Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Norge er på bunn i forhold til de land det er naturlig å sammenlikne seg med når det gjelder entreprenørskap. Det er langt færre personer i Norge som starter opp egen virksomhet enn personer i disse landene. Det synes ikke å være særlig attraktivt å satse for seg selv i Norge. Dette er et faresignal når vi vet at behovet for stadig å skape nye bedrifter er en svært viktig oppgave.

Er det mulig å peke på forklaringer på denne mangel på etableringslyst, og hva bør gjøres for å endre på dette bildet?»

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil gjøre representanten Andersen oppmerksom på at data fra The European Observatory for SMEs 1997 viser at både Sverige og Finland ligger etter oss i antall nyetablerte bedrifter målt i forhold til den totale bedriftsmassen. Jeg er imidlertid enig med representanten Andersen i at det er et stort behov for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser i Norge.

Jeg tror at vi over tid har tapt noe av den gründerånden som tidligere var en naturlig del av vår kultur, uten at jeg kan angi forklaringsfaktorene bak dette. Det er nok meget sammensatt. Regjeringen har imidlertid i handlingsplanen for små bedrifter samt ved satsingen «Et enklere Norge» satt søkelys på noen innsatsområder som vi mener er avgjørende for å stimulere til entreprenørskap og vekst i norsk næringsliv.

Det er nå ett år siden handlingsplanen for små bedrifter ble lansert. Siste statusrapport viser at vi er kommet godt i gang med oppfølgingsarbeidet. Et eget forum for småbedrifter, bestående av småbedriftsledere og organisasjonsrepresentanter, har fått i oppgave å følge og komme med innspill til vår videre satsing.

Innsatsen overfor småbedrifter og entreprenører vil bli trappet opp til neste år, bl.a. i form av styrket nyskapingsaktivitet i regi av SND og Forskningsrådet, stimulering av privat risikokapital og arbeid for å redusere skjemaveldet. I tillegg vil Regjeringen legge vekt på holdningsskapende arbeid.

Mye av det holdningsskapende arbeidet må foregå overfor neste generasjons verdiskapere, og her gjøres det allerede en hel del gjennom Regjeringens satsing, «entreprenørskap i skolen». Men også positive holdninger i de deler av offentlig forvaltning som direkte eller indirekte arbeider med næringsutvikling, er av betydning. Her kan prosjektet «Næringsvennlige kommuner» vise til formidling av gode resultater og erfaringer med hvordan offentlig sektor kan utvikles til en positiv konkurransefaktor for norsk næringsliv. Flere andre kommuner og fylkeskommuner ser nå på muligheten for å utvikle tilsvarende prosjekt i egen regi.

Jeg tror at positive holdninger til det å drive bedrift, kombinert med gode rammebetingelser, er grunnleggende for at langt flere skal finne det attraktivt å starte sin egen næringsvirksomhet.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter som rimelig positivt og interessant.

Den europeiske næringslivsorganisasjonen UNICE la i sommer fram en rapport som bekrefter at det var lite nyskaping i Norge i forhold til i USA, i forhold til i Japan og også i forhold til gjennomsnittet for Europa. Denne rapporten burde etter mitt syn vakt mer oppsikt og skapt mer bekymring her i Norge, for vi vet at svært mange av de bedriftene som skal bære velferdssamfunnet videre framover, i dag ennå ikke er etablert.

Entreprenørskap og evne til nyskaping er selve grunnsteinen i vårt land. Skal vi her i Norge få et næringslivsklima som er i verdensklasse, er det en hovedoppgave å få fram positive holdninger til entreprenørskap og til dem som vil starte for seg selv. Jeg vil derfor be statsråden svare på om man i Regjeringen kan tenke seg å følge opp denne studien fra UNICE nærmere for kanskje å avdekke noe mer om, og noe mer detaljert, hva som er de bakenforliggende årsakene til at vi i Norge har relativt færre selskapsdannelser enn i Europa ellers.

Statsråd Lars Sponheim: Dette tilleggsspørsmålet kunne jeg i grunnen langt på vei ha stilt selv, og jeg er enig i alle forutsetningene for det. Det er helt avgjørende at vi i Norge lykkes i å bli bedre i nyskaping og i å ha en politikk og et miljø som gjør at vi får føde flere av de ufødte bedrifter som vi helt opplagt trenger. Og vi har ikke den fødselstakten i dag.

Årsakene til at vi ikke klarer å utløse mer, er nok sammensatte. Jeg tror det er slik at vi har en betydelig nyskaping i Norge, men vi har en manglende evne til å kommersialisere veldig mye av den nyskapingen som skjer. Vi er gode på teknologi og kunnskap i Norge, men vi er ikke fullt så gode på å lage butikk ut av all denne teknologien og kunnskapen, og heller ikke på å finne markeder for det. Den amerikanske suksessen på dette området, som har vært helt eventyrlig i disse årene, kan nettopp forklares ved deres evne til å kombinere all den spennende nyskaping som skjer i forskningsmiljøene med kommersialisering. Og her har vi et kulturproblem. Det gjør også – for å ta ett eksempel – at vi har fått et nytt virkemiddel, som nå er godkjent av ESA, som blir iverksatt i november, og som nettopp skal stimulere til at forskere og nyskapere i institusjonene skal bli bedriftseiere.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg merket meg statsrådens svar, og jeg vil tillate meg å komme med et lite eksempel når det gjelder det offentliges negative holdninger til det å drive for seg selv.

Næringsdepartementet fastsatte i 1992 en ny og innskjerpet antikontraktørklausul for å skvise ut små enkeltmannsforetaks muligheter til å delta i bygg- og anleggsvirksomhet for det offentlige. Holdningene i antikontraktørklausulen er at de små, selvstendige enkeltmannsforetak er nærmest uønsket i offentlige prosjekter, og at arbeidet helst skal utføres utelukkende av arbeidsfolk med lønnstakerstatus. Dette er et eksempel på det offentliges negative holdninger til enkeltmannsforetak. Vi vet jo at de fleste bedrifter starter nettopp helt i det små, gjerne som enkeltmannsbedrifter, og denne antikontraktørklausulen er slett ikke et godt element for å skape positive holdninger til det å starte for seg selv.

Vil statsråden vurdere å fjerne dette diskriminerende offentlige stengselet for de små enkeltmannsforetakene snarest mulig?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg deler den grunnleggende innfallsvinkel som representanten her gir uttrykk for. Vi er opptatt av små bedrifter, og så løfter vi blikket så høyt at vi ikke får med oss at de minste av de minste bedrifter er enkeltmannsforetakene. Det må være slik i dette landet at det er lov å leve av sine hender og et regnskap som selvstendig næringsdrivende og ikke bare av en lønnspose som kommer en gang i måneden. For en liberaler, som jeg også er, er det helt grunnleggende for et menneske at det har gode muligheter til å kunne være uavhengig av en arbeidsgiver. Det er grunnleggende og bra.

Så er det slik at vi har fått tendenser til at det brukes kontraktører til løsninger for å kunne være konkurransedyktig på store bygg bl.a., at det kan tas inn utenlandske selskaper osv. Dette har vi behov for å rydde opp i, men det bør ikke være noen hindring for at det må være lov, ikke minst rundt omkring i de mange lokalsamfunn vi har, å ha enkeltmannsforetak som bedriftsform, som er en fleksibel og god ordning, ofte i kombinasjon med annen næringsvirksomhet. På det punkt støtter jeg representantens grunnleggende holdning.