Stortinget - Møte onsdag den 24. november 1999 kl. 10

Dato: 24.11.1999

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 23

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Gården Haugsjå i Froland kommune i Aust-Agder har som en følge av opptrappingen av barskogvernet fått båndlagt ca. 25 pst. av de produktive skogsarealer. Dersom en slik vesentlig del av eiendommen blir varig vernet, vil dette sterkt svekke driftsgrunnlaget for gården. Saken har fått en maksimal konfliktgrad idet eieren er sterkt mot at gården fratas viktige arealer. I St.meld. nr. 40 (1994-95) står det at «noen områder er dessuten uaktuelle pga. stor konfliktgrad».

Bør ikke dette tas til følge?»

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil innledningsvis understreke at i planprosesser etter naturvernloven er alltid målet å redusere konfliktene med grunneiere og andre brukerinteresser mest mulig før det blir fattet endelig vernevedtak. Dette gjelder både i forbindelse med vern av barskog og ved vern av andre naturtyper. Planprosessen forut for vernevedtak i medhold av naturvernloven er derfor svært omfattende gjennom både lokale og sentrale høringsrunder. Verneforslagene som fremmes i tilknytning til verneplan for barskog, blir i tillegg behandlet i det regionale og i det sentrale barskogutvalget, hvor grunneierorganisasjonene er representert. I alle verneplanprosesser er jeg opptatt av at grunneiere og andre lokale brukerinteresser blir trukket inn så tidlig som mulig, slik at eventuelle konflikter kan avdekkes og forsøkes løst tidlig i prosessen.

Konflikter mellom vern og andre brukerinteresser forsøkes primært løst ved justering av verneforslaget gjennom endret avgrensning og gjennom utformingen av verneforskriftene. I St.meld. nr. 40 for 1994-95, barskogvernmeldingen, er makeskifte nevnt som mulig konfliktdempende tiltak. Likevel kan det i enkelte områder være så stor konfliktgrad at det viser seg uaktuelt med vern.

Gjennom barskogvernmeldingen ble det vedtatt å utvide barskogvernet. Gården Haugsjå ligger innenfor det foreslåtte Haugsjåknipen naturreservat, som er en av de foreslåtte lokalitetene i den såkalte fase 2 av verneplan barskog for Øst-Norge. Planen forventes å bli sendt på lokal høring i løpet av året. Den lokale høringen vil foregå utover våren 2000, med høringsfrist tidlig på sommeren neste år. Planen vil få en grundig behandling gjennom den lokale og senere den sentrale høringen. I tillegg blir den behandlet i det regionale og i det sentrale barskogutvalget.

Jeg er kjent med at det foreslåtte Haugsjåknipen naturreservat er høyt prioritert i vernesammenheng fra fylkesmannens side, samtidig som det er skogbruksinteresser i området. Jeg er også kjent med at det allerede nå er igangsatt arbeid for å prøve å få til en makeskifteordning for å løse disse konfliktene. Dette synes jeg er positivt. Før jeg får saken til behandling i departementet, kan jeg ikke ta stilling til hvordan eventuelle gjenstående konflikter kan løses. Jeg vil imidlertid sørge for at det også for dette området blir foretatt en grundig avveining mellom verne- og skogbruksinteresser før det eventuelt fattes endelig vernevedtak av Kongen i statsråd.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg velger å tolke det dit hen at det tross alt fins et håp om at fornuften vil seire i denne saken til slutt.

Men dersom myndighetene gjennom barskogvernet skulle velge å marginalisere selve livsgrunnlaget til en av de få store gårdene i Froland kommune, som har hele sitt eksistensgrunnlag ensidig basert på skogsdrift, ville det være en regelrett skandale som ingen politiker eller byråkrat i dette landet kan være bekjent av å ha vært med på. For denne sakens anliggende rokker ikke bare dramatisk ved den grunnlovfestede private eiendomsretten, men den støter også brutalt borti Regjeringens egne rikspolitiske ambisjoner ved å true med å ødelegge næringsgrunnlaget og bosettingen i Distrikts-Norge.

Ser ikke statsråden klart både de distriktsmessige aspekter, de næringsmessige og de eiendomsrettslige aspekter så vel som de menneskelige sider i denne saken? Ser hun ikke det som så tungtveiende argumenter mot verneinngrep at statsråden kan si rett ut at denne saken skal vi følge spesielt nøye med på?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg deler fullt ut representantens mål om at fornuften vil seire i denne saken, men det kan nok hende at vi har en noe ulik målestokk.

Som jeg sa, vil jeg ikke gå konkret inn i denne saken og konkludere med noe fra Stortingets talerstol. Det er slik at denne planen vil bli sendt på høring, og høringen vil gå utover våren 2000. Blant de tingene som vil kunne være aktuelt, er å justere grenser og vernegrad gjennom forskrifter. Jeg vil i denne saken, som i andre saker jeg jobber med, legge stor vekt på å jobbe på en måte som demper konfliktene så mye som overhodet mulig.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg har i min tid her på Stortinget flittig benyttet denne talerstolen i spørretimen for å ta opp en hel rekke ulike saker for den lille mann der ute. Dette er imidlertid en av de verste sakene jeg har vært borti. Aldri har myndighetene i denne saken varslet grunneiere om undersøkelser, heller ikke har myndighetene vurdert om det finnes likeverdige områder eller statsgrunn å verne i stedet for, og heller ikke synes myndighetene å ha tatt hensyn til at stortingsmeldingen sier at områder med minst konfliktsgrad skal velges. Det er heller ingen urskog som her er foreslått vernet. Det er områder med plantefelter og igangsatte kultiveringsarbeider, som har hatt systematisk skogsdrift de siste 70 årene. Denne saken er så viktig både for dem det gjelder og også rent prinsipielt, at jeg vil foreslå at departementet og gjerne statsråden selv som den fremtredende statskvinne hun er, i egen person bør vurdere å ta turen til Haugsjå gård på Sørlandet for å se nærmere på denne betente og uforståelige saken.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at bl.a. vernesaker i en del sammenhenger kan skape store konflikter. Det er også grunnen til at denne regjeringen de to siste årene har jobbet systematisk med å forbedre prosedyrer og sørge for at vi jobber på en måte som skaper så lite konflikter som overhodet mulig. Det betyr at vi har prøvd å skjerpe inn kravene for at folk skal få avklaring så fort som mulig, det betyr at vi har skjerpet inn at grunneier skal få det varslet og kunne være med på befaring, og det betyr at vi i en del sammenhenger prøver å kjøre parallelle prosesser etter naturvernloven og plan- og bygningsloven, som sikrer lokal deltakelse tidlig i prosessen.

Alt dette er viktig for meg. Som et ledd i de konfliktdempende tiltakene prøver vi også å møte folk der det er ønskelig. Og blir vi invitert dit, så kommer vi selvsagt.