbindelse med vedtaket om en slik omstrukturering ble det også fattet vedtak om å bygge ut ambulansetjenesten til en høy faglig standard. Etter det jeg har fått opplyst, har man styrket ambulansetjenesten, slik at den nå har en slik høy faglig standard. Ambulansetjenesten er også blitt styrket slik at den nå kan nå 60 pst. av Østfolds befolkning innen ni minutter. Avstandsargumentet er ikke lenger til stede, hvis man kan bruke et slikt argument i et lite fylke som Østfold. I tillegg skal sykehusene i Sarpsborg, Indre Østfold og Halden ha akutt «grunnberedskap» og til dels omfattende planlagt virksomhet.

Omstruktureringen som fylkestinget har vedtatt, er i henhold til vedtatt helseplan og godkjent av regionalt helseutvalg for helseregion 2. Det forundrer meg litt at Fremskrittspartiet, som har vært en motstander av de beslutninger fylkestinget har fattet, ikke har arbeidet mer aktivt overfor det regionale helseutvalget hvis de virkelig har ment at dette er til skade for befolkningen. Jeg må si at det at man først etter at vedtaket er gjennomført, bringer det inn for Stortinget, smaker ikke meg godt.

Bakgrunnen for selve omstruktureringen er at man skal kunne få en mer effektiv bruk av fagpersonalet. Forutsetningen for å legge akuttberedskapen til to av sykehusene er at man skal kunne behandle flere av alle de pasienter som står i kø og venter på behandling.

Nå sitter ikke hardt tiltrengt fagpersonale og venter, men behandler pasienter isteden. Østfold er et grensefylke til Sverige, og i sykehussammenheng kan vi være glad for det. Svensk helsepersonell har i stadig økende grad avhjulpet mangelen på høyt kvalifisert helsepersonell, og de har også vært de som har brakt stafettpinnen videre innen akuttberedskapen og holdt den oppe.

I dag kunne f.eks. NRK Østfold meddele tall fra Norsk pasientregister som viser at Østfold fylke er det fylket som har flest brudd på ventelistegarantien. Ventelistegarantien blir brutt 50 ganger mer i Østfold enn i det beste fylket, som er Aust-Agder. Og jeg synes dette må være et tankekors for Fremskrittspartiet, som jo også ønsker at den øvrige befolkning skal få det tilbudet de trenger, at de nå prioriterer akuttmottak så høyt som de gjør i stedet for at man kan bruke det hardt tiltrengte fagpersonalet til å behandle kronisk syke som også trenger behandling.

Ola D. Gløtvold (Sp): Lokalsykehusenes betydning og plass i norsk helsevesen har alltid vært en viktig og prioritert sak for Senterpartiet. Dette synet hevdet vi og kjempet for også i forbindelse med behandlingen av spesialisthelsetjenesten i forrige stortingsperiode da daværende regjering og helseminister Gudmund Hernes la fram forslag om en betydelig funksjonsfordeling mellom sykehusene med hensyn til elektiv virksomhet og store akuttmedisinske enheter.

Vi har påpekt nærhet og trygghet som et viktig moment for opprettholdelse av våre lokalsykehus ikke minst i de deler av vårt land hvor avstandsfaktoren har meget stor betydning.

Med henvisning bl.a. til svenske undersøkelser, vises det nå til i denne saken at det ikke er noe entydig vitenskapelig belegg for at store sykehus er mer kostnadsbesparende enn småsykehusene. Det er også tvilsomt om kvaliteten på pasientbehandlingen er bedre ved store kontra små sykehus. Det siste forholdet har det vært stor diskusjon om, og det er også det som bør telle mest i vår helsepolitiske tilrettelegging og disponering – nettopp å sikre pasientene den beste behandling.

Senterpartiet har i lang tid våget å hevde disse synspunktene – mot til dels sterk imøtegåelse både fra faglige og politiske krefter innen helsepolitikken. Vi vet også at flertallet i Senterpartiet i Østfold har hevdet det samme og derfor gikk imot nedleggelse av akuttmedisinen i Askim og overflytting til Moss sykehus. Dette vedtaket ble realisert 18. mai i år og var dermed et faktum før behandlingen av Dokument nr. 8:51 for 1998-99 fra Fremskrittspartiet.

Vi i Senterpartiet kan altså si oss enig med forslagsstillerne når det gjelder forholdene omkring akuttmedisinsk beredskap og hensynet til nærhet og trygghet i den sammenheng. Vi er slik sett uenig med flertallet i Østfold fylkeskommune i deres behandling av saken, men vi er også uenig med Fremskrittspartiet, slik de gjennom sitt forslag her i Stortinget tar tak i denne saken.

Fremskrittspartiet har en merkelig arbeidsform og holdning, der hensynet til populistiske holdninger teller mer enn ryddig saksbehandling og konsekvente holdninger. Fremskrittspartiet er partiet som i noen sammenhenger snakker varmt for lokalt demokrati og selvstyre, i andre sammenhenger vil de nedlegge lokale forvaltningsenheter og overlater alt til statlig styring. Dette siste gjelder visstnok ikke minst i helsepolitikken.

I denne saken blir det en håpløs blanding av statlig overstyring av et lovlig folkevalgt organs legale vedtak gjennom stortingsregjereri overfor Østfold fylkeskommune. Er det dette Fremskrittspartiet mener med statlig overtakelse av helse- og sykehusvesenet i Norge, der vi på Stortinget skal foreta enkeltbehandling av relativt detaljerte forhold i det enkelte fylke og gjøre vedtak over hodet på lokale myndigheter? Jeg mener å huske at nettopp Fremskrittspartiet, riktignok for noen år siden, hadde et slagord som lød: Fremtiden vedtas ikke, den skapes.

Skal det være slik som Fremskrittspartiet her legger opp til, er det ganske sikkert at det vil skape svært uryddige forhold for framtida.

Fremskrittspartiet har stor tro på statlig styring av helsevesenet. I forhold til den saken vi nå behandler, har staten vært inne i saksprosessen gjennom fylkeslegens deltakelse, og fylkeslegen har ikke funnet grunn til å gripe inn i det som er skjedd. Dette forholdet viser også helseministeren til i sitt brev av 27. mai d.å. og konkluderer med at på bakgrunn av de opplysninger han har, finner han ikke grunnlag for å gripe inn. Allikevel mener Fremskrittspartiet det skal gripes inn, og at lovlig fattede vedtak skal omstøtes.

En kan mistenke Fremskrittspartiet i denne saken for å fremme dette forslaget primært med andre hensikter enn å sikre akuttmedisinen ved Askim sykehus. Fra deres eget forslag vil jeg ta fram to relativt sterke påstander:

«Det kan gjennomføres lovendringer som overfører ansvaret for behandlingen ved fylkeskommunale sykehus til et statlig finansielt ansvar utenfor det ordinære oppdelte og oppstykkede helsevesen.»

