Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Departementet har utarbeidet retningslinjer
vedrørende drift av søppelfyllplasser, hvor det
blant annet stilles krav om tiltak mot fugl og bruk av fuglenett.
Det viser seg imidlertid at disse krav blir tolket noe forskjellig fra
fylke til fylke. Noen steder stilles det absolutte krav, mens andre
steder er en mer lempelig med kravene.
Hva vil statsråden gjøre
for at vi kan få en felles og forhåpentligvis
mer lempelig holdning til dette over hele landet?»
Statsråd Guro Fjellanger: Det er fylkesmennene som har fått
delegert myndighet til å fastsette vilkår for konsesjoner
til fyllplasser etter forurensningsloven. Statens forurensningstilsyn
har på sin side i 1994 fastsatt retningslinjer for hvordan
konsesjonene skal utformes. I disse retningslinjene fra SFT til
fylkesmennene er det sagt at det skal være et program for
bekjemping av skadedyr. Tiltakene skal sikre at organismer
i avfallet som legges på deponier, ikke spres til omgivelsene,
enten det er spredning via rotter, fugler eller insekter. Fuglenett
er nevnt som et aktuelt tiltak, men det er opp til hver enkelt fylkesmann å avgjøre
om dette er nødvendig på det enkelte deponi ut
fra omfanget av skadedyrproblemet. Det er altså ikke stilt
noe generelt krav om fuglenett fra sentrale miljømyndigheters
side.
Krav om utsortering av matavfall og bedre tildekking av
avfallet har ellers redusert problemet med skadedyr og fugler på mange
deponier i de senere år. Mange steder er det ikke behov
for fuglenett. Jeg finner det naturlig at det er fylkesmannen som
vurderer behovet ut fra de lokale miljøproblemer som fyllplassen
fører til.
Jeg vil ellers nevne at det er vedtatt et nytt
EU-direktiv for fyllplasser som skal gjennomføres i Norge.
Gjennomføringen vil medføre at det vedtas en egen
forskrift for fyllplasser med mer standardiserte krav. SFT er nå i ferd
med å forberede en slik forskrift og vil på vanlig måte
sende denne på høring til berørte parter.
Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg synes langt på vei var positivt. Bakgrunnen for
mitt spørsmål er den forskjellige behandlingspraksis som
utøves ved fylkesmannens miljøvernavdelinger i henholdsvis
Nord-Trøndelag og Rogaland. I førstnevnte fylke
vises det en viss fleksibilitet bl.a. ved at Stjørdalen avfallsplass
ikke lenger får krav om fuglenett, ved at det gjennomføres
alternative tiltak for fuglebekjempelse. I Rogaland derimot vises
det en svært steil holdning til dette spørsmålet,
og et eksempel på dette er Borgaredalen fyllplass
i Karmøy kommune, der en blir pålagt fuglenett
til tross for at det er planlagt å bygge tak over komposteringsanlegget,
og til tross for at hubro hekker innenfor fyllplassområdet.
Vil statsråden konkret ta initiativ overfor fylkesmannen
i Rogaland slik at det også her kan utøves et
fornuftig skjønn, slik at kommunene ikke blir pålagt
skyhøye unødvendige ekstrautgifter? Som jeg viste
til fra Karmøy, vil et fuglenett her også ha svært
negativ innvirkning på faunaen.
Statsråd Guro Fjellanger: I dette spørsmålet er jeg enig
i at en viss standardisering er fornuftig, og det vil også følge
av den jobben som nå gjøres i forbindelse med EU-direktivet.
Likevel tror jeg det er viktig at vi fremdeles har et stort rom
for lokale variasjoner, fordi det er lokale variasjoner i forholdene
rundt fyllplassene og i hvor stor grad f.eks. skadedyr er et problem.
Det er også store lokale variasjoner når det gjelder
hva slags tiltak man setter i verk. Noen steder er man f.eks. langt
flinkere til å sortere ut husholdningsavfallet enn det
man er andre steder, noe som gjør at problemet
kan minskes på den måten.
Med de opplysningene jeg har foreløpig,
ser jeg ingen grunn til å ta kontakt med fylkesmannen i
Rogaland i den forstand at vi ønsker en klarere standardisering
enn det vi har i dag. Men jeg vil selvsagt ha en løpende
vurdering av om ordningene fungerer tilfredsstillende, og ta kontakt
hvis jeg finner det nødvendig.