Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til finansministeren:
«Grensehandelen nærmer seg
10 mrd. kroner og er den største trussel mot arbeids- og
næringsliv og dermed mot kommunenes skatteinntekter. Kommunenes
muligheter for å gi sine innbyggere gode levevilkår
blir dermed alvorlig svekket, i tillegg til den ulykke og kriminalitet
som følger av smugling.
Er det faglige råd fra SSB for å redde
landets økonomi som er årsaken til Regjeringens
urimelige avgiftspolitikk, blant annet på bensin, diesel,
alkohol og tobakk, med de følger jeg har anført
ovenfor, eller er det andre forklaringer?»
Statsråd Gudmund Restad: Jeg vil innledningsvis bare minne om at jeg
også tidligere har besvart spørsmål fra
representanten Hernæs når det gjelder grensehandel, bl.a.
mitt svar på hans interpellasjon 15. april i fjor. Hernæs
hevdet den gang at grensehandelen utgjorde 7 milliarder kr,
et tall han altså nå har «oppjustert» til nærmere
10 milliarder kr.
Som jeg tidligere har understreket, er anslag
over nivå på grensehandelen svært usikkert
fordi statistikkgrunnlaget er dårlig. Det pågår
nå en undersøkelse på oppdrag av Finansdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet for å kartlegge
omfanget og sammensetningen av grensehandelen. Undersøkelsen
vil omfatte året 2000, og resultatene vil foreligge om
ca. ett år.
Jeg går ut fra at henvisningen til
Statistisk sentralbyrå refererer seg til en uttalelse fra
forskningsdirektør Ådne Cappelen til Dagsavisen 27. januar,
hvor en kan lese at svenskehandelen er bra for Norge i den nåværende
konjunktursituasjon. La meg derfor slå fast at avgiftene
på drivstoff, alkohol og tobakk ikke er fastsatt for å dempe aktivitetsnivået
i Norge gjennom økt handelslekkasje til Sverige.
Ved siden av at disse avgiftene skaffer staten
inntekter, har de til hensikt å begrense forbruket av produkter som
er skadelige for helse og miljø. For eksempel har drivstoffavgiftene
til hensikt å prise de skader og ulemper som veitrafikken
påfører samfunnet. En konsekvens av de høye
avgiftene er bl.a. en viss handelslekkasje til Sverige. Denne handelslekkasjen
svekker isolert sett effektiviteten i avgiftspolitikken, både
med hensyn til å skaffe staten inntekter og når
det gjelder å ivareta hensynet til helse og miljø.
På den annen side ville en reduksjon i de nevnte avgiftene
til svensk nivå både kunne gi et betydelig provenytap,
og samtidig medføre at det samlede forbruket av produktene
ville øke.
Asmund Kristoffersen hadde
her overtatt presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke for svaret. Jeg kan bekrefte
at vi ikke bare i fjor, men omtrent hvert år siden tidenes
morgen har hatt en dialog om handelslekkasjen og grensehandelen.
Det er ikke jeg som har justert opp anslagene
fra 7 milliarder kr i fjor til 10 milliarder kr
nå. Det er det Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
som har gjort. Jeg håper ikke statsrådens svar
gir uttrykk for at han ikke har fått med seg at denne utviklingen
er skremmende og går nøyaktig i den retning som
noen av oss – bl.a. jeg – har forsøkt å påpeke
gjennom alle disse årene.
Siden statsråden tar opp spørsmål i
forhold til Statistisk sentralbyrå, blir mitt oppfølgingsspørsmål
om statsråden synes det er uproblematisk at en forskningssjef gjør
noe helt annet enn å forske, men kommer rett inn i et politisk
minefelt og forteller at det egentlig er til fordel for Norge og
for norsk økonomi at man har denne handelslekkasjen, som
det dog ikke er så stor usikkerhet om som statsråden
forsøkte å gi inntrykk av nå.