De sier også i forbindelse med sitt forslag til vedtak følgende:

«Når nedenforstående forslag fremmes er det således et subsidiært forslag basert på de håpløse mangler Regjeringen og stortingsflertallet har ansvaret for når det gjelder helsevesenet i Norge.»

Det er nok dette som er katta i sekken i denne saken mer enn bekymringen for akuttmedisinen ved Askim sykehus.

For oss i Senterpartiet er spørsmålet om akuttmedisinsk tilbud ved våre lokalsykehus og så nær pasienten som mulig en stor og viktig sak. Men i denne sammenheng er synspunktene og lydhørheten i Østfold fylkeskommune avgjørende. Vi er enig i at de bør ta akuttmeldingen, basert på NOU 1998:9, på alvor og legge den til grunn for sine disposisjoner. Det bør og kan fortsatt bli et tema i Østfold fylkeskommune og fylkesting, bl.a. i denne valgkampen. Da må innbyggerne i Østfold kunne si sin mening gjennom kommende fylkestingsvalg og støtte de partier som prioriterer denne saken. Det er lokalt selvstyre og demokrati og riktig behandling for å skape et godt og riktig helsetilbud. Skal det være omkamp i denne saken, må det være på arenaen der den hører hjemme.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har oppfattet det slik at det forslaget som Fremskrittspartiet kommer med, har i seg to ulike problemstillinger. Den ene er: Er det fornuftig å beholde akuttberedskapen ved Askim sykehus, hvis man vurderer det i forhold til den beredskapen som har vært, og den endringen som nå har kommet? SVs klare standpunkt gjennom hele prosessen i fylkestinget i Østfold og i forhold til regionutvalget, har vært at det er fornuftig. Det hadde vært fornuftig å beholde den beredskapen ved lokalsykehuset i Askim, akkurat som det er fornuftig ved øvrige lokalsykehus rundt omkring i Norge. SV har vært helt klar i den saken, men har tatt til etterretning at et flertall mener noe annet.

Den andre problemstillingen her er hvorvidt Stortinget kan overprøve lovlig og demokratisk fattede vedtak i et fylkesting, for så å omgjøre det etter at det er effektuert. Grunnlaget for det måtte være at liv og helse stod i fare, at de planene som her foreligger, kommer i konflikt med det, eventuelt gjennom meldinger fra fylkeslegen, eller at departementet finner betenkeligheter ved det. Det beskriver ikke departementet. Hadde departementet gjort det i et fylke som Østfold, hvor avstandene er små, ville det være rimelig å gjøre det i andre deler av landet, der avstandene er betydelig større. Jeg kan nevne at min egen hjemkommune, Alta, som har et innbyggertall på 16 500, ikke har noe sykehus, og at det er 15 mil til nærmeste sykehus. Det er ikke noe argument for at man skal avvikle det der man har velfungerende, gode akuttmedisinske avdelinger, men jeg bare sier at det må være et helhetlig perspektiv på dette.

Det helhetlige perspektiv er totalt fraværende i Fremskrittspartiets forslag. Der er det ingen opptatthet av hvordan lokalsykehusene for øvrig fungerer. Jeg har hørt lederen snakke i ulike sammenhenger om lokalsykehus, noen ganger som varm forsvarer, andre ganger sterkt neglisjerende i forhold til de problemene de står overfor, problemer i forhold til rekruttering av fagpersonell osv. Da er det også blitt angrepet når jeg har trukket fram nødvendigheten av å ha en fordeling av legeressurser for å klare å skape rekruttering til de sykehusene.

Fremskrittspartiet har i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 1999 foreslått en nedskjæring for fylkeskommunene på 4,6 milliarder kr. De foreslår et kutt i rammetilskuddet til kommuner generelt på 2,29 milliarder kr. Fremskrittspartiets engasjement her er bare skuebrød, det er spill for galleriet uten noen som helst form for troverdighet hvis man ser dette i forhold til deres budsjettforslag. Jeg tviler ikke på at Fremskrittspartiet i den valgkampen som nå skal føres i Østfold, faktisk også skårer på det. Det er på mange måter forstemmende at så skjer, for hvis man hadde hatt anledning til å synliggjøre på hva slags måte Fremskrittspartiet tenker seg å stimulere aktiviteten ved lokalsykehus, ta vare på de akuttmedisinske funksjonene gjennom rammetilskudd, ville man ha sett at partiet har minst troverdighet i Stortinget når det gjelder det. Men likevel klarer de altså å fremstå, slik de gjorde foran Stortinget her i dag, som om de er selve forsvarerne og bevarerne av lokalsykehusene, samtidig som de skal avvikle nesten alle tilskudd knyttet til fylkeskommunen og mulighetene for at man skal ha rammer for videre drift.

Slik sett synes jeg dette er noe av det mest råe og rendyrkede jeg har sett fra partiet etter at jeg kom på Stortinget, når det gjelder å skulle skåre popularitet i befolkningen på en lettvint måte. Jeg må si at det hadde vært lettvint for SV også å lande på det samme standpunktet, gi støtte til dette forslaget og tilsynelatende gi et slags inntrykk av at vi også skulle rydde opp i denne saken. Poenget er at det ikke er Stortingets oppgave å overprøve denne typen vedtak fattet i demokratiske organer, så lenge det ikke kan dokumenteres at liv og helse er i fare. Det kan altså ikke dokumenteres her, for da hadde det naturligvis kunnet vært dokumentert i hvert eneste fylke i Norge.

Men det SV har tenkt å gjøre, er å komme sterkt tilbake i forbindelse med akuttmeldingen, fordi vi mener, og har hele tiden ment, at lokalsykehusene skal ivareta den funksjonen, akkurat som det står i Haga-utvalgets innstilling. Da håper jeg også at Fremskrittspartiet på en helt annen og langt mer seriøs måte vil være med i forhold til bevilgningsforslag fra SV, og fra forhåpentligvis andre partier i denne salen knyttet til rammer for driften av sykehusene. For nå er Fremskrittspartiet ikke villig til det, og er på mange måter dermed med på å undergrave hele grunnlaget for den videre driften av lokalsykehusene.

Signe Øye (A): Det er lov å fremme private forslag i Stortinget. Men likevel er det grunn til å sette spørsmålstegn ved dette forslaget, et forslag om at Stortinget skal overstyre fylkeskommunen og oppheve fylkestingets vedtak om organisering av sykehusene i Østfold, slik representantene fra Fremskrittspartiet gjør i denne saken. Det er da vi ikke skal glemme at vi er i et valgår, og at valgkampen er i gang.

