May Britt Vihovde (V): Eg vil stilla følgjande spørsmål
til sosialministeren:
«Frå 1. mai 2000 vart det
lovfesta at alle funksjonshemma har rett til å få brukarstyrt
personleg assistanse, men nesten halvparten av kommunane gjev ikkje
dette tilbodet til sine funksjonshemma. No er det òg fleire kommunar
og bydelar som vil ta frå funksjonshemma dei personlege
assistentane, i strid med stortingsvedtaket.
Kva vil statsråden gjera for å sikra
at alle som kan nytta dette tilbodet, får det?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ
organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede
som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor
hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar
seg ansvaret for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innenfor
de rammer som kommunens vedtak om praktisk bistand gir, kan brukeren
i prinsippet bestemme hvem som skal være hjelper, hva assistenten
eller assistentene skal gjøre, og hvor og til hvilke tider
hjelpen skal gis. Brukerstyringen er et middel til å bidra
til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring.
Målet er å bidra til at brukeren får
et aktivt og mest mulig uavhengig liv, til tross for sterk funksjonshemming.
Det ble ikke lovfestet at alle funksjonshemmede
har rett til brukerstyrt personlig assistanse. Lovendringen gikk
ut på at alle kommuner har plikt til å ha ordningen på linje
med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.
Retten til tjenester etter loven forutsetter
at vedkommende ikke kan dra omsorg for seg selv eller er helt avhengig
av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets
gjøremål. Det er kommunen som i utgangspunktet
skal avgjøre hvilke tjenester, herunder brukerstyrt personlig
assistanse, som er mest hensiktsmessig, men kommunen har plikt til å rådføre
seg med brukeren og legge stor vekt på brukerens synspunkter.
Kommunens vedtak skal angi rammen for den bistanden
som tildeles som brukerstyrt personlig assistanse. Utmålingen
skal ligge på et forsvarlig nivå. Søkeren
vil ha klagerett til fylkesmannen dersom en søknad om brukerstyrt
personlig assistanse ikke innvilges eller et eksisterende tilbud
reduseres. Kommunens vedtak kan endres av fylkesmannen hvis kommunens
skjønnsutøvelse er åpenbart urimelig
eller lovstridig.
Departementet sendte i vår ut et rundskriv
om brukerstyrt personlig assistanse, der det redegjøres
for ordningen. Rundskrivet vil bidra til å gjøre
ordningen mer kjent i kommunene. Det gis også stimuleringstilskudd
til kommuner som gir tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse.
Regjeringen har for 200l foreslått å videreføre tilskuddet
på samme nivå som i år, dvs. med 45 mill.
kr. I 2000 mottar 687 brukere slike tilskudd. Forslaget for 2001
innebærer at tilskudd som allerede er gitt til godkjente
brukere, kan videreføres, samtidig som bevilgningen gir
rom for nye brukere.
May Britt Vihovde (V): For Venstre har dette vore ein veldig viktig
sak, nemleg at det er brukarane av offentlege tenester – og
det gjeld og dei funksjonshemma – som i størst
mogleg grad skal definera dei behova som dei har. Så det
at dei funksjonshemma får personlege assistentar som dei
sjølve gir arbeidsrettleiing til, er viktig.
No har ikkje kommunane ei plikt til å gi
brukarstyrt personleg assistanse, sa statsråden. Men me
meiner i alle fall at dei funksjonshemma har ein rett. Kva vil statsråden
gjera for å få ut meir informasjon om dette tilbodet, altså ikkje
berre til kommunane, men òg til brukarane om dei moglegheitene
dei har til å få sin personlege assistent som
dei kan rettleia og styra sjølve og definera arbeidsoppgåver
for, for kanskje å få ein betre og meir personleg hjelp
ut frå sine eigne behov?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Kommunene har plikt til å ha denne
ordningen som et av flere tilbud til de gruppene dette gjelder.
Men den enkelte kan ikke kreve det som en rett – det skal
kommunen og brukeren finne ut av sammen.
Jeg har sendt ut rundskriv til kommunene. Det
er nå den måten vi vanligvis snakker til kommunene
på. Vi sørger for at brukerne får bedre
informasjon, gjennom brukernes organisasjoner og deres publikasjoner
av ymse slag. Jeg kan opplyse om at jeg i går hadde samråd
med brukerne i Troms, der bl.a. denne saken ble drøftet
nokså nøye, fordi det er stor interesse for den
ute.
May Britt Vihovde (V): Eg er glad for at statsråden svara
at informasjonen nå skal gå ut til brukarane slik
at dei blir betre kjende med dette tilbodet.
Me veit òg at det vil kunna dukka
opp konfliktsituasjonar når brukarane i sitt møte
med kommunen ønskjer personlege assistentar. Statsråden
var jo inne på klageordninga, at dette måtte opp
til fylkesmannen. Men kven er det som definerer om brukaren har
moglegheit til å vera ein arbeidsleiar, for det ligg òg
i krava at ein skal vera i stand til å vera arbeidsleiar
for den personlege assistenten? Kven er det som definerer om brukaren
klarar dette? Er det laga nokon retningslinjer knytte opp mot kva
kommunen kan krevja, kva brukarane kan krevja og når fylkesmannen
skal avgjera desse klagesakene? Dette vil koma, og det vil heilt
sikkert dukka opp fleire og fleire
(Vihovde)
saker, kanskje knytte opp mot ressurssituasjonen
i kommunen.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er vanskelig å lage veldig klare
regler for hvem av brukerne som har kompetanse til å være
arbeidsleder. Det er helt klart en vurdering som må gjøres
av bruker og kommune sammen. Såpass stor tillit har jeg
til det kommunale apparatet at jeg tror de kan klare dette.
Der det ikke blir enighet, har vi nettopp klageordningen
til fylkesmannen, som igjen må gå inn og se på realitetene
i den enkelte sak. Jeg er enig med representanten i at her kommer
det konflikter, og de får vi løse etter hvert som
de kommer.