Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Per Roar Bredvold til landbruksministeren, vil
bli besvart av fiskeriministeren på vegne av landbruksministeren.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til landbruksministeren, som blir besvart
av fiskeriministeren:
«Ser statsråden at prisreguleringen
på landbrukseiendommer kan redusere antall salg av denne
type eiendom, samt at noen eiendommer heller ikke blir tilført
det vedlikeholdet de trenger, og at dette derfor kan føre
til avfolkning av distriktene på sikt?»
Statsråd Peter Angelsen: Jeg ser, som representanten Bredvold er inne
på i spørsmålet, at prisreguleringen
i henhold til konsesjonsloven og gjeldende retningslinjer virker
inn på omsetningen av landbrukseiendommer. Prisreguleringen
kan også i noen grad redusere vedlikeholdet av eiendommer.
Det vil først og fremst gjelde landbrukseiendommer som
eier ikke bor på, og hvor det familie-, slekts- og odelsmessig
ikke er interessenter til eiendommen. En økning av utbudet
forutsetter et marked som er villig til å betale mer enn
det retningslinjene for praktiseringen av konsesjonslovens priskontroll
gir høve til. I forhold til et betalingsvillig marked er
beliggenhet av eiendommen nokså avgjørende.
Jeg ser imidlertid ikke, slik representanten
Bredvold antyder, at priskontrollen kan føre til slike
alvorlige konsekvenser som avfolkning av distriktene. Bosettingsspørsmålet
i distriktene er langt mer sammensatt enn det som kan tilskrives
konsesjonslovens prisregulering for landbrukseiendommer. Jeg viser
særlig til spørsmålet om egna deltidsarbeidsplasser
som kombinasjon til mindre landbrukseiendommer i distriktene.
Det er ellers ingen entydig sammenheng mellom
villighet til salg av landbrukseiendommer og pris. I en spørreundersøkelse
i kommuner i Møre og Romsdal i tilknytning til eiendommer
som det hadde vært bo- og drivepliktsak på, viste
det seg at 75 pst. av eierne ikke under noen omstendighet ville
selge. Årsaken var av følelsesmessig art, som sterk tilknytning
til eiendom og bygd og hensynet til barn og barnebarn. De som kunne
tenke seg å selge eller var interessert i å drøfte
en slik løsning, utgjorde bare 15 pst. I denne gruppen
er prisspørsmålet interessant.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
I en rapport fra 1999 skriver Normann Aanesland
og Olaf Holm følgende:
«Reguleringen
med boplikt og lavere eiendomspriser fører til lavere investering
og mindre aktivitet i bygdene. Undersøkelsen viser at landbrukseiendommer
i dette regulerte eiendomsmarkedet har færre bosatte våningshus
og de er dårligere vedlikeholdt enn boligeiendommer med
mindre regulering i samme kommune.»
I avisen Glåmdalen av 29. oktober
1999 kan vi lese om et ungt par med røtter i nærområdet
som har kjøpt et mindre gårdsbruk, men fylkeslandbruksstyret
avslo konsesjonssøknaden fordi kjøpesummen etter
deres mening var for høy. Blir de ikke enige med selger
om en ny pris myndighetene godkjenner, må paret flytte
ut igjen. Vi får da ingen fornying av befolkningen, og
vi får distrikter med en høy gjennomsnittsalder.
Vi har også hørt rykter tidligere
om såkalte svarte penger under bordet for å få i
stand enighet om summen. Myndighetene får da selvfølgelig
bare høre om beløpet som står på papiret,
og godkjenner salgssummen.
Ser statsråden også denne
faren ved prisregulering, i tillegg til den såkalte forgubbing
og vedlikeholdsforfall i våre vakre bygder?
Statsråd Peter Angelsen: Landbruksministeren burde vel hatt mulighet
til å svare akkurat på det spørsmålet. Det
er en vurdering som kanskje fiskeriministeren har en litt perifer
holdning til. Men jeg oppfatter det slik at det er Landbruksdepartementets
syn at det bl.a. er behov for en justering av gjeldende retningslinjer
for praktisering av konsesjonslovens priskontroll, men det innebærer ikke
at man synes at den må bort.
Personlig vil jeg si det slik at vi har en
gjennomregulert landbruksnæring, hvor ikke minst kostnadene
på eiendommen, den kapitalmasse som er i næringen,
er med på den totale kostnadssiden for næringen,
og dermed kommer som utslag i jordbruksforhandlingene. Så det
er viktig ut fra det å ha en så gjennomregulert
næring at man også har en viss priskontroll på omsetning
av landbrukseiendommer. Ikke minst i sentrale strøk vil
det lett bli skyhøye priser på slike eiendommer,
og det er viktig å opprettholde jordbruket også i
sentrale strøk.