Hva hadde skjedd dersom Stortinget hadde fulgt opp Fremskrittspartiets forslag i dag? For det første ville Stortinget overstyre lokaldemokratiet, i dette tilfellet fylkestinget, til de grader. Det ønsker selvsagt ikke et flertall her i Stortinget å gjøre – og det skulle bare mangle.

For det andre ville det medføre at Østfold fylkeskommune måtte få mer penger til driften. Og det vil ikke et flertall her i denne salen, inklusiv Fremskrittspartiet, som vil gi 8 milliarder kr mindre til kommunene og fylkeskommunene enn det som et flertall i denne salen gjør. Vi har tidligere i dag behandlet kommuneøkonomien for neste år, og der er det bare Arbeiderpartiet som vil gi mer penger til kommunene til neste år enn det Regjeringen foreslår.

For det tredje må jeg minne Fremskrittspartiet om at de har stilt seg bak budsjettforlikene de siste år. Forliket i fjor gav Østfold fylkeskommune 32 mill. kr mindre til sykehusene enn de hadde regnet med. Sykehuset i Østfold gjør en god jobb og behandler flere pasienter enn tidligere. Økt pasientbehandling er et resultat av at de har omorganisert, slik at tre sykehus skal ha akutt grunnberedskap og planlagt virksomhet, mens to sykehus skal ha full akuttberedskap. Dette har gjort at sykehusene får utnyttet fagfolkenes kapasitet bedre, og de behandler nå flere pasienter enn tidligere. Hele 4 000 pasienter var økningen på i fjor. Det er flott. Dette er også pasienter som lider og trenger behandling raskt.

Jeg vil gi ros til helseministeren, gjennom sosialministeren, i denne saken. Allerede under sitt besøk i Askim i mai stod han oppreist. Han skuffet nok de 70 tilhørerne som hadde møtt opp, men sa at han ikke ville gripe inn i fylkestingets vedtak. At Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, sammen med Arbeiderpartiet og Høyre, også er med på å avvise forslaget om å reversere flyttingen er bra. Og slik må det være dersom vi skal ha et lokaldemokrati.

Fremskrittspartiet og Høyre ivrer etter å få lagt ned fylkeskommunen og at staten skal overta sykehusene. Det vil jeg bare ha sagt til dem som er så redd for at sykehuset i Askim skal bli lagt ned: Dersom staten overtar sykehusene, er jeg ikke i tvil om at det vil være liten forståelse i Stortinget for at vi skal ha fem sykehus i lille Østfold, der avstandene er så små at vi kan komme fra den ene ytterkanten til den andre på vel én time.

Jeg har tro på at den organiseringen vi nå har vedtatt ved sykehuset i Østfold, vil gi et meget bra sykehustilbud til flere grupper som trenger behandling. Det gjelder ikke minst innenfor psykiatri, rehabilitering og for kreftsyke. Med knappe ressurser, både når det gjelder penger, leger og pleiepersonell, har vi ikke råd til at noen går på tomgang. Derfor må vi organisere sykehusene slik at de som trenger akutt hjelp, får det, men det er også mange andre grupper som trenger hjelp fort. Det er viktig at vi ikke glemmer disse.

Til slutt: I og med at dette er mitt nærsykehus har jeg fulgt nøye med i denne saken, og det er nå akkurat én måned siden akuttberedskapen ved sykehuset i Askim ble flyttet til Moss. Erfaringene så langt er bra. Vi har fått bygd opp en ambulansetjeneste som er svært god, med meget godt utdannet personale og utstyr. Nå reddes liv i sykebilen. En førstehånds akuttberedskap på hjul – og et høyt kvalifisert, fullverdig akuttsykehus innen rimelig avstand – slik det nå er, vil gi innbyggerne i indre Østfold trygghet for liv og helse i framtida.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg kan i helseministeren sitt fråvær forsikra at eg vil ta med tilbake til han den breie støtta som er gitt frå Stortinget til hans handtering av denne saka. La meg elles kommentera dette forslaget ved å seia fylgjande:

I sitt brev av 27. mai d.å. til komiteen viste helseministeren til at fylkeslegen i Østfold hadde mottatt ein klage frå bl.a. ordføraren i Askim kommune på ikkje forsvarleg akuttmedisinsk tilbod til pasientar frå indre Østfold. Klagen vart innlevert 18. mai, same dagen som den akuttmedisinske beredskapen i indremedisin vart overført frå sjukehuset i Askim til sjukehuset i Moss. Den akuttmedisinske beredskapen i kirurgi vart overført i 1993. I klagen vart det fokusert på fire tilhøve: Manglande sengekapasitet ved sjukehuset i Moss, lengre transport, manglande bemanning og ei samla vurdering av desse tilhøva.

Fylkeslegen oversende i brev av 20. mai klagen til Østfold fylkeskommune for opplysningar. Sjukehuset Østfold, avdeling Moss, har i sitt svar på klagen gitt følgjande opplysningar:

Nytt tilbygg ved sjukehuset i Moss blir ferdigstilt 26. juli d.å. og innflytta 9. august. Fram til denne datoen er det kompensert med midlertidige løysingar for å ta imot eit aukande tal akuttinnleggingar. Mellom anna er det inngått avtale med Moss legevakt om sambruk av undersøkingsrom. Hjarteovervakingskapasiteten er auka med fem senger, og det er moglegheiter for auka bruk av observasjonsplassar. Sjukehuset stadfestar at det i dei to første vekene etter overføringa ikkje har vore problem på grunn av manglande kapasitet på senger.

Sjukehuset viser til at Østfold i dag har ei av dei beste ambulansetenestene i landet, og den kortaste responstida i landet når det gjeld utrykkingar med blått lys. I moderne medisin er tida frå eit sjukdomstilfelle oppstår, fram til ambulanse med nødvendig utstyr når fram til pasienten, viktigare enn transporttida. Elles peikar sjukehuset på at store delar av befolkninga i landet har monaleg lengre transporttid til sjukehus enn befolkninga i Østfold.

Når det gjeld manglande behandling, er situasjonen ved sjukehuset i Moss, som ved andre norske sjukehus, prega av mangel på pleiepersonell, men situasjonen blir ikkje framstilt som verre enn ved andre sjukehus i Østfold. Det er sett i gang ei rekkje kompenserande tiltak:

• Ferieavviklingsperioden ved akuttavdelingane er redusert frå ni til seks veker.

• Det blir nytta vikarar i dei vakante heimlane.

• Det faste personalet påtar seg og blir beordra til ekstravakter.

• Det blir tilsett pleiarar med framandspråkleg bakgrunn.

