Jørn L. Stang (Frp): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til justisministeren:
«Riksadvokaten har gitt pålegg
om å gå igjennom alle dommer med henblikk på å få straffedømte
registrert i DNA-registeret ved Kripos. Dette er gjort blant annet
i Oslo politidistrikt, hvor man foreløpig har funnet fram
til 120 personer.
Har statsråden oversikt over om alle
politidistrikt har kommet tilstrekkelig i gang med registreringen,
slik at DNA-registerets potensial og nytteverdi kan bli brukt fullt
ut?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Endringer i straffeprosessloven § 157
annet ledd om innhenting av biologisk materiale med sikte på DNA-analyse
trådte i kraft 22. desember 1995, mens forskriftene som
etablerte registeret, først trådte i kraft 5.
september 1997. Blant annet for å løse registrering
knyttet til denne overgangsperioden har Riksadvokaten gjennom sitt
rundskriv om DNA-registrering av 20. desember 1998 gitt politimestrene
pålegg om å innsende til statsadvokatene med begrunnet
innstilling alle slike saker som skal registreres,
og alle slike saker som kan og bør registreres. Det er således
her snakk om en omfattende gjennomgang av avsagte dommer tilbake
i tid, også før loven trådte i kraft,
da det også her er gitt anledning til registrering av personer
etter gitte kriterier.
Det er i Riksadvokatens rundskriv ikke gitt
noen spesifikk tidsfrist for dette arbeidet. Ansvaret for oppfølgingen
av registrering av disse sakene er tillagt påtalemyndigheten
ved statsadvokatene, som innen sine ansvarsområder har
gitt respektive politimestre frister for å oversende oversikter
over slike saker. Arbeidet skal således være igangsatt
i alle politidistrikter. Det finnes ingen landsoversikt over hvor
mange dommer dette gjelder, men det er gitt tilbakemelding om at
det er et omfattende og tidkrevende arbeid å finne tilbake
til de aktuelle dommene. Arbeidet totalt sett vil således
ta noe tid.
For øvrig er det meste av den praktiske
etableringen av DNA-registeret på plass. Registeret ved
Kriminalpolitisentralen var manuelt operativt fra januar 1998. Skjemaer,
veiledninger og standardiserte blodprøvesett var klar i
mars 1998. Samme måned gav Kripos ut rundskriv til politidistriktene
som omhandler retningslinjer for registeret. Rutiner mellom politidistrikt,
Rettsmedisinsk institutt og Kripos er etablert. I desember dette år
vil EDB-registeret for håndteringen av DNA-profilene være
operativt ved at personell er opplært, og systemet er installert og
testet.
Når det gjelder opplysning og bevisstgjøring
om potensial og nytteverdi av DNA-analyse og DNA-registeret, er
det igangsatt vesentlige tiltak. Kripos har i oktober i år
startet en informasjonskampanje om DNA. Det er bl.a. utarbeidet
et fyldig informasjonsskriv om DNA-analyse som hjelpemiddel i politiets
etterforskning. Dette er sendt til alle politidistriktsenheter – politistasjoner
og lensmannskontorer – politiets særorganer og
landsdelspolitikamrene. Informasjonsskrivet vil bli fulgt opp med ytterligere
to informasjonsbrosjyrer i samme serie samt innlegg i andre informasjonskanaler.
Blant annet ble slik informasjon inntatt i Justisdepartementets
informasjonsblad til politietaten – «Politinytt» – i
forrige måned. Det informeres også om bruken av
DNA-analyse ved de årlige regionale kriminaletterretningsmøtene
for politidistriktene. Det skulle med dette være lagt godt
til rette for utstrakt bruk av DNA-analyse i kampen mot kriminalitet.
Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det vesentligste jeg noterte i hans innlegg,
var at han ville overlate mye av oppfølgingen til påtalemyndigheten,
og mente at arbeidet var godt i gang. Jeg vil da bare opplyse om
at Stortinget allerede i 1995 vedtok å opprette DNA-registeret.
Meningen med det hele er at politiet skal føre inn DNA-profilen
til dem som er dømt for drap, voldtekt, incest, utuktig
omgang med barn, grov vold og andre alvorlige forbrytelser. Dette
innebærer at politiet i hele landet må gå aktivt
ut for å innhente blodprøver av bl.a. domfelte
i fengsler og sikringsanstalter. Registeret er databasert og krever
et spesielt dataprogram som bl.a. FBI i USA har utviklet og kommet
langt med.
Mitt spørsmål i denne sammenheng
vil være: Vi justisministeren sørge for at politiet
samler biologiske spor i alle kriminalsaker?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil ikke nå gå i detalj,
men vil gjenta det jeg sa i mitt hovedsvar, at registeret er et
operativt godt virkemiddel for politiet. Det er satt i gang et arbeid
slik at man kan dra nytte av det, og jeg vil understreke det jeg
sa i hovedsvaret, at det er viktig at det blir brukt. Jeg vil i
den kommende tid forvisse meg om hvordan den praktiske gjennomføring
foregår, for jeg kan også, som representanten,
konstatere at det gikk noe tid, fra 1995 og til 1997. Men når
jeg nå sitter her og har ansvar, vil jeg sørge
for at det som tidligere er uttrykt fra Stortingets side, blir fulgt
opp, og jeg vil også følge det opp med ulike praktiske
tiltak, som jeg sa i mitt innlegg. Representanten kan regne med
det.