Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«11 skoler i Oslo er helt eller delvis
stengt på grunn av helsefare, viser en oversikt fra vernetjenesten.
I tillegg står en rekke andre skoler i fare for å bli
stengt. Også i andre deler av landet er det mange eksempler
på nedslitte og helsefarlige skolebygninger.
Hvordan vurderer statsråden denne
situasjonen, og hva mener han bør gjøres for å bedre
på disse uverdige forholdene?»
Statsråd Jon Lilletun: Arbeidsmiljølova av 4. februar 1977
nr. 4 er det viktigaste regelverket for arbeidsmiljøet
i skulen. Eg reknar det som sjølvsagt at kommunane som
arbeidsgjevarar fylgjer arbeidsmiljølova for alle sine verksemder,
også skulen.
I utgangspunktet gjeld arbeidsmiljølova
ikkje for elevane, sjølv om desse får eit indirekte
vern ettersom elevar og lærarar ofte held til i dei same
lokala og vert utsette for dei same helsepåkjenningane.
Dette vernet vil likevel ikkje alltid vere til stades
når elevar og lærarar oppheld seg frå kvarandre.
På denne bakgrunnen er forskrifta
om miljøretta helsevern i barnehagar og skular
utarbeidd for å ta vare på dei spesielle interessene
til elevane.
I forskrift av 1. desember 1995 nr. 928 om
miljøretta helsevern i barnehagar og skular mv. er det
gjeve reglar om bruken av bygningar og utstyr i skuleverket, inklusiv nybygg.
Det grunnleggjande prinsippet i forskrifta er at verksemda skal
vere helsemessig tilfredsstillande.
Ansvaret er delt mellom eigar av verksemda – i
dette tilfellet kommunen – og leiar av verksemda – rektor. Rektor
har ansvaret for å sjå til at reglane i forskrifta
vert fylgde, og kommunestyret kan gje rektor pålegg. Kommunen
har ansvaret for at det er sett i verk eit internt kontrollsystem.
I samband med handsaminga av Dokument nr. 8:14 for
1995-96, 21. mars 1996, jf. Innst. S. nr. 144 for 1995-96, gjorde
Stortinget fylgjande vedtak:
«Stortinget
ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta
det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med
de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere.»
På denne bakgrunnen vart det peika
ut ei arbeidsgruppe med representantar frå Kommunal- og
regionaldepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Finans-
og tolldepartementet. Gruppa er leidd av Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet. Mandatet til arbeidsgruppa har vore å greie
ut rettstilstanden når det gjeld det fysiske arbeidsmiljøet
til elevane og vurdere om det er behov for meir rettsleg regulering.
Arbeidsgruppa meiner at krava til arbeidsmiljøet
til eleven samla sett er tilfredsstillande, og at det kan synast som
om det fyrst og fremst er praktiseringa av desse krava som vil avgjere
om elevane får eit godt arbeidsmiljø. Arbeidsgruppa
tilrår difor at ein kartlegg korleis kommunane praktiserer
forskrifta om miljøretta helsevern i barnehagar og skular
og på dette grunnlaget vurderer om det er behov for skjerping
av krava til arbeidsmiljøet til elevane.
Sosial- og helsedepartementet har sett i gang
ei slik evaluering, og ein førebels rapport skal liggje
føre innan utgangen av desember. Den endelege evalueringa
er venta fullført med ein sluttrapport seinast i januar
2000.
Gjennom dette arbeidet vil ein få oversikt
over korleis tilstanden faktisk er i skulane, og korleis regelverket
verkar i dag. Dette vil gje eit godt grunnlag for å vurdere eventuelle
endringar i regelverket.
Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det viser seg altså i praksis at det
ikke er nok med rettslige reguleringer og krav i forhold til arbeidsmiljøloven
når vi ser hvordan situasjonen er, bl.a. i Oslo-skolene – kanskje
særlig i Oslo-skolene. Det at elever blir syke av å gå på skolen,
hører jo ingen steder hjemme. Det må vi gjøre
noe med ganske raskt.
Det viser seg at vedlikehold av skolebygninger
i mange år har vært salderingspost i de kommunale
budsjetter. Jeg tror derfor at det ikke er nok med rettslige reguleringer,
man må se på andre tiltak også. Hvordan
vurderer statsråden, som et tillegg til rettslige reguleringer, å sette i
gang stimuleringstilskudd, eventuelt øremerkede tilskudd,
for å sette kommunene i stand til å ruste opp
de skolene som så sårt trenger det?
Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med representanten Dørum
i at det ikkje høyrer nokon plass heime at elevar vert
sjuke på grunn av skuleanlegga. Samstundes veit vi at vi
har eit system der kommunen, skuleeigaren, er ansvarleg både
for bygging og vedlikehald av skulane. Med det overføringssystemet
vi har, er det ikkje lett å sjå korleis ei slik
stimuleringsordning skulle organiserast. Det ville lett verte slik
at ein gav særskild hjelp til dei som har det dårleg
i dag, og som kanskje har forsømt seg undervegs, mens dei
som har gjort jobben sin, ikkje får del i desse stimuleringstiltaka.
Det som vi vil vurdere når evalueringa
er ferdig, er om det skal setjast inn ein heimel for sentrale pålegg,
slik at ansvaret framleis ligg ute, men om ein ikkje fylgjer opp
det, kan sentrale pålegg kome. Det meiner eg er ei nødvendig
vurdering som skal takast av oss, og det trur eg kanskje er det
verkemiddelet som kan nyttast.