Etter det som er sagt av avdelingsleiarane ved akuttmottaket, intensivavdelinga og indremedisinsk avdeling, har dei to første vekene etter overflyttinga gått utan store problem. Det er ikkje registrert overbelegg utover det som er normalt.

På bakgrunn av dette skulle det ikkje vera nokon grunn til å endra konklusjonen som helseministeren gav i sitt brev av 27. mai.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne rette en åpenbar misforståelse, for representanten Nakkim hevdet at Fremskrittspartiet ikke hadde stått på barrikadene. Jeg vil bare si at Fremskrittspartiet har stått på barrikadene hele veien, også i fylkeskommunal og lokal sammenheng når det gjelder lokalsykehusene i fylket – det være seg også Askim.

Gjennom flere år har det politiske flertall i Østfold fylkesting gradvis bygd ned de somatiske enheter rundt om i Østfold fylke mot befolkningens ønske. Man begynte først med fjerning av akuttberedskapen ved hvert av lokalsykehusene i Sarpsborg. Halden, Askim og Moss vil om litt lide den samme skjebne. Det er det ingen tvil om. Man må først bare bruke noen millioner kroner i sammenheng med nye strukturendringer, som det heter.

Det regjerende politiske regimet i Østfold fylkeskommune velger modeller som er meget kostbare for skattebetalerne og pasientene. Østfold har lidd og lider fortsatt under vedtak som bidrar til å ødelegge deler av fagmiljøet ved lokalsykehusene – først og fremst fordi nedbyggingen av lokalsykehusene foregår stykkevis og delt, uten en helhetlig sykehuspolitikk.

De årvisse strukturendringer har ført til at flere fagfolk innenfor sykehussektoren har forlatt Østfold fylkeskommune og Østfold fylke etter at de har kjempet en lang kamp for akuttfunksjonene.

De som sitter igjen som de store taperne i dette, er pasientene og befolkningen som mister sitt lokalsykehus. Høyres og Arbeiderpartiets mål har vært klart helt siden 1980-tallet, selv om fremgangsmåten har vært forskjellig: Det skal være kun ett sykehus i fylket, og det skal bygges et nytt sentralsykehus – koste hva det koste vil. Det har kostet Østfolds skattebetalere flerfoldige millioner kroner å foreta sykehusutredninger, konsulentengasjement, diverse møtevirksomhet m.v., som har blitt finansiert ved nedskjæringer på tilbud i helsesektoren. Alle ombygginger og omstruktureringer gjennom årene ville ha gitt mange akuttavdelinger i fylket, og Askim med flere hadde sluppet dette hvis de forskjellige partiene hadde tatt til orde for andre løsninger og omprioriteringer. Hadde det ikke vært for at fylkeskommunen hadde fått ekstra skatteinntekter fra fylkets skattebetalere, hadde institusjonen, med sin store gjeld og medfølgende renter, kollapset for lengst.

Jeg vil bare si helt til slutt: Når det gjelder overstyring, er det fylkespolitikerne som overstyrer befolkningen, for befolkningens interesser er ikke ivaretatt i denne saken. Befolkningens interesser vil ikke bli ivaretatt før vi får en annen finansiering, at vi beveger oss vekk fra rammefinansiering og pengene følger den enkelte pasient.

John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): La meg slå fast, med strek under, at det er Stortinget som er ansvarlig for helsepolitikken i dette landet. Det kan det ikke være noen tvil om. Hvorfor skulle vi ellers i det hele tatt befatte oss med helsepolitikk i Stortinget?

Så var saksordføreren i stand til å vise til Porsgrunn og Skien. Det var i grunnen kjærkomment for meg at han nettopp tok opp det. Man foreslo å fjerne akuttberedskapen ved sykehuset i Porsgrunn, som var en del av sentralsykehuset, 7 km unna. Man skulle spare 8 mill. kr ved å fjerne akuttberedskapen i Porsgrunn. Resultatet var at man fikk 11 mill. kr mer i utgifter ved å fjerne beredskapen i Porsgrunn. Så lå Porsgrunn der uten beredskap, med de problemene det har ført med seg over flere år.

Så er det noen som påstår at vi ikke skal overkjøre fylkeskommunen. Det fylkeskommunen i dette tilfellet har gjort, er faktisk at den har overkjørt Stortinget, for Stortinget gjorde et vedtak for noen år tilbake om at intet skulle gjøres med sykehusstrukturen i dette landet før man hadde fått en konsekvensanalyse av forslaget – den gang fra Hernes – om å fjerne akuttberedskapen ved hele 32 lokalsykehus.

Det er noen som påstår at Fremskrittspartiet bruker dette som en valg-gimmick. Jeg er enig i at forslaget kom rimelig sent i forhold til at vedtaket som ble gjort i Østfold, allerede var trådt i kraft før vi fikk behandlet saken her i Stortinget. Men likevel var det betimelig at forslaget kom, og det kan ha betydning for andre fylkeskommuner.

Representanten Ballo sier at Fremskrittspartiet overhodet ikke har tillit i det politiske miljøet her i Stortinget. Nei, vi har dessverre for lite av det når det gjelder helsepolitikk. Men velgerne på utsiden av dette huset har stor tiltro til Fremskrittspartiets helsepolitikk. For oss er det viktigere, og for pasientene er det viktigere. Hvis man argumenterer med at lokalsykehus av liten størrelse har problemer med å skaffe seg fagfolk, da må jeg si: Det er jo nettopp det nedleggelsesspøkelset vi har hatt over år, også når det gjelder Østfold-sykehusene og andre lokalsykehus, som har gjort at rekrutteringen av fagfolk har vært meget vanskelig i de seneste år.

Karin Andersen (SV): Vi har hatt en lang debatt om kommuneøkonomi før i dag. Det dreier seg bl.a. om hvordan fylkeskommuner skal ha råd til å drive sjukehus, og det dreier seg om andre viktige ting for folk. Det dreier seg om eldreomsorg, det dreier seg om skole, om alt som gjør livet greit å leve slik at man får hverdagen til å gå rundt. Hva sier Fremskrittspartiet da? Jo, da er det et evig kjør på å rasjonalisere, fjerne, kutte ut, flytte, legge ned, privatisere og gjøre alt billigere. Man skal ikke verne alle institusjoner. Her må ting bli annerledes og billigere. Få orden på dette! Ikke la det gamle fryse fast og bli værende sånn som det er.

Så kom jeg inn for å høre på denne debatten. Det er ganske merkelig. Jeg husker nå at en representant fra Fremskrittspartiet for ikke lenge siden var oppe og snakket spesielt varmt for et sorenskriverkontor i sin kommune. Det var kjempeviktig. Der måtte det ligge. Men overalt ellers i landet kunne man godt flytte og rasjonalisere, og det var bare bortkastede penger hvis man hadde dette der folk bodde.

