Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få stille helseministeren
følgende spørsmål:
«Gjennom media er det blitt kjent
at Senter for barne- og ungdomspsykiatri legger ned sitt tilbud
til barn og ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser og at inneliggende
pasienter med tvingende nødvendig behov for behandling
skal tvangsutskrives. Dette behandlingstilbudet gjelder pasienter
med de mest alvorlige symptomer.
Hva er årsaken til at dette behandlingsopplegget
legges ned, og hva kan statsråden gjøre for å opprettholde
et helt nødvendig tilbud?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Mandag 28. februar d.å. besluttet
Barne- og familieetaten i Oslo kommune å foreta en midlertidig
stengning og inntaksstopp ved en døgnavdeling ved Senter
for barne- og ungdomspsykiatri.
Straks jeg ble kjent med beslutningen, bad
jeg fylkeslegen i Oslo om å undersøke hvorvidt
de utskrevne pasientene får en forsvarlig oppfølging
og behandling. Departementet kontaktet også Oslo kommune
og Statens helsetilsyn for å få opplysninger om
den oppståtte situasjonen ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri.
Sosial- og helsedepartementet har fått
opplyst fra Oslo kommune at den midlertidige stengningen av en avdeling ved
SBU skyldes en vanskelig personalsituasjon i tilknytning til behandlingen
av en spesielt krevende pasient. Flere sykmeldinger kom i tillegg
til noen allerede ubesatte stillinger, slik at man ikke fant det
forsvarlig å opprettholde døgnplassene. Ifølge
Statens helsetilsyn var situasjonen ved avdelingen helt spesiell
da den ble midlertidig stengt.
Det foreligger ikke planer om å nedlegge
avdelingen eller behandlingstilbudet til ungdom med spiseforstyrrelser.
Ifølge opplysninger Sosial- og helsedepartementet har innhentet
hos Statens helsetilsyn, vil avdelingen bli åpnet igjen
i løpet av et par uker eller så snart det er praktisk mulig å dekke
avdelingens behov for døgnbemanning.
Stengningen av avdelingen er ikke gunstig for
pasientene, men Sosial- og helsedepartementet har fått
bekreftet fra fylkeslegen i Oslo og Statens helsetilsyn at alle
pasientene som var innlagt ved avdelingen, får forsvarlig behandling
andre steder.
La meg avslutningsvis kort nevne at Regjeringen
nylig har vedtatt en strategi- og handlingsplan for å forebygge
spiseproblemer og bedre tilbudet til mennesker som lider av spiseforstyrrelser.
Denne planen vektlegger bl.a. betydningen av å styrke tilbudet
til mennesker med spiseforstyrrelser innenfor rammen av det ordinære
helsetjenestetilbudet.
Asmund Kristoffersen (A): Vi vet at for pasienter med langtkomne spiseforstyrrelser
er det vanskelig selv å komme seg ut av den situasjonen.
Det er vanskelig for vennekretsen og kanskje for familiekretsen å gjøre
noe. Når jeg stiller dette spørsmålet,
er det fordi jeg har en nagende følelse av at helsevesenet
ikke alltid tar disse spørsmålene med det alvor
som kreves. Jeg viser også til lignende planlagte reduksjoner
andre steder i landet.
Nå nevnte helseministeren tilsynsordningene,
og det hadde jeg tenkt å spørre ministeren litt
nærmere om. Er det slik at Helsetilsynet og fylkeslegene
har en systematisk oppfølging på dette området?
Det er veldig lett å fokusere på andre, mer fysisk
betonte former for lidelser. Hva er ministerens inntrykk av oppfølgingen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I forhold til den rene tilsynsoppgaven forutsetter
jeg at Helsetilsynet her, som på andre områder,
følger opp kravene til forsvarlighet i behandlingstilbudet.
Når det gjelder satsingen på psykisk
helse, og innenfor det feltet satsingen på spiseforstyrrelser
og tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser, har vi opprettet
egne stillinger hos alle fylkeslegene, som overfor kommunene og
fylkeskommunene skal følge opp både at man har
planer, og at man gjennomfører planene med de øremerkede midler
som opptrappingsplanen for psykisk helse stiller til rådighet.
Jeg mener at sentrale myndigheter på dette punktet faktisk
har gitt fylkeslegene helt spesielle ressurser for nettopp å følge
opp at vi på dette området nå får den
opptrappingen som vi burde hatt for mange år siden.