Lodve Solholm (Frp): Eg vil stille fiskeriministeren følgjande
spørsmål:
«Under sesjonen til Nordisk Råd
på Island i tida 6.-8. november 2000 opplyste Island sin
miljøvernminister Siv Frileifsdóttir at Island
i nær framtid ville starte opp igjen med kvalfangst innafor
ramma av berekraftig hausting.
Vil den norske regjeringa stø Island
si avgjerd, og i internasjonale fora tale Island si sak?»
Statsråd Otto Gregussen: Norge er en sterk tilhenger av prinsippet om
bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Den norske
hvalfangsten er nettopp basert på et ønske om å drive
en bærekraftig forvaltning av ressursene i havet
som tar utgangspunkt i vitenskapelige fakta og nødvendigheten
av en flerbestandsforvaltning.
Arter og bestander som trenger vern, må beskyttes. Men
det er også av avgjørende betydning at man – innenfor
de nødvendige begrensninger – kan utnytte bestander som
tåler å bli høstet. De ulike artene i økosystemet
må ses i sammenheng. Som toppredator i havet spiser sjøpattedyrene
store mengder fisk. Sjøpattedyr kan ikke vokse fritt i
et system som ellers er underlagt en målrettet forvaltning.
På generelt grunnlag vil jeg derfor støtte en islandsk
avgjørelse om å drive bærekraftig høsting
av hval.
Jeg vil likevel vise til at Norge – så langt – har
valgt å arbeide for en bærekraftig forvaltning
av hval innenfor Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC.
IWC har imidlertid utviklet seg til å bli en ren verneorganisasjon,
som ikke baserer sine beslutninger på vitenskapelige prinsipper.
Dette er i strid med det traktatrettslige grunnlaget for Hvalfangstkommisjonen.
For oss har resultatene fra IWCs vitenskapskomite vært
av sentral betydning, i motsetning til de rent politiske beslutninger
i selve kommisjonen.
Samtidig har Norge lagt stor vekt på forpliktende
internasjonalt samarbeid, og har derfor valgt å arbeide
for løsninger innenfor IWC. At vi vil ha fokus på de
norske interesser i det videre arbeid i hvalsaken, må være
opplagt. Det betyr ikke at man ikke kan gi støtte til andre
stater som har sammenfallende interesser.
Til slutt vil jeg påpeke at forvaltning
av sjøpattedyr også må ses i et regionalt
perspektiv. Her vil jeg vise til det samarbeidet som i dag er etablert
med Island i Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen,
NAMCO.
Lodve Solholm (Frp): Igjen takkar eg statsråden for svaret.
Eg stør absolutt hans grunngiving for dette med berekraftig
hausting av sjøpattedyr.
Eg er òg glad for at han svarte positivt
på mitt spørsmål om å stø Island
si avgjerd og vil prøve å få til politiske
haldningar, spesielt i kvalfangstkommisjonen IWC, for at ei berekraftig
hausting er fornuftig og miljøvenleg, og for å berge
fiskebestandane vidare.
Det er òg heilt i tråd med
Island sin måte å stø Noreg på.
Eg spurde nemleg den islandske miljøvernministeren under
Nordisk Råd sin sesjon om dei vil støtte Noreg dersom
vi skulle gjere vedtak no i haust om å opne for eksport
av kvalprodukt, og då svarte den islandske samarbeidsministeren,
som var Siv Frileifsdóttir, at ho ville gjere det. Og derfor
ser eg fram til eit samarbeid mellom Noreg og Island i desse sakene.