Jeg har vært fylkespolitiker i mange år og stelt med sjukehus. Det var et strev. Det var et strev, fordi folk ønsket seg sjukehustjenester, de ønsket seg flere sjukehustjenester. De ønsket ikke at vi skulle legge ned sjukehus, og vi ville det ikke heller. Men hadde vi styrt med de rammene Fremskrittspartiet har, tror jeg i hvert fall at det ikke hadde vært mer enn ett sjukehus igjen i Hedmark – hvis det i det hele tatt hadde vært noen der! Hvis man skulle følge Fremskrittspartiets metode, nemlig bruke stykkpris og la pengene følge pasienten, hvor mange små sjukehus i lokalsamfunn ville ikke da bli lagt ned? Dette henger ikke sammen. Dessverre gjør det ikke det. Det som gjør meg mest lei, er at Fremskrittspartiet lurer folk i Askim med denne politikken. På alle områder ellers sier Fremskrittspartiet at det bare er å legge ned, flytte, skalte og valte med tjenester til folk, for det spiller ingen rolle hvor de er eller hvordan det er bare det er billig. Så får folk reise, og de får flytte – det er ikke måte på. Dette syns jeg er leit, for dette dreier seg om en viktig sak.

Jeg er helt sikker på at Askim-samfunnet og politikerne i Østfold gjør så godt de kan for å få dette til. Og hvis Fremskrittspartiet virkelig hadde ment at det skulle være et sjukehus i Askim som skulle ha de funksjonene som Fremskrittspartiet er opptatt av, kunne Fremskrittspartiet ha fått det til hvis de hadde gitt rammer nok, slik at Østfold fylkeskommune hadde hatt et valg. Slik det er nå, har de det ikke.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det fremgår av denne debatten og av innstillingen at Fremskrittspartiet blir stående alene i en så viktig sak som helsevesenet i det indre Østfold i denne sammenheng. Det er Fremskrittspartiet mot resten. Det har vi vært veldig vant til i vår korte partihistorie. Men det vil alltid være slik at noen må trekke opp løypa og fjerne en del gammel vanetenkning og noen hellige kuer. Og så kommer de andre partiene etter.

Her blir det nærmest harselert over stykkprisfinansieringssystemet. Det er gjennomført i flere land med stort hell, og pasientene har valgmulighet. Hvis man spurte noen av de hundreder av mennesker som stod utenfor Stortinget her i dag, hvilket sykehus de ville velge hvis de fikk frihet til å velge, tror jeg at jeg kan si bestemt for de aller fleste av dem – hvis det ikke gjelder alle – at hadde folketrygden og Rikstrygdeverket betalt regningen, og det ikke var den private lommeboken det kom an på, ville disse menneskene valgt det sykehuset de er blitt så glad i.

Det kan ikke være den minste tvil om at servicen og tryggheten er blitt redusert i indre Østfold etter at medisinsk akuttberedskap er blitt flyttet til Moss. Det har vært representanter her som sier at det går bedre i Østfold med hensyn til trygghet, service, behandlingskapasitet osv. Men sykehushistorien i Østfold har vært en begredelig historie – jeg vil kalle det for en tragedie. Det kan vi jo spørre innbyggerne særlig i Moss, Sarpsborg og Fredrikstad om.

Are Næss var inne på tilsynslegen, og dekket seg bak det. Det er ikke mange dagene siden akuttberedskapen ble flyttet. Her har jeg tatt med meg et eksempel fra gårsdagens avis fra indre Østfold:

«Akutt-mareritt i Moss.

Egil Korseberg hadde 38,2 i feber, var omtåket av morfin og tabletter, og følte seg generelt elendig da han fikk beskjed om at han skulle sendes hjem fra akutten i Moss»

– ikke engang i ambulanse. Hans lege sier at dette er kritikkverdig.

Det vil komme mange eksempler som dette som jeg personlig skal ta for meg i valgkampen og konfrontere stortingsrepresentanter og fylkesrepresentanter fra Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og flere med.

Så noen ord til Olav Gunnar Ballo, som var og holdt 1. maitale i Askim og sa han ville videreføre lokalsykehusene. Han burde samtidig ha fortalt Østfolds befolkning at han ville stemme mot noe han var for.

Gunhild Øyangen (A): Det er lov å ha ulike meninger, og det er vel derfor det er forskjellige partier. Det er en del av demokratiet. Men jeg har lyst til å stille noen spørsmål til Fremskrittspartiet, og særlig etter Hedstrøms innlegg nå: Er ikke Hedstrøm redd for at han nører opp under en kanskje ubegrunnet frykt når en kjører denne saken så hardt som en gjør i forhold til Østfold og Askim?

Representanten Hedstrøm sier at det er veldig viktig at folk får velge det sykehuset de er «glad i», men det er også en annen dimensjon her, som jeg vil be Fremskrittspartiet kommentere. Er det ikke like viktig at folk får den best mulige kvalitative hjelp når de er syke, og ikke bare at de får velge det sykehuset som er nærmest? Er det ikke like viktig at de får den mest kompetente hjelp som er mulig å få?

Så har jeg registrert – og det har vel alle her – at Fremskrittspartiet har en annen finansieringsmodell for sykehussektoren. En må også godta at det er forskjellig syn på hvordan sykehusene skal finansieres. Men nå er det slik at det er et flertall her i Stortinget som har vedtatt en modell med rammeoverføringer. Jeg vil finne det naturlig at også Fremskrittspartiet forholder seg til det, det er den nødvendige og naturlige konsekvens. Da har jeg forstått det slik at Fremskrittspartiet har betydelig mindre penger å rutte med til kommunesektoren og til rammeoverføringene. Blir ikke det et lite paradoks for Fremskrittspartiet? En må jo innrømme at det også er en del andre oppgaver som skal finansieres gjennom rammeoverføringene.

Så til slutt: Hvis en ikke skal ha et regionalt styringsnivå, må en ha en form for statlig kommandoøkonomi. Det er blitt sagt før her i dag at Fremskrittspartiets opplegg for styring av sykehussektoren minner veldig mye om femårsplanene i det gamle Sovjet, med detaljstyring fra statens side ned til minste nivå. Er det noe som har vist seg 100 pst. mislykket, er det nettopp det. (Presidenten klubber.) Jeg vil også be Fremskrittspartiet kommentere akkurat det, om de syns –

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Taletiden er omme! Presidenten kommer nå til å holde strengt på taletiden, siden det ser ut til at vi får en lang natt sammen.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil kort bare få lov til å kommentere et par ting overfor representanten Øyangen – jeg skal prøve ikke å forlenge debatten for mye. Det er ikke Fremskrittspartiet som står så hardt på for denne saken alene – det er faktisk Sykehusets venner i Askim og befolkningen i Askim som kjører denne saken. Det er altså brukerne som er veldig opptatt av å få beholde sykehuset i nærmiljøet sitt.

