Jan Sahl (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«En iransk familie har fått
avslag på søknad om opphold 26. september 2000.
Omgjøringsbegjæring er sendt, og SOS Rasisme konkluderer
med at denne familien ikke bør sendes tilbake til Iran.
Det legges særlig vekt på kvinners forhold i Iran,
og dermed situasjonen til datteren på 16 år. Datteren
har på eget initiativ tatt opp sin sak i form av brev til
Kongen og ønske om å møte ansvarlig statsråd.
Hva er departementets vurdering av forholdene
i Iran og datterens situasjon?»
Statsråd Sylvia Brustad: Det er riktig at den aktuelle iranske familien
har fått avslag på sin søknad om å få oppholdstillatelse
i Norge. Søknadene ble avslått av Utlendingsdirektoratet
18. april i år, og etter klage av Justisdepartementet 26. september
i år. Det er også riktig at det er fremmet en
begjæring om omgjøring fra SOS Rasisme. Denne
vil bli behandlet i løpet av november måned. I
henhold til fast praksis kan jeg ikke uttale meg om enkeltsaker
som er til behandling, og jeg kan derfor ikke uttale meg om hvordan
jeg vurderer saken til datteren på 16 år.
Når det gjelder forholdene i Iran,
antar jeg at spørsmålet fra representanten Sahl
først og fremst gjelder kvinnenes situasjon. Det er selvfølgelig
riktig at iransk og islamsk familielov gir flere rettigheter til
menn enn til kvinner, og at kvinner som sådanne diskrimineres.
Når det gjelder forholdene i Iran
generelt, har norske utlendingsmyndigheter gjennom hele 1990-tallet
arbeidet aktivt med å innhente og systematisere kunnskap
om landet. Opplysninger fra jevnlige tjenestereiser til Iran, utenrikstjenesten,
FNs høykommissær for flyktninger og flere anerkjente
menneskerettsorganisasjoner utgjør en del av utlendingsmyndighetenes
beslutningsgrunnlag når det skal treffes vedtak etter utlendingsloven.
At brudd på menneskerettigheter skjer i Iran, er vel kjent.
Det innebærer imidlertid ikke at alle iranere som kommer
til Norge og av ulike grunner ønsker å bli
her, fyller vilkårene for asyl eller opphold
på humanitært grunnlag.
Jan Sahl (KrF): Jeg takker for svaret, og for så vidt også for
det positive innholdet i det – at det ennå er
tid til å gjøre noe her, og at det vil komme en
avgjørelse i løpet av november måned.
Men jeg kan likevel ikke fri meg for å sitte
med litt av den samme følelsen som jeg vet at støtteapparatet
til denne familien sitter med, og som også SOS Rasisme
og Amnesty International har pekt på, at nettopp denne
oppmykingsprosessen i forholdet mellom Norge og Iran – som
jo er positiv og god – fører til at iranske flyktninger
i Norge nesten konsekvent får negative svar på sine
asylsøknader. Når det gjelder det ministeren selv
understreket, og som også ble understreket i svaret på et
spørsmål som ble stilt i spørretimen
den 24. mai om dette med menneskerettighetsspørsmålene
i Iran, vil jeg spørre mer på generelt grunnlag:
Drukner enkeltmenneskers skjebne i ønsket fra norske myndigheter
om å normalisere forholdet til Iran?
Statsråd Sylvia Brustad: Svaret på det siste spørsmålet
fra Jan Sahl er nei. Enkeltmenneskers skjebne drukner ikke, det
foretas en ordentlig, individuell behandling av hver enkelt sak.
Når jeg sa det jeg gjorde, både om hva jeg mener
er situasjonen for mange kvinner i det landet og også i
forhold til menneskerettigheter, så står jeg selvfølgelig
på det. Men jeg må selvfølgelig understreke,
som jeg også gjorde, at det at det er andre holdninger
og måter å være på der i forhold
til hva vi er vant med, i seg selv ikke er et grunnlag for at alle
fra Iran kan få opphold i Norge. Men det er altså en
individuell vurdering i hver enkelt sak, og som jeg sa vil det med hensyn
til den aktuelle saken som representanten Sahl har tatt opp, bli
tatt en avgjørelse i løpet av denne måneden.
Jan Sahl (KrF): Jeg har merket meg og er glad for at ministeren
spesielt tok opp dette med kvinners situasjon i Iran. I dette tilfellet – selv
om vi ikke kan gå direkte inn på saken – har
familien en datter på 16 år som ufrivillig er
kommet opp i denne situasjonen, en datter som er barn i Norge, men
som ikke vil være barn når hun kommer tilbake
til Iran.
Jeg vil på generelt grunnlag spørre
ministeren om hun vil imøtekomme den utfordringen som er
kommet fra denne jenta.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg vet ikke om representanten Sahl nå viste
til et brev med en henvendelse om et møte med meg. Det
må jeg si at jeg ikke har sett, men generelt sett må jeg
si at departementet behandler ganske mange tusen asylsaker i løpet
av et år, og det er vanskelig for en minister, uansett
partifarge, å kunne ha personlige møter med hver
enkelt som måtte be om det. Det betyr ikke at vi ikke er
interessert i f.eks. denne kvinnens situasjon, eller i situasjonen
til andre som søker asyl i Norge, men fordi døgnet
bare har 24 timer, må jeg si at det er vanskelig å imøtekomme
alle slike henvendelser. Men det jeg kan forsikre om, er at denne
saken som alle andre saker selvfølgelig blir underlagt
en veldig grundig og skikkelig behandling i vårt system.