Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«En mangemillionær kjørte
i oktober 1999 gjennom politiets fartskontroll i 141 kilometer i
timen. Retten la i formildende retning vekt på at føreren
kjørte en bil som har gode kjøreegenskaper ved
høy fart.
Mener statsråden at denne rettsavgjørelsen
gir grunn til å vurdere endringer i regelverket?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Som spørsmålsstilleren vil
være kjent med, har jeg prinsipielt ikke anledning til å kommentere
domstolens avgjørelser i enkeltsaker. Saken refererer seg
også til en dom i første instans som ennå ikke
er rettskraftig.
Det norske systemet for straffutmåling
bygger på at dommeren skal utmåle straffen i hvert
enkelt tilfelle etter en konkret vurdering. Vi har få lovregler
som sier noe om hvilke momenter man kan legge vekt på ved
straffutmålingen. Derimot gir andre rettskildefaktorer,
som forarbeidene og rettspraksis, veiledning, særlig høyesterettspraksis.
Høyesterett uttaler seg riktignok ikke så ofte om
reaksjonsfastsettelsen generelt, men knytter drøftelsen
til forholdene i den enkelte sak. Ved å undersøke hvilke
momenter Høyesterett har lagt vekt på i ulike
saker, får en holdepunkter for hvilke momenter som kan
tas i betraktning, og for hvilke som har spesielt stor vekt.
Det norske systemet har lang tradisjon, og
Stortingets justiskomite gav sin tilslutning til systemet i sin
innstilling til Kriminalmeldingen i 1980. Etter min oppfatning har
de synspunkter som kom fram der, også gyldighet i dag.
På denne bakgrunn kan jeg ikke se
at den nevnte sak medfører noe behov for å vurdere
endringer i regelverket på dette området.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret, og
jeg er fullt klar over de begrensningene som statsråden
har i slike saker.
Vi har likt å tro i Norge at vi har
et rettsvesen som ikke gjør forskjell på folk,
sjøl om vi har forskjellig status, både økonomisk
og ellers. Men hvilken oppfatning har statsråden: Gjøres
det forskjell på folk i det norske rettsvesen i dag, og
kan ministeren, hvis det er tilfellet, ta noen initiativ for å begrense
den utviklinga?
Statsråd Odd Einar Dørum: Noe av spørsmålsstillerens
resonnement forutsetter at både representanten og jeg skulle
gå inn i alle enkeltheter i saken. Det tilkommer det ikke
oss å gjøre her. Derimot forutsetter jeg at de kompetente
organer som vurderer f.eks. ankespørsmål i en
slik sak som denne, gjør det – både ut
fra den rettskildetradisjon jeg viste til, og ut fra den konkrete
enkeltsaken. Jeg har også registrert at det rundt spørsmålet
er reist en offentlig debatt, og den debatten er i seg selv, i et åpent
system som det norske, en prosess som alle borgere, enten de er
dommere, stortingsrepresentanter eller statsråder, følger
med i. Jeg har bl.a. registrert at professor Mæland for
sin del har gitt uttrykk for synspunkter på om denne saken
skulle vært pådømt i forhørsrett,
eller hatt et annet forberedelsesgrunnlag. Men jeg, som alle andre,
registrerer synspunktene, og har ingen andre kommentarer enn de
jeg kom med i det første svaret til representanten.