Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kulturministeren
følgende spørsmål:
«Som ett av flere musikkorps i Hedmark
vurderer Eidskog Janitsjar å legge ned på grunn
av dårlig økonomi. Dette kan innebære
at fem steder i Eidskog kommune kan stå uten korpsmusikk
17. mai. Det er her ofte snakk om relativt små beløp,
men som for korpsene er helt avgjørende.
Ser statsråden denne problematikken,
og vil statsråden vurdere støttetiltak slik at
våre korpstradisjoner kan bestå?»
Statsråd Åslaug Marie Haga: Det er et klart mål for Regjeringen å øke
den lokale kulturaktiviteten. Jeg ser musikkorganisasjonene og landets
1 770 skole- og amatørkorps med 70 000
medlemmer som viktige aktører for å nå et
slikt mål.
Staten bidrar allerede til å bevare
og utvikle denne virksomheten gjennom ulike tilskuddsordninger.
Tilskuddet over Kulturdepartementets budsjett til landsomfattende
musikkorganisasjoner under Norsk Musikkråd, herunder Norges
Musikkorps Forbund, er økt med 21 pst., fra 10,4
mill. kr i 1999 til 12,6 mill. kr i 2000. I tillegg gir Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet støtte til studievirksomhet
i det enkelte korps gjennom Norsk Musikkråd, om lag 15
mill. kr. Norges Musikkkorps Forbund får i tillegg nasjonalt
driftstilskudd fra Barne- og familiedepartementet etter gitte kriterier
for barne- og ungdomsorganisasjoner.
Jeg vil også minne om Regjeringens
forslag i St.meld. nr. 44 for 1997-98 om etableringen av en ny tilskuddsordning
for kulturaktiviteter for barn og unge på lokalnivå,
som Stortinget har sluttet seg til. Den overordnede målsettingen
bak denne tilskuddsordningen er å bidra til bedrede rammebetingelser
for lokale lag og foreninger, også musikkorpsene. Jeg er
glad for at ordningen blir igangsatt i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett i år.
Tilskudd til drift av landets musikkorps er
ikke alene et statlig ansvar. Vi vet at foreldre og andre frivillige
gjør en beundringsverdig innsats for musikkorpsene. I tillegg må den
enkelte kommune og fylkeskommune selv legge til rette for lokale
kulturaktiviteter og tiltak for egne innbyggere, inkludert drift
av lokale korps.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som var en oppramsing av ulike tilskuddsordninger som korps kan
få fra. I tillegg refererer statsråden til innsatsen
fra foreldre og andre frivillige.
Nå ser det dessverre ut til at våre
stolte korpstradisjoner gradvis forsvinner ut av distriktene, trass
i de tilskuddsordninger som statsråden nevnte. Viser ikke
dette at tilskuddene er for små, og at det trengs mer direkte
tilskudd, slik at f.eks. Eidskog Janitsjarkorps kan bestå?
Og hva vil i praksis statsrådens svar innebære
i kroner og øre til de enkelte korps og korpsutøvere?
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er levende opptatt av våre stolte
korpstradisjoner. Vi vet hva dette betyr i lokalmiljøet.
Jeg er ikke i stand til å kunne si
konkret hva den nye støtteordningen vil bety i kroner og øre
for det enkelte korps, men at det vil bety en bedring, kan det ikke
være noen tvil om.
I tillegg vil jeg si at for at vi skal greie å opprettholde et
godt lokalt kulturtilbud, må vi se det i sammenheng med
kommuneøkonomien og de mulighetene kommunene og fylkeskommunene
har til å bidra aktivt også på kulturområdet.
Jeg ser fram til et samarbeid med Fremskrittspartiet om å styrke
innsatsen for kommunene, slik at vi åpner opp for at kulturaktivitetene
kan få enda bedre levekår i tiden framover.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden nok en gang
for svaret.
Ser man på tilskuddene som statsråden
refererte til i sitt første svar, nemlig 10,4 mill. kr
og 15 mill. kr, til sammen 25 mill. kr, og deler det på 70 000
medlemmer, er vi nede på ca. 3 500 kr pr. utøver
i støtte. Dette tilsvarer ikke mer enn subsidiering av
to-tre billetter på Den Norske Opera.
For Eidskog Janitsjarkorps var underskuddet
for 1998-99 på 17 344 kr – kanskje ikke
så mye penger, men for et korps uten mulighet for større
inntekter og medlemmer og foreldre som er slitne og oppgitte, er
dette svært mye penger.
Kan statsråden tenke seg en endring
tilskuddsmessig, fra den såkalte finkulturen til breddekulturen,
dvs. å subsidiere mer korps fremfor f.eks. opera? Dette
vil være god distriktspolitikk, noe statsrådens
parti skryter av at det har.
Statsråd Åslaug Marie Haga: Jeg er opptatt av at vi skal sikre gode rammebetingelser
for de frivillige organisasjonene. Det er også Regjeringen
opptatt av, og det vil vi jobbe med kontinuerlig.
I forhold til det skillet som ble laget mellom
finkultur og annen kultur, er jeg opptatt av at vi må kunne
ordne oss slik her i landet at vi har tilstrekkelig bredde i kulturtilbudene.
Derfor har jeg problemer med å sette den ene aktiviteten
opp mot den andre. Når det gjelder f.eks. opera, er jeg overbevist
om at et godt og solid operamiljø i Oslo vil være
viktig også for distriktsoperaene, som vi nå er
i ferd med å utvikle. Mitt utgangspunkt er at jeg ikke ønsker å sette
de ulike kulturuttrykkene og kulturaktivitetene opp mot hverandre.
Vi skal få mangfoldet innenfor kulturlivet til å fungere,
og da må vi satse på alle uttrykkene.