Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Stortinget har i dag til behandling Dokument nr. 3:11 for 1999-2000 om Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og prosjektstyring i prosjektet EDB lokal forvaltning i Hæren og Heimevernet.

IT-prosjektet ble igangsatt i 1988 for å effektivisere forvaltningen ved de lