Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla fylgjande spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren:
«I Dagens Næringsliv 26.
oktober 2000 har statsråden eit innlegg om oppfølging
av Sandman-utvalet der han varslar ei nærare vurdering
av dagens sjukelønsordning.
Meiner han redusert løn og dermed
redusert økonomisk tryggleik under sjukdom har innverknad
på sjølve omfanget av fråveret, eller
er det andre forslag frå Sandman-utvalet han heller vil
prioritera å iverksetja?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Utviklingen i sykefraværet er meget
bekymringsfullt. Fra 1994 har sykefraværet økt sterkt.
For 2001 anslås sykefraværet som dekkes av folketrygden, å utgjøre
om lag 14 sykedager pr. lønnstaker, tilsvarende
om lag 100 000 årsverk. Veksten i sykefraværet
gjennom 2000 anslås å tilsvare om lag 10 000 årsverk.
Det betyr at om lag halvparten av veksten i arbeidsstyrken på 22 000
personer i praksis går med til å dekke opp det økte
sykefraværet. I tillegg til sykefraværet som dekkes
av folketrygden, kommer sykefraværet som dekkes av arbeidsgiver,
i om lag samme størrelsesorden. Dette er en utvikling som
ikke er bærekraftig over tid. Regjeringen har derfor valgt å prioritere
tiltak for å dempe veksten i sykefravær og uføretrygding
som ett av ti tiltakspunkt i fornyelsesprogrammet for offentlig
sektor.
Sandman-utvalget har i sin innstilling konkludert
med at det ikke finnes enkle årsakssammenhenger bak økningen
i sykefraværet. Årsakene er sammensatte, og det finnes
derfor heller ingen enkle tiltak vi kan sette inn for å snu
utviklingen, f.eks. ensidig å foreta innstramninger i ytelsene
til arbeidstakerne under sykdom. Det er nødvendig å sette
inn tiltak på en rekke områder.
En nøkkelfaktor for å kunne
snu utviklingen er etter min mening å mobilisere arbeidslivet
og få et aktivt samarbeid mellom partene og myndighetene.
Dette er også i tråd med Sandman-utvalgets innstilling,
som understreker at arbeidsplassen bør være den
sentrale arena for å sette inn tiltak både i forhold
til å redusere veksten i sykefraværet
og forebygge uførepensjonering og utstøting. Regjeringen ønsker
derfor en aktiv dialog med arbeidslivets parter for å komme
fram til hvilke tiltak vi bør sette inn framover. Sosialministeren
og jeg har invitert arbeidslivets parter til et møte 14.
november for å drøfte dette nærmere.
Skal vi ha en åpen dialog med partene,
er det imidlertid viktig at vi ikke på forhånd
har bestemt oss for hvilke tiltak som ikke er aktuelle. For denne
regjeringen er det imidlertid visse forutsetninger og verdier som
vil måtte ligge til grunn for vurderingen av mulige tiltak.
I min artikkel i Dagens Næringsliv 26. oktober 2000, som
representanten Kleppa viser til i sitt spørsmål,
formulerte jeg følgende om hva Regjeringen anser som en
forutsetning:
«For
denne regjeringen er det helt sentralt at folk skal kunne føle
seg økonomisk trygge når de må være borte
fra jobben på grunn av sykdom. Ikke minst er det viktig
at arbeidstagere med kroniske lidelser og langvarig sykdom ikke
rammes. Dette innebærer ikke nødvendigvis at dagens
ordning skal videreføres i sin nåværende
form. I hvilken grad Sandman-utvalgets flertallsforslag tilfredsstiller
regjeringens grunnleggende krav til en sykelønnsordning,
vil regjeringen vurdere nøye.»
I nærmeste framtid vil Sandman-utvalgets
innstilling bli sendt på høring. Regjeringen vil
ikke ta stilling til hvilke konkrete tiltak som skal settes inn
for å redusere veksten i sykefraværet før
vi har fått vurdert innspillene fra denne høringen
og synspunktene fra arbeidslivets parter, bl.a. gjennom dialog.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.
Det er med interesse eg registrerer at Regjeringa
offensivt inviterer partane i arbeidslivet til ein dialog om desse
spørsmåla, noko eg òg trur er heilt nødvendig.
I Senterpartiet er vi like fullt svært
uroa over den einsidige fokuseringa som det no ser ut til å vera
på sjukeløna som verkemiddel. Vi ynskjer å slå ring
om dagens ordning ut frå at det er dei lågast
lønte som blir ramma ved endring. Det ser òg slik
ut i Sandman-utvalet sitt forslag. Mens det forslaget er ute til
høyring, vil Regjeringa setja i verk andre tiltak? Vil
det f.eks. bli teke initiativ for å styrkja leiarkompetansen
i forhold til inkluderande arbeidsmiljø og styrkja kunnskapen
om psykososiale spørsmål? Vil det bli sett i verk
endringar i forhold til auka fokusering på funksjonsvurdering,
altså å gi fleire moglegheit til arbeid?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg er enig med representanten Kleppa i at
det har vært altfor mye fokusering på sykefravær
knyttet opp til sykelønnsordningen. Som jeg sa i mitt svar,
er det et bredt spekter av tiltak som må iverksettes, og
som representanten Kleppa helt riktig sier: Vi må få økt
lederansvar, økt ansvar på bedriftene og også et
kollegialt ansvar. Det må ikke være slik at den sykmeldte
føler seg utstøtt av sine egne kolleger fordi man
ikke er i stand til å fungere 100 pst. på jobb.
Regelverket må også bygges om, slik at vi tenker
mer på funksjonsmuligheter enn på funksjonsbegrensninger.
Derfor er det en rekke tiltak som vi må se på,
og langt fra bare konsentrere oss om sykelønnsordningen.
Det er derfor vi er så intenst opptatt av at dette må gjennomføres
i en dialog med arbeidslivets parter, og at vi nå sørger
for at vi har et bredt fundament for det fremtidige arbeid og ikke satser
på ensidige løsninger som skaper konflikt istedenfor
samarbeid.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eit av dei tiltaka som den førre
regjeringa sette i verk i lag med partane i arbeidslivet, var opprettinga
av ein idébank, ein plass der det går an å henta
ut dei gode eksempla, for dei finst. For her er det ei rekkje bedrifter,
både små og store, som sjølve har sett
søkjelyset på arbeidsplassen, som med effektive
og offensive tiltak sjølve har fått redusert sjukefråværet
på eigen arbeidsplass. Det er eit prosjekt som går
i tre år, og eg håpar at både statsråd
Kosmo og andre statsrådar følgjer det nøye,
slik at det ikkje berre blir ein ny instans som ikkje blir brukt.
Så vil vi gi vår fulle støtte
både til frikjøp frå helsekø og
til det som Sandman-utvalet føreslår om ein plan
for oppfølging av den enkelte etter åtte veker.
Og vi håpar at ting skjer òg i høyringsrunden.
Statsråd Jørgen Kosmo: Vi ser faktisk at i de bedriftene der man
nå tar et så stort lederansvar at man også løfter
denne problematikken opp på styrenivå, er man gjennom
samarbeid med de ansatte i stand til å få til
en utvikling som reduserer sykefraværet. Dette gjør
ikke bedriftene for å være snille. Dette gjør
bedriftene fordi de ser at hvis vi ikke greier å få bukt
med dette problemet, vil de miste meget viktig kompetanse til utstøting
istedenfor å kunne beholde denne kompetansen i videreutvikling
av bedriftene. Så jeg har tro på at man gjennom
et sett av virkemidler vil være i stand til å snu
utviklingen – jeg hadde nær sagt – den må snus, for, som jeg sa i mitt hovedsvar:
Den utviklingen som vi ser nå, er ikke bærekraftig,
og den er vi nødt til å satse alt hva vi kan på å få snudd,
slik at sykefraværet går ned istedenfor at det
stadig stiger.
Presidenten: Spørsmål 9 vil
bli besvart senere.