Statsråd Gudmund Restad: Det er riktig som Hernæs påpeker,
at spørsmål om grensehandelen faktisk har vært en
gjenganger her i Stortinget. I de vel to årene jeg har vært
finansminister, har jeg vært her på talerstolen
ganske ofte for å svare ikke bare på spørsmål
fra Hernæs, men også på spørsmål
fra andre stortingsrepresentanter. Det er fullt forståelig
at man er opptatt av denne grensehandelen, spesielt de som bor slik
til at de ser hvilke problemer grensehandelen kan påføre
næringslivet i grenseområdene.
Det var ikke min mening å si at de
tallene Hernæs nå presenterer, er feil. Jeg har
egentlig ikke noen sikker formening om hvorvidt tallet 10 milliarder kr
er for høyt eller for lavt. Men jeg håper at den
undersøkelsen som Finansdepartementet nå har
igangsatt, og som vi får svar på i løpet
av inneværende år, vil gi et bedre svar på det, for
det har vært mange sprikende tall ute og gått.
Henvisningen til Statistisk sentralbyrå oppfattet
jeg nærmest som en liten insinuasjon om at Finansdepartementet
var enig i at det var greit med litt grensehandel og handelslekkasje
fordi vi har et stort press i økonomien. Det var derfor
viktig for meg å få fastslått at avgiftene settes
på helt andre grunnlag enn eventuelt slike hensyn. Hvorvidt
Cappelen burde ha uttalt det han gjorde, eller ei, tror jeg ikke
det er lurt av meg å ha noen formening om.
Bjørn Hernæs (H): Jeg har selvsagt full respekt for statsrådens
vurdering av hva han ønsker å snakke med Statistisk
sentralbyrå om. La meg allikevel si at når vi
får en så kraftig politisk vinkling, må det
være tillatt å uttrykke en viss forundring over
at statsråden ikke kunne synes det var formålstjenlig å ta
en liten prat innenfor sitt ansvarsområde.
Jeg skal allikevel ta opp en annen side av
saken, som på en måte er mer alvorlig. Statsråden
henviser i sitt første svar til skader veitrafikken
påfører helse og miljø. Det andre jeg
tok opp, var alkohol og tobakk, men det er altså særlig
dette med drivstoff jeg har lyst til å henge meg opp i.
Er det virkelig slik at statsråden synes det er de skadelige virkningene for samfunnet av
den trafikken som foregår på våre veier,
som er det mest fremtredende, eller vil han nå bekrefte
at veitrafikken og det som lastebilnæringen der står
for, er selve livsnerven i Distrikts-Norge og slett ikke står
for noen skadelige forhold, men tvert imot er til stor gavn for
fedrelandet?
Statsråd Gudmund Restad: Det første hovedspørsmålet
i den muntlige spørretimen tidligere i dag dreide seg faktisk
om drivstoffavgiften. Jeg er ikke sikker på om Hernæs
hadde anledning til å følge med på den,
men der sa jeg en del om avgifter og hvilke politiske vurderinger som
legges til grunn når avgiftsnivået fastsettes.
Et utgangspunkt som det har vært relativt
bred enighet om her i Stortinget, er at avgiftene på drivstoff
burde legges på et nivå som dekker samfunnets
kostnader ved veitrafikken. Det har vært litt uenighet
om hvorvidt avgiftene nå er passe høye – om
de er for høye eller for lave i forhold til en slik målsetting.
Her viste jeg tidligere i dag, og jeg kan gjøre det igjen
nå, til en rapport som Transportøkonomisk institutt
har utarbeidet, og som vil bli tilgjengelig en av de aller første
dagene. Der vil man kunne se om avgiftene er på et riktig
nivå eller ei.
Jeg er enig i, som jeg også sa tidligere
i dag, at det kan oppstå en konflikt mellom ønsket
om å la forurenser betale, la veitrafikken betale det som
samfunnet får av utgifter på veitrafikken, og
bl.a. distriktsmessige hensyn og næringsmessige hensyn.
Det er et tema som vi nå tar opp i en dialog med bl.a.
Norges Lastebileier-Forbund i tiden framover mot revidert nasjonalbudsjett.