Stortinget - Møte onsdag den 25. oktober 2000 kl. 10

Dato: 25.10.2000

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 16

Arne Lyngstad (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Tautra Ramsar-området i Nord-Trøndelag står i fare for å bli ødelagt som internasjonalt fuglereservat. En veimolo må åpnes og bro bygges. Dersom dette prosjektet ikke får statlig støtte, må det skrinlegges.

Mener statsråden at fuglereservatet kan bevare sin Ramsar-status hvis broprosjektet skrinlegges?»

Statsråd Siri Bjerke: Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde ble fredet ved kgl. resolusjon av 14. desember 1984. På grunn av betydelige verneverdier ble området oppført på listen over våtmarksområder med internasjonal verneverdi under Ramsar-konvensjonen i 1985.

I de årene området har vært fredet, har det vist seg at eksisterende vegfylling mellom Frosta og Tautra hindrer de naturlige strømforholdene i området.

Miljøverndepartementet og Samferdselsdepartementet ble derfor i 1997 enige om at eksisterende vegfylling burde erstattes med ny bru for å hindre forstyrrelse av de naturlige strømforholdene i området. Kostnadsoverslaget for bruprosjektet ble i 1997 anslått til 30 mill. kr. Senere har det vist seg at det opprinnelige kostnadsoverslaget var for lavt, og nye beregninger viser at prislappen for bruprosjektet vil beløpe seg til minimum 42 mill. kr.

Pr. i dag er det budsjettdekning for 6 mill. kr, bevilget over Miljøverndepartementets og Nord-Trøndelag fylkeskommunes budsjett med 3 mill. kr hver. Dette er i samsvar med den kostnadsfordelingen som opprinnelig ble lagt. Dessverre har det ikke latt seg gjøre å finne dekning for den resterende summen på minimum 36 mill. kr, og det vil ikke la seg gjøre å realisere prosjektet i 2001. Ansvaret for denne typen tiltak og midlene til slike er nå overført til fylkeskommunene.

Miljøverndepartementet har mottatt en henvendelse fra sekretariatet for Ramsar-konvensjonen, der Norge bes vurdere å inkludere Tautra med Svaet i Ramsar"s Montreux Record, et register over Ramsar-områder som krever spesiell oppmerksomhet som følge av negative endringer i områdenes økologiske tilstand. Det er liten tvil om at Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde kvalifiserer til oppføring på denne listen. Som følge av endringer er det bl.a. registrert en betydelig nedgang i fuglebestanden i gruntvannsområdet. I tillegg har moloen ført til at rovdyr har kommet seg ut til Tautra, slik at bestanden av bakkehekkende fugl er betydelig redusert. På denne bakgrunn vil Direktoratet for naturforvaltning be Ramsar-sekretariatet om at Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde blir oppført på Montreux Record.

Områdets status på sikt vil avhenge av framtidige muligheter for å få bruprosjektet realisert. Jeg vil sørge for at miljøforvaltningen følger utviklingen i området nøye i tiden som kommer, slik at vi har oppdatert kunnskap om områdets økologiske tilstand. Dette er viktig i forhold til våre forpliktelser overfor Ramsar-konvensjonen.

Arne Lyngstad (KrF): Statsråden har gjort rede for det unike naturreservatet som her finnes, og hvor viktig dette området har vært. Norge har gitt det høy status, og det har blitt anerkjent som Ramsar-område.

Jeg lyttet også til hva statsråden sa, at her er det ikke penger i 2001. Jeg oppfattet det også slik at det heller ikke ville bli det i framtida, og at hun derfor ville be om å få satt Tautra på Montreux-listen. Dette viser at Arbeiderpartiet ikke klarer å ha en miljøprofil, ja det er faktisk en oppfølging av Arbeiderpartiets manglende miljøprofil, og det er et nederlag for miljøet at vi havner der.

Samtidig viser denne saken hvor vanskelig det er å få samordnet de ulike etatene som har ansvar her. Så jeg stiller spørsmålet til statsråden: Hvilke lærdommer trekker statsråden av Tautra-saken, og hvilke tiltak vil statsråden i framtida sette i verk for at det ikke skal skje større skader enn de som allerede er skjedd?

Statsråd Siri Bjerke: Siden bruprosjektet ble så mye dyrere enn først planlagt, har det ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet hittil, og det er heller ikke økonomisk mulig å gjennomføre prosjektet i år. Framover må vi vurdere mulighetene for å få gjennomført bruprosjektet. Vi må også følge utviklingen i området for å se på hvilken måte naturverdiene i området best mulig kan ivaretas. Det ser jeg fortsatt at vi har muligheter til gjennom det arbeidet som Direktoratet for naturforvaltning er i gang med.

Det vil også være viktig å arbeide på tvers av sektorer for å få løst slike saker som denne. Det er et arbeid som Regjeringen vil følge opp framover.

Arne Lyngstad (KrF): Statsråden skal for så vidt ha ros for at hun er ærlig om at dette er et miljønederlag i den forstand at vi nå havner på Montreaux-listen. Statens naturforvaltningsråd sier at det vil være egnet til å svekke Norges anseelse i betydelig grad dersom vi på grunn av denne saken havner på Montreaux-listen over land som ikke oppfyller sine internasjonale miljøforpliktelser. Det sier Statens naturforvaltningsråd i et brev til samferdselskomiteen datert 20. oktober. Det føyer seg inn i den manglende miljøprofilen til Regjeringen. Betyr det statsråden nå sa om at en ville følge opp videre, at statsråden ikke har gitt opp å få midler i senere år enn 2001? Og mener også statsråden at det bare gjennom å overvåke situasjonen er mulig å redde fuglereservatet på Tautra?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg minner om at dette jo ikke er en ny sak, som kommer opp nå. Dette er en sak som startet opp i 1997, og i de foregående årene har jo forholdet nettopp vært at prosjektet har vært planlagt på en måte som har vært urealistisk i den forstand at kostnadene ved prosjektet langt overskred det som det var planlagt for i budsjettene. Nå er vi imidlertid i den situasjon at vi gjør opp status, og den tilsier at for i år er det ikke mulig å gjennomføre prosjektet. Jeg vil se på ulike muligheter framover til å følge opp denne saken, både i forhold til bruprosjektet og i forhold til overvåkning av området på faglig grunnlag for å sikre de naturverdiene som eksisterer i området.