Så vil representanten Øyangen belære Stortinget og oss andre som sitter her, om at vi i dag finansierer sykehusene våre med rammeoverføringer. Vel, det er ikke den fulle sannhet. Vi har et delt finansieringssystem i dag, med rammeoverføringer og innsatsstyrt finansiering. Det systemet som Fremskrittspartiet står for, og har stått for i mange år, har vi altså nå innført med 50 pst., så hvis representanten Øyangen skal belære oss, bør man i hvert fall fortelle hele sannheten.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil følge opp der Harald T. Nesvik sluttet. Når det gjelder innsatsbasert finansiering, har Fremskrittspartiet hele tiden ønsket en høyere stykkprisandel for å få til en mer effektiv produksjon ved våre sykehus. Og så til Gunhild Øyangen, at vi «nører opp under en kanskje ubegrunnet frykt». Jeg har selv sittet i Østfold fylkesting siden 1987 og har hele tiden kjempet for å videreføre ikke bare medisinsk beredskap, men akuttberedskap ved samtlige lokalsykehus. Det er da vitterlig innenfor dagens system også en rekke rapporter som viser at man har ikke noe særlig å tjene – heller kan man tape – på å sentralisere disse funksjonene. Det er derfor jeg har påstått at det ville vært en fordel å vente til Stortinget hadde behandlet akuttmeldingen.

Sonja Irene Sjøli (H): Som flere har vært inne på her, har Østfold fylkesting nå vedtatt å samle akuttberedskapen for å bedre funksjonsfordelingen mellom akutt og elektiv virksomhet. Dette vedtaket er også helt i tråd med anbefalingene fra Steine-utvalgets innstilling – «Pasienten først!».

Øyeblikkelig hjelp-funksjonen ved de fleste sykehus krever svært store legeressurser. Ved å samle øyeblikkelig hjelp-funksjoner vil man oppnå en bedre faglig kvalitet, en får utnyttet fagpersonellet bedre, får bedret kapasiteten og reduserer helsekøene. Fremskrittspartiet har her i Stortinget vært med på å vedta regionale helseutvalg, som skal ha som sin oppgave å utarbeide regionale helseplaner som skal godkjennes av departementet, nettopp for å få utnyttet ressursene best mulig til beste for pasientene. Men Fremskrittspartiet overprøver beslutningene i helseregionen og i fylkestinget. De roper på mer stat og mindre lokaldemokrati. Fremskrittspartiet er som Høyre opptatt av å gi sykehuseierne større frihet til å organisere sin spesialisthelsetjeneste slik de finner det mest hensiktsmessig for å gi et best mulig kvalitativt tilbud til befolkningen. Derfor er det oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet nå vil at Stortinget skal gripe inn og omgjøre lokale, lovlige – demokratisk fattede – vedtak. Dette er populisme og ikke ansvarlighet. Fremskrittspartiet spiller på befolkningens frykt for et svekket sykehustilbud. Men jeg har tiltro til vedtak som er gjort, til regionale helseutvalg og til at fylkestinget i Østfold er ansvarlige politikere som vil det beste for befolkningen. Men Hedstrøm hengte bjella på katten selv – det er en lokal valgkampsak som er det viktigste for Fremskrittspartiet.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg understreket i mitt innlegg at SV har hele tiden ment og mener fortsatt at man bør ivareta akuttberedskapen ved de medisinske avdelingene ved lokalsykehusene. Det arbeidet vil vi videreføre, og vi vil følge opp i forhold til akuttmeldingen for å ha overordnede målsettinger knyttet til det fra Stortingets side. Det har jeg sagt her fra talerstolen, og det har Hedstrøm hørt, så jeg synes at man må ha krav på en viss redelighet i tilnærmingen. Spørsmålet er altså hva Stortinget har hjemmel til å gjøre. SV kan ikke se at Stortinget har noen hjemmel her til å overstyre fylkeskommunen.

Så vil jeg si en ting til: Det er klart at i den grad Hedstrøms eksempel her, nemlig at en blir sendt hjem fra sykehus med 38,2 i feber, er et eksempel på grov uforsvarlighet, skjer det ute i hele landet grov uforsvarlighet daglig. Det betyr at vi må organisere helsevesenet på en så dramatisk annerledes måte at det må bygges nye lokalsykehus rundt omkring i en rekke norske kommuner, også min egen. Jeg har ikke sett noen initiativ fra Fremskrittspartiet til at helsevesenet skal skapes på den måten – tvert imot. Fremskrittspartiets politikk er i sitt vesen sterkt sentraliserende, setter en rekke lokalsykehus i fare og betyr at man får en opphoping av spesialister der man har flest fra før. Det er helheten i politikken jeg synes man skal være opptatt av. Jeg føler med den mannen som blir sendt hjem, og som ikke føler seg i stand til å være hjemme, og jeg håper at det er færrest mulig slike hendelser. Men når Fremskrittspartiet trekker fram den typen eksempler, kanskje rendyrker dem – gjør slik Hedstrøm sier og nærmest leter med lys og lykte for å finne dem – for så å kjøre dem ut overfor befolkningen, er det jo helt åpenbart at det man oppnår, er å skape en utrygghet i befolkningen, en frykt for alvorlige hendelser som vil forsterke konfliktsituasjonen. Jeg synes det må være et poeng for stortingspolitikere å ta ansvaret innover seg og si at dette må vi prøve å finne gode løsninger på over tid. Vi skal se på situasjonen i forhold til akuttutvalget og prøve å roe ned befolkningen, i stedet for å gjøre slik Hedstrøm her gjør fra talerstolen, nemlig å forsterke engstelsen, også der den synes ubegrunnet, for på den måten å kunne skåre lettvinte poenger i den forestående valgkampen. Jeg må mane Fremskrittspartiet til en smule edruelighet knyttet til dette spørsmålet.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: I mitt fyrste innlegg viste eg til at fylkeslegen i Østfold hadde bede Østfold fylkeskommune om opplysningar. Vidare refererte eg til sykehuset i Østfold, avdeling Moss, si orientering om sine erfaringar frå dei to fyrste vekene etter den 18. mai.

Lat meg i tillegg, for ordens skuld, opplysa om noko som eg ikkje fekk tid til i løpet av dei fyrste treminutta mine. Fylkeslegen i Østfold har enno ikkje motteke noka samla utgreiing frå fylkeskommunen i denne saka, men dei opplyser at det ikkje er kome inn nokon klager på drifta i løpet av dei fyrste fire vekene etter overflyttinga. Eg synest det ytterlegare understrekar den konklusjonen som helseministeren og eg har kome til. Vi har frå departementet si side ikkje funne grunnlag for noko initiativ overfor fylkeskommunen i denne saka.

