Olav Gunnar Ballo (SV): «I henhold til et innslag i Lørdagsrevyen
5. februar 2000 vil tilbudet til personer med kjønnsdysfori
(transseksualisme) ved Rikshospitalet opphøre fra medio
februar på grunn av mangel på ressurser. For å ivareta
tilbudet er det ut fra innslaget snakk om et beskjedent ressurstilfang,
men sykehuset har så langt ikke fått de nødvendige
midler.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at dette tilbudet opprettholdes i Norge?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Behandling av sykdommen transseksualisme er
en landsfunksjon som er tillagt Rikshospitalet. Arbeidet med pasienter
som på grunn av transseksualisme har ønsket kirurgisk
kjønnskonvertering, hadde sin spede begynnelse i 1963.
Rikshospitalet har siden den gang foretatt kirurgisk kjønnskonvertering av
om lag 170 pasienter.
Behandling er imidlertid langt mer omfattende
enn de kirurgiske konverteringer og korreksjoner. Psykiatrisk veiledning
og støttebehandling er en helt vesentlig del i utvelgelsen
av pasienter som bør tilbys hormonell behandling, som ofte
foregår over fra ett til to år, og deretter kirurgisk
konvertering, som ofte involverer flere operasjoner. Psykiatrisk
støtte og etterbehandling er viktig også i disse
fasene samt i den videre oppfølgingen av pasientene.
Rikshospitalet har derfor knyttet til seg et
tverrfaglig behandlingsteam, en arbeidsgruppe, bestående
av enkeltpersoner med spesiell faglig innsikt for denne pasientgruppen.
Arbeidsgruppen bestod fram til årsskiftet av en plastikkirurg,
to psykiatere, en endokrin, en gynekolog og en psykiatrisk sykepleier,
men personene var spredt på forskjellige sykehus.
De psykiatere som til nå har vært
tilknyttet arbeidsgruppen, meddelte Rikshospitalet ved årsskiftet
at de trekker seg, og den plastikkirurgen som har forestått
de kirurgiske konverteringene, har sagt opp sin stilling ved Rikshospitalet.
Rikshospitalet har imidlertid i brev til Sosial-
og helsedepartementet av 11. februar i år
understreket:
«De
pasienter som enten har startet kirurgisk behandling, og hvor det
altså gjenstår en eller flere operasjoner, vil
selvfølgelig bli ferdigbehandlet. På samme måte
vil de pasienter som har startet hormonbehandling og er forespeilet
kirurgisk konvertering, også få gjennomført
denne behandlingen ved Rikshospitalet.»
Rikshospitalet har dessuten orientert om at
situasjonen innebærer at hospitalet pr. i dag ikke kan
tilby behandling til nye pasienter, men at de vil arbeide for at
arbeidsgruppens funksjon skal bli formalisert, slik at nye pasienter
i fremtiden vil kunne tilbys behandling.
Rikshospitalet får ikke øremerkede
midler for å ivareta landsfunksjoner, men er en nettobudsjettert
tilskuddsinstitusjon med vide budsjettfullmakter. Rikshospitalet
er nå bedt om snarest å komme tilbake med en sak
til departementet, hvor de redegjør for hvordan de kan
ivareta tilbudet til de transseksuelle, i tråd med den
landsfunksjon som hospitalet har.
Olav Gunnar Ballo (SV): I et brev fra Rikshospitalet til Sosial- og
helsedepartementet, datert 3. februar, redegjøres det for
tilbudet, og jeg ser at en del av redegjørelsen også kommer
igjen når Høybråten her svarer. Men man
skriver i det brevet at gruppen imidlertid ikke vil gå videre
med vurderinger av ca. 50 pasienter som er psykiatrisk evaluert
og prinsipielt akseptert for kjønnskonvertering. Man skriver
at man vurderer å starte kirurgisk kjønnskonvertering
av tolv pasienter som nå hormonbehandles – men
det er en vurdering.
Det synes altså å rå stor
uklarhet om hvorvidt tilbudet vil bli videreført, og jeg
vil for det første spørre Høybråten:
Vil man fra departementet overfor Rikshospitalet ta initiativ som
sikrer at tilbudet videreføres for dem som nå allerede
er inne i et behandlingstilbud? I tillegg har dette mye større
implikasjoner; man har bl.a. ikke et norsk lovverk knyttet til transseksualisme,
slik som man har i de fleste europeiske land, og det virker som
om de ulike departementer har tatt veldig lite initiativ for å få ryddet
opp i det. Vil Høybråten bidra med initiativ også i så henseende?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Ballo siterer ganske riktig
fra et brev av 3. februar i år, men når jeg siterte
fra et brev av 11. februar i år, var det faktisk fordi
det i mellomtiden har vært en prosess mellom Rikshospitalet
og departementet.
Vi kan fra departementets side ikke akseptere
at en landsfunksjon bare forsvinner, og at pasienter som er i et behandlingsforløp,
plutselig får avbrutt sin behandling uten at det tilbys
noe alternativ. Derfor har Rikshospitalet lovet det jeg siterte
direkte fra brevet av 11. februar.
I tillegg til det har departementet tatt initiativ
til at Rikshospitalet kommer med en sak til oss hvor de redegjør
for hvordan de i fremtiden vil ivareta sin landsfunksjon.
Og da har jeg svart på vegne av Helsedepartementet. De
andre spørsmål som representanten Ballo viser
til, som ligger utenfor mitt departement, synes jeg ikke det er
riktig å kommentere her og nå.