Erik Solheim (SV): Det skal ikke bli noen vane å ha alle
spørsmålene.
Mitt spørsmål til utenriksministeren
er som følger:
«Ser utenriksministeren mulighet for
nye tiltak som kan bidra til en fredelig løsning på konflikten
i Tsjetsjenia og til å avhjelpe lidelsene for krigens ofre?»
Utenriksminister Knut Vollebæk: Kamphandlingene i Tsjetsjenia har ført
til et svært alvorlig og tiltagende humanitært
problem. Over 200 000 mennesker er drevet på flukt.
De fleste av dem har søkt opphold i naborepublikken Ingusjetia,
hvor mange lever under svært vanskelige forhold.
Det internasjonale samfunn har i lys av den
alarmerende humanitære situasjonen tatt til orde for en
politisk løsning med bistand fra OSSE. Russland har som
kjent inntil det siste avvist dette, under henvisning til at det dreier
seg om et indre russisk anliggende.
Det er derfor positivt at Russland på OSSE-toppmøtet i
Istanbul i forrige uke aksepterte formuleringer som understreker
behovet for en politisk løsning, som anerkjenner at OSSE
kan bidra til dette, og som hilser velkommen OSSEs tilbud om å bidra
til innledning av en politisk dialog mellom partene.
Toppmøteerklæringen må følges
opp så snart som mulig. Det blir en vanskelig oppgave.
Jeg tar i første omgang sikte på et møte
med min russiske kollega Igor Ivanov så snart som mulig,
selv om det etter de siste informasjonene jeg har fått,
synes svært vanskelig. Dessuten har formannskapet
hatt og vil fortsatt ha kontakter med lovlig valgte representanter
for befolkningen i Tsjetsjenia. En dialog med sikte på en
politisk løsning må etter OSSEs syn også involvere
disse.
I Istanbul aksepterte Russland som kjent også et
besøk av OSSE-formannen til Nord-Kaukasus. Jeg tar sikte
på – og håper fortsatt – å kunne
gjennomføre dette besøket i begynnelsen av desember.
Etter mitt syn er det viktig at programmet også omfatter
et besøk inne på tsjetsjensk område,
og jeg forutsetter at man fra russisk side vil legge til rette for
dette. Et møte med min russiske kollega vil gi anledning
til nærmere drøftelse av dette og andre aspekter
ved besøket.
Den humanitære situasjonen i Kaukasus
er som nevnt alarmerende. I Istanbul var det enighet om at det må legges
bedre til rette for internasjonal bistand. Jeg vil fortsatt holde
nær kontakt med FNs høykommissær for
flyktninger og Den internasjonale Røde Kors-komiteen i
dette spørsmålet.
La meg i denne forbindelse legge til at Norge
til nå har satt av til sammen 10 mill. kr
til humanitære tiltak i Nord-Kaukasus i forbindelse med
Tsjetsjenia-konflikten. Av dette er imidlertid bare 5 mill. kr
utbetalt, med 2,5 mill. kr hver til UNHCR og Røde
Kors. Fordeling av ytterligere midler til humanitær bistand
vil nå bli vurdert på bakgrunn av FNs nylig fremlagte
behovsanalyse og ikke minst organisasjonenes mulighet til å kanalisere penger
inn i området.
Erik Solheim (SV): Jeg har lite å bemerke til den innsats
utenriksministeren yter for å forsøke å få møte Ivanov,
og det presset som forsøkes lagt for å komme inn med
en rolle fra OSSEs side. Det er positivt, men, som alle forstår,
vanskelig.
La meg gå litt videre når
det gjelder den humanitære situasjonen. Slik jeg oppfatter
det, er konflikten i Tsjetsjenia relativt enestående i
verden ved at ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner er inne
i et område med flere hundre tusen flyktninger, overhodet
ingen internasjonale hjelpeorganisasjoner er inne i Tsjetsjenia
verken på russisk eller tsjetsjenskkontrollert side. I
Ingusjetia, hvor det er 220 000 flyktninger, er ingen internasjonale
hjelpearbeidere inne, selv om det internasjonale Røde
Kors er der ved hjelp av lokalt ansatte. Dette skyldes så vidt
jeg kan forstå en blanding av politiske og sikkerhetsmessige hensyn.
