Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille miljøvernministeren
følgende spørsmål:
«Gården Haugsjå i
Froland kommune i Aust-Agder har som en følge av opptrappingen
av barskogvernet fått båndlagt ca. 25 pst. av
de produktive skogsarealer. Dersom en slik vesentlig del av eiendommen
blir varig vernet, vil dette sterkt svekke driftsgrunnlaget for
gården. Saken har fått en maksimal konfliktgrad
idet eieren er sterkt mot at gården fratas viktige arealer.
I St.meld. nr. 40 (1994-95) står det at «noen
områder er dessuten uaktuelle pga. stor konfliktgrad».
Bør ikke dette tas til følge?»
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil innledningsvis understreke at i planprosesser
etter naturvernloven er alltid målet å redusere
konfliktene med grunneiere og andre brukerinteresser mest mulig
før det blir fattet endelig vernevedtak. Dette gjelder
både i forbindelse med vern av barskog og ved vern av andre
naturtyper. Planprosessen forut for vernevedtak i medhold av naturvernloven
er derfor svært omfattende gjennom både lokale
og sentrale høringsrunder. Verneforslagene som fremmes
i tilknytning til verneplan for barskog, blir i tillegg behandlet
i det regionale og i det sentrale barskogutvalget, hvor grunneierorganisasjonene
er representert. I alle verneplanprosesser er jeg opptatt av at
grunneiere og andre lokale brukerinteresser blir trukket inn så tidlig
som mulig, slik at eventuelle konflikter kan avdekkes og forsøkes løst
tidlig i prosessen.
Konflikter mellom vern og andre brukerinteresser
forsøkes primært løst ved justering av
verneforslaget gjennom endret avgrensning og gjennom utformingen
av verneforskriftene. I St.meld. nr. 40 for 1994-95, barskogvernmeldingen,
er makeskifte nevnt som mulig konfliktdempende tiltak. Likevel kan
det i enkelte områder være så stor konfliktgrad
at det viser seg uaktuelt med vern.
Gjennom barskogvernmeldingen ble det vedtatt å utvide
barskogvernet. Gården Haugsjå ligger innenfor
det foreslåtte Haugsjåknipen naturreservat, som
er en av de foreslåtte lokalitetene i den såkalte
fase 2 av verneplan barskog for Øst-Norge. Planen forventes å bli
sendt på lokal høring i løpet av året.
Den lokale høringen vil foregå utover våren
2000, med høringsfrist tidlig på sommeren neste år.
Planen vil få en grundig behandling gjennom den lokale
og senere den sentrale høringen. I tillegg blir den behandlet
i det regionale og i det sentrale barskogutvalget.
Jeg er kjent med at det foreslåtte
Haugsjåknipen naturreservat er høyt prioritert
i vernesammenheng fra fylkesmannens side, samtidig som det er skogbruksinteresser
i området. Jeg er også kjent med at det allerede
nå er igangsatt arbeid for å prøve å få til
en makeskifteordning for å løse disse konfliktene.
Dette synes jeg er positivt. Før jeg får saken
til behandling i departementet, kan jeg ikke ta stilling til hvordan
eventuelle gjenstående konflikter kan løses. Jeg
vil imidlertid sørge for at det også for dette
området blir foretatt en grundig avveining mellom verne-
og skogbruksinteresser før det eventuelt fattes endelig
vernevedtak av Kongen i statsråd.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg velger å tolke det dit hen at det tross alt fins et håp
om at fornuften vil seire i denne saken til slutt.
Men dersom myndighetene gjennom barskogvernet skulle
velge å marginalisere selve livsgrunnlaget til en av de
få store gårdene i Froland kommune, som har hele
sitt eksistensgrunnlag ensidig basert på skogsdrift, ville
det være en regelrett skandale som ingen politiker eller
byråkrat i dette landet kan være bekjent av å ha
vært med på. For denne sakens anliggende rokker
ikke bare dramatisk ved den grunnlovfestede private eiendomsretten,
men den støter også brutalt borti Regjeringens
egne rikspolitiske ambisjoner ved å true med å ødelegge
næringsgrunnlaget og bosettingen i Distrikts-Norge.
Ser ikke statsråden klart både
de distriktsmessige aspekter, de næringsmessige og de eiendomsrettslige
aspekter så vel som de menneskelige sider i denne saken? Ser
hun ikke det som så tungtveiende argumenter mot verneinngrep
at statsråden kan si rett ut at denne saken skal vi følge
spesielt nøye med på?
Statsråd Guro Fjellanger: Jeg deler fullt ut representantens mål
om at fornuften vil seire i denne saken, men det kan nok hende at
vi har en noe ulik målestokk.
Som jeg sa, vil jeg ikke gå konkret
inn i denne saken og konkludere med noe fra Stortingets talerstol.
Det er slik at denne planen vil bli sendt på høring,
og høringen vil gå utover våren 2000.
Blant de tingene som vil kunne være aktuelt, er å justere
grenser og vernegrad gjennom forskrifter. Jeg vil i denne saken,
som i andre saker jeg jobber med, legge stor vekt på å jobbe
på en måte som demper konfliktene så mye
som overhodet mulig.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg har i min tid her på Stortinget
flittig benyttet denne talerstolen i spørretimen for å ta
opp en hel rekke ulike saker for den lille mann der ute. Dette er
imidlertid en av de verste sakene jeg har vært borti. Aldri
har myndighetene i denne saken varslet grunneiere om undersøkelser,
heller ikke har myndighetene vurdert om det finnes likeverdige områder
eller statsgrunn å verne i stedet for, og heller ikke synes
myndighetene å ha tatt hensyn til at stortingsmeldingen
sier at områder med minst konfliktsgrad skal velges. Det
er heller ingen urskog som her er foreslått vernet. Det
er områder med plantefelter og igangsatte kultiveringsarbeider, som
har hatt systematisk skogsdrift de siste 70 årene. Denne
saken er så viktig både for dem det gjelder og også rent
prinsipielt, at jeg vil foreslå at departementet og gjerne
statsråden selv som den fremtredende statskvinne hun er,
i egen person bør vurdere å ta turen til Haugsjå gård
på Sørlandet for å se nærmere
på denne betente og uforståelige saken.
Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at bl.a. vernesaker
i en del sammenhenger kan skape store konflikter. Det er også grunnen
til at denne regjeringen de to siste årene har jobbet systematisk
med å forbedre prosedyrer og sørge for at vi jobber
på en måte som skaper så lite konflikter
som overhodet mulig. Det betyr at vi har prøvd å skjerpe
inn kravene for at folk skal få avklaring så fort
som mulig, det betyr at vi har skjerpet inn at grunneier skal få det
varslet og kunne være med på befaring, og det
betyr at vi i en del sammenhenger prøver å kjøre
parallelle prosesser etter naturvernloven og plan- og bygningsloven,
som sikrer lokal deltakelse tidlig i prosessen.
Alt dette er viktig for meg. Som et ledd i
de konfliktdempende tiltakene prøver vi også å møte
folk der det er ønskelig. Og blir vi invitert dit, så kommer
vi selvsagt.