Gunnar Kvassheim (V): «Eigersund kommune har privatskoler
med til sammen 10,8 pst. av den samlede elevmassen. Det er neppe
noen andre kommuner som er i en tilsvarende situasjon. Trekket i
rammetilskuddet for elever i private skoler slår spesielt
skjevt ut for Eigersund med så stor andel av elevene i
private skoler. Kommunen mener selv at nettovirkningen er på rundt
5 mill. kroner per år.
Vil statsråden bidra til å rette
opp denne skjevheten som rammer blant annet Eigersund kommune hardt?»
Statsråd Trond Giske: Jeg er kjent med problemstillingene rundt
den store andelen privatskoler i Eigersund kommune, bl.a. etter
henvendelser fra Kvassheims kollega Rasmussen fra Rogaland, og også fra
ordføreren i Eigersund. Fordelingen gjennom inntektssystemet
som skal sikre kommunene et rettferdig utgangspunkt for
et likeverdig skoletilbud, innebærer bl.a. at kommuner
som har et supplerende privatskoletilbud finansiert av det offentlige,
korrigeres for dette gjennom et trekk.
Kommuner med flere elever i private grunnskoler
enn gjennomsnittet blir trukket 28 630 kr pr.
elev i vanlig undervisning for antall elever utover gjennomsnittlig
antall elever i private skoler. Til sammenligning var gjennomsnittlige
driftsutgifter pr. elev for hele landet 42 700 kr
i 1998.
Når kommuner med mange elever i private
skoler kan tape på trekkordningen, skyldes det at de har
ledig kapasitet i kommunale skoler, det vil si at marginalkostnaden knyttet
til en ny elev, er lav. Kommuner med et stabilt høyt antall
elever i private skoler bør likevel over tid kunne tilpasse
skolestrukturen til faktisk antall elever i kommunale skoler. Særlig
for mindre kommuner vil imidlertid en økning av elever
i private skoler kunne føre til økonomiske merutgifter
i en overgangsperiode. Fylkesmannen vil med dagens retningslinjer
for skjønn kunne ta hensyn til det.
Jeg vil i lys av det jeg nå har sagt,
ikke gå inn for å endre selve systemet, som etter
mitt syn fungerer tilfredsstillende i de aller fleste tilfeller.
Gunnar Kvassheim (V): Jeg er enig i statsrådens konklusjon,
at ordningen antakelig fungerer godt i de fleste tilfellene. Den
gjør det åpenbart ikke i Eigersunds tilfelle.
Kommunen har god dokumentasjon på at det oppstår
et tap i størrelsesordenen 5 mill. kr.
Man har gått så grundig inn i dette at man har
sett på hver enkelt elev opp mot de aktuelle skolene. Her
er en i en særskilt situasjon. Mitt oppfølgingsspørsmål
til statsråden er: Kan han medvirke til at kommuner med
en så høy andel av elever i private skoler som
Eigersund har, får en justering av sitt opplegg som er
tilpasset det, uten at en dermed trenger å undergrave den
totale ordningen, som statsråden mener fungerer godt i
de fleste tilfeller?
Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten Kvassheims oppfatning
om at en så stor andel private skoler skaper problemer
for kommunale skoler. Det er bl.a. derfor jeg og Regjeringen er
kritiske til en sterk økning i private grunnskoler i Norge
og derfor fører en så restriktiv praksis vi kan,
for godkjenning innenfor det lovverket som gjelder.
Det kan jo ikke være slik at en kommune
som har en veldig stor andel elever i private skoler, av den grunn skal
få større støtte pr. elev i den offentlige
skolen. Hvis man hadde et slikt system, ville en kommune som hadde nesten
alle elevene i private skoler, fortsatt få veldig mye penger
for den offentlige skolen, og det ville være urimelig overfor
dem som har alle elevene i den offentlige skolen. Men jeg ser at
det kan være enkelte problemer rundt spesielle geografiske
strukturer, eller spesielle problemer med f.eks. høy spesialelevstøtte,
som innebærer store kostnader for kommunene, og det må vi
se nærmere på i hvert enkelt tilfelle. Om det
gjelder i dette tilfellet, kan ikke jeg ta stilling til fra Stortingets
talerstol, men det vil selvsagt bli gjort når det er aktuelt.