Mitt spørsmål til utenriksministeren
er om man ser måter det internasjonale samfunn kan arbeide
på for å sikre, iallfall som et absolutt
minimum, at internasjonale hjelpeorganisasjoner kan komme inn og
assistere i den nøden som er.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Selv om jeg mener at en langsiktig løsning
må finnes politisk, er jeg helt enig med representanten
Solheim i at vi nå må ta for oss den humanitære
situasjonen. Og det var bakgrunnen for at jeg bad om at russiske
myndigheter aksepterte at UNHCR og Røde Kors
sammen med OSSE kunne gjøre noe, spesielt i Ingusjetia.
Som en følge av dette fikk jeg beskjed tilbake fra den
russiske utenriksminister om at Høykommissæren
for flyktninger var invitert inn. Det har også vært
kontakt med Røde Kors.
Fra OSSEs side har vi sagt at vi gjerne stiller
våre lokalansatte til disposisjon. Det er mulig
det er visse formelle problemer med det, men jeg er helt enig med
representanten Solheim i at vi må legge press på russiske myndigheter
for å få en formell ramme for et internasjonalt
nærvær på den humanitære siden,
men i tillegg til det må vi også samordne oss,
organisasjonene imellom, slik at vi kan bli så effektive
som mulig, for dette er en svært
alvorlig situasjon.
Erik Solheim (SV): Det er åpenbart at det ikke bare er
politiske problemer, men også sikkerhetsproblemer – to
norske kvinner ble jo drept også i Tsjetsjenia. Det er av
de tingene som gjør at mange hjelpeorganisasjoner er redde
for å gå inn, for de føler at de ikke
kan operere uten tung militær eskorte. Et spørsmål
blir i hvilken grad det er mulig å tvinge russerne til å sikre
hjelpearbeidet i alle fall i Ingusjetia. Der har vi ikke de samme
politiske komplikasjonene som i Tsjetsjenia.
Nå er det en ufattelig innsats som
ytes av privatpersoner i Ingusjetia. Etter hva jeg har fått
opplyst, er 160 000 mennesker innlosjert privat i et område
med 350 000 innbyggere. Det vil altså si ett menneske
pr. annenhver ingusjer. Det er ganske ufattelig.
Jeg vil bare spørre om det finnes
noen mulighet – utenriksministeren var inne på det – for økt
norsk pengebidrag? Røde Kors går så vidt
jeg skjønner ut med en kampanje i dag og ber det norske
folk samle inn penger, men en slik kampanje ville jo få en
god start om også staten yter et bidrag.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg kan bekrefte at vi gjerne bidrar ytterligere økonomisk.
Problemet har vært at organisasjonene ikke har hatt muligheter
til å kanalisere dette inn.
Det er riktig at det er ca. 160 000
mennesker eller kanskje enda flere som befinner seg i familier.
Derfor har noe av det arbeidet som har vært gjort på den
humanitære siden, nettopp vært å støtte
opp om disse familiene, og en del av de pengene vi fra norsk side
har stilt til disposisjon, har vært brukt til det.
Sikkerheten er et alvorlig problem. Etter vårt
syn og etter mitt syn ville den kunne avhjelpes noe hvis det var flere
internasjonale organisasjoner som hadde et felles opplegg og oppholdt
seg der sammen, men det er ingen tvil om at det må legges
et ytterligere press på de russiske myndigheter for å få dem
til å stille de nødvendige garantier. Og etter
mine samtaler med FNs høykommisær for flyktninger,
vet jeg at det er et av de spørsmålene som hun
har tatt opp og fortsatt arbeider med å få russiske myndigheters
hjelp til.
Presidenten: Spørsmåla 5–7
vil bli svara på seinare.