John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): Jeg vil starte med å stille et spørsmål til representanten Karin Andersen: Når har Fremskrittspartiet foreslått å legge ned sykehus og institusjoner? Hvis man kommer med slike påstander, får man være snill å dokumentere dem.

Flertallet bruker Steine-utvalgets innstilling, «Pasienten først!», som utgangspunkt i denne debatten. Pasienten først er foreløpig en floskel. I denne saken er det i hvert fall ikke pasienten først, her er pasienten sist. For her skal man ta hensyn til budsjettbalanse, her skal man ta hensyn til innsparing og her skal man først og fremst ta hensyn til fagfolk som vil gå på vakt hver 12. natt istedenfor hver fjerde på et mindre sykehus.

Representanten Øyangen er inne på dette med kvalitet. Det er overhodet ikke dokumentert at den faglige kvaliteten ved lokalsykehus er dårligere enn ved andre sykehus. Så påstår man at vi skaper utrygghet blant befolkningen i indre Østfold. Nei, vi har ikke skapt utrygghet. Det er fylkestinget som har skapt utryggheten, og befolkningen har grunn til å føle seg utrygg etter at akuttberedskapen er nedlagt. Det vet alle og enhver av oss som har satt foten innenfor et norsk sykehus og sett hvordan dette fungerer.

Vi skal detaljstyre, sier representanten Øyangen, og viser til kommunismen og planøkonomien. Nei, vi står ikke for planøkonomi. Det er det Arbeiderpartiet som har gjort, i årevis. Vi står for fristilling av sykehusene, gjerne i form av AS, og en finansiering hvor pengene følger pasienten. Det er jo først etter at vi fikk innsatsbasert finansiering, etter forslag fra oss, at vi har fått en reduksjon i ventelistene i forhold til det de var etter 20-25 års arbeiderpartistyre.

Karin Andersen (SV): Fremskrittspartiet spør om jeg kan påvise at de har foreslått å legge ned institusjoner. Det kan jeg ikke her og nå, men det har de sikkert. Men poenget er at Fremskrittspartiet i innstillinga om kommuneøkonomien, som ble debattert før i dag, har en merknad om at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren på mellom 10 og 15 milliarder kr gjennom systematisk bruk av konkurranseutsetting. Jeg vet ikke om det er slik at man da skal ha private firmaer inn i tillegg til de kommunale og de fylkeskommunale tjenestene, slik at ingenting skal legges ned eller flyttes på. Det er mulig man tror at det går an, men det går i hvert fall ikke an å tjene 10-15 milliarder kr på det – så disse tingene går ikke sammen.

I Fremskrittspartiet er de altfor lure til å peke ut en institusjon og si at den skal legges ned. Nei, det de sier, er at det går an å spare masse penger ved å legge ned en rekke institusjoner og funksjoner, men når noe skal flyttes på, spretter de opp og forsvarer det, og later som om de er de eneste som bryr seg. Men jeg tror ikke at Fremskrittspartiet bryr seg.

Fremskrittspartiet ønsker stykkpris i helsevesenet. Det er sterkt sentraliserende. For de sjukehusene som er store og som kan tiltrekke seg flest pasienter, eller som har flest pasienter i sitt omland, vil jo sjølsagt få inn flest penger. Og da kan de utvikle nye teknikker, de kan kjøpe nye maskiner, de kan ha gode lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte, og de kan utvikle seg. Til det har SV sagt at det antakeligvis blir noen små sjukehus som blir nedlagt med dette stykkprissystemet, og da har Fremskrittspartiet svart: «So what?» Hva gjør vel det? Pasientene må jo få lov til å velge hvor de vil reise. Dersom det da er noen få pasienter som blir igjen og som kanskje er glad i lokalsjukehuset sitt og gjerne vil beholde det, spiller jo ikke det noen rolle for Fremskrittspartiet. For pengene skal følge pasienten, og der det er flest pasienter, der blir det også sjukehus. Der det er få igjen, blir det ikke noe sjukehus.

Så til dette med at man blir sendt hjem fra sjukehus uten å være helt frisk. Ja, det er riktig det. Vi har vært med på mange sykehusdebatter der det har dreid seg om å flytte funksjoner, og man har hele tida kunnet henvise til en eller annen pasient, som hvis vedkommende ikke hadde bodd 10 minutter fra sjukehuset, hadde vært død. Og det er tragisk. Og det er en sannhet, det er slik. Men hvis vi skal styre helsepolitikken og hvordan vi skal bygge sjukehus etter det, må det jo bety at ikke noe menneske kan bo lenger enn 10 minutter fra sjukehustrappa – for noe annet er livsfarlig. Vi vet alle sammen at slik kan vi ikke ha det. Så det blir for lettvint når Fremskrittspartiet later som om deres generelle politikk, med den stykkprismetoden som Fremskrittspartiet påstår skal gi folk de tjenestene de vil ha, der de bor, ikke skal føre til nedleggelser av sjukehus, skoler og sjukehjem.

Gunhild Øyangen (A): Jeg skal forsøke ikke å være noe særlig belærende. Jeg skjønner jo at de som er helt nyinnvalgte, har mye å lære meg. Jeg er bare interessert i å finne ut hva som egentlig er Fremskrittspartiets helsepolitikk, for jeg får ikke helt tak på det, så jeg må faktisk stille spørsmålene på nytt.

Den innsatsstyrte finansieringen er ikke 100 pst. Det er ønske om 80 pst. i Fremskrittspartiet, men det er bare delvis. Det har da skapt betydelig uro, ikke minst i Østfold fylke, har jeg registrert, veldig stor uro, og kommunene og fylkeskommunen sier at de mangler hundrevis av millioner kroner. Det er det vi har fått informasjon om. Jeg vet ikke om Fremskrittspartiet vil kommentere det.

Så er det en annen ting, og det er at Fremskrittspartiet for så vidt er det eneste partiet her i huset, så vidt jeg kan oppfatte, som ikke ser sammenhengen mellom kommuneøkonomi og mulighetene for tjenesteyting i samfunnet. Jeg har lyst til å ha en liten kommentar fra Fremskrittspartiet på akkurat den siden av saken – altså skattelette og det svakeste kommuneøkonomiske opplegget av samtlige parti på Stortinget, men likevel skal alle få alt. Hvis hele landet skal ha en sykehusdekning slik som i Østfold, må vi bygge mange, mange flere sykehus, ikke minst i Nord-Norge. Kunne noen kommentere det? Hvordan henger det sammen med det kommuneøkonomiske opplegget til Fremskrittspartiet, de økonomiske rammene, skatte- og avgiftslettelsen? Jeg ønsker bare å få klarhet i hvordan dette henger sammen. Det synes jeg det ville være veldig interessant om vi kunne få en oppklaring av før vi går til kommunevalgkamp, slik at det ikke bare dreier seg om det lille sykehuset i Askim og akuttberedskapen der. Det er viktig nok, det, men vi må ha helheten. Hvor mange sykehus skal vi ha f.eks. i Finnmark, i Troms og i Nordland – og på Vestlandet?

Ola D. Gløtvold (Sp): I forrige valgkamp mener jeg å huske et intervju med Carl I. Hagen i Adresseavisen. Lokalbefolkningen han besøkte i valgkampen, konfronterte ham med at det var dårlig med servicetilbud tilrettelagt fra storsamfunnet ute i distriktene. Da var Carl I. Hagens svar: Er det så håpløst å bo her, får dere flytte.

Nå tar Hedstrøm hele lokalsamfunnet i Askim på sine skuldre, og det er nesten så jeg ser glorien rundt hodet hans når han sier at Fremskrittspartiet trekker opp løypa, Fremskrittspartiet står alene, og Fremskrittspartiet tar alt dette ansvaret innover seg. Jeg tviler på om det er slik, og det redegjorde jeg for i mitt første innlegg. Hva med folkestyret og demokratiske prosesser i denne saken? Hvordan trekker Fremskrittspartiet opp løypa da, og hva slags styrings- og forvaltningssystemer vil Fremskrittspartiet ha for framtiden når det gjelder sykehusvesenet? Skal det være et totalitært overstyre fra staten, og hvor kommer lokaldemokratiet og lokale synspunkter inn da? Hvor mange lokalsykehus ville overleve med en rendyrket Frp-modell med innsatsbasert finansiering? Stykkprissystemet vil virke sentraliserende, som bl.a. representanten Karin Andersen var inne på.

Så sier Alvheim at denne saken viser at her setter man ikke pasienten først, men her er det budsjettbalansen man skal ta hensyn til. Ja, jeg har sagt at på mange måter i det faglige her er vi enig med Fremskrittspartiet i en del av vurderingene og prioriteringene. Men vi hørte i debatten i dag om kommuneøkonomien at Fremskrittspartiet sa at det i kommunesektoren er et betydelig inntjeningspotensial. Hvor blir det da av pengene som det offentlige skal bruke til helsevesenet?

Fremskrittspartiet bruker nå innsatsstyrt finansiering som modell i sitt forslag – og tar det til inntekt for reduksjon i ventelistene. Jeg tror det er andre faktorer også, bl.a. den økning som har vært i den samlede ressurstilførselen til helsevesenet, og som i sum har gjort at helsevesenet tross alt har betraktelig andre arbeidsvilkår nå enn for bare kort tid siden. Det må også telle med. Jeg gir i hvert fall ikke innsatsstyrt finansiering æren for det som har skjedd med ventelisteproblematikken og reduksjon av køene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet, og debatten …

Presidenten må be representantene om å komme opp her og melde seg hvis de ønsker ordet. – Vidar Kleppe.

Vidar Kleppe (Frp): Jeg gikk ut fra at presidenten og bisitteren så ned i salen av og til. Jeg satt og viftet med hånden i lang tid, det kan sikkert de andre bekrefte.

Dette er en viktig sak. Jeg vil ha meg frabedt at folk harselerer over Øystein Hedstrøm og Fremskrittspartiet som har tatt opp dette forslaget. Det er en alvorlig sak for folk som dette angår. Det er alvorlig når stortingsflertallet vil stemme ned et forslag om å likestille og se dette i sammenheng med Steine-utvalget. Politikk er å prioritere og å fatte beslutninger. Den argumentasjonen som går på at i denne saken er lokaldemokratiet så viktig, den prosessen som er gjort i Østfold fylke, de beslutninger som et knepent flertall har fattet i en så viktig sak i Østfold, er så viktig for stortingsrepresentanter som ikke tør å ta et ansvar, som ikke tør å stemme for dette forslaget, at de skjermer seg bak det. Det kaller jeg og Fremskrittspartiet for ansvarsfraskrivelse.

Vi synes det er en plikt som folkevalgte representanter å løfte opp denne saken og ta den inn i nasjonalforsamlingen, når vi ser den behandlingen som folk i indre Østfold har fått på dette området. Vi tåler å sitte alene i denne sal og stemme for det vi mener er korrekt og riktig. Men det som er beklagelig, er at politikere fra andre parti som har vært på talerstolen i denne saken, og som har partifeller som sitter i fylkestinget i Østfold, som har tryglet dem om å følge opp vårt forslag, se dette i en sammenheng og stemme for likebehandling, ikke hører på eller lytter til sine egne. Det er etter min mening med på å øke politikerforakten, også blant politikere selv. Når vi ser at en Høyre-ordfører står utenfor Stortinget i dag og innstendig ber og trygler sine egne om å bruke sunn fornuft i denne saken, og når en ser at Høyre ikke bryr seg om den aksjonen som er på gang i Østfold, det engasjement som de enkelte har, vitner det litt om det som vi i Fremskrittspartiet i lang, lang tid har hevdet, nemlig at politikerne som sitter i denne salen, har godt av å komme seg ut og snakke med folk på grasrota – den vanlige kvinne og mann.

Are Næss (KrF): Jeg skal ikke forlenge debatten unødig, men spørsmål om ansvar for og tillit til helsevesenet har stått sentralt i denne debatten, og det er viktige spørsmål. Øystein Hedstrøm mente at jeg dekker meg bak tilsynslegen – det var visst slik han formulerte det. Nå er det vel slik at fylkeslegen i Østfold er en kvinne, og jeg har vanligvis vanskelig for, av rent kvantitative grunner, å dekke meg bak kvinner. Det skulle heller ikke være nødvendig i denne sammenhengen.

Det er fylkeslegen som har tilsynsmyndighet, og fylkeslegen har ikke funnet grunn til å gripe inn. Denne saken har vært kjent siden 1996, også av fylkeslegen, men den er ikke reist før nå, muligens fordi det ikke har vært noe lokalvalg i 1997 og 1998. Men det alvorlige i denne saken er at hvis den elendighetsbeskrivelse som Fremskrittspartiet her bedriver, er sann, er ikke dette bare et problem i forhold til de politikerne som har gjort et vedtak. Hvis det er riktig det Fremskrittspartiet hevder, er jo det en meget sterk insinuasjon om at tilsynsmyndigheten – i dette tilfellet fylkeslegen – ikke gjør jobben sin, og det synes jeg er meget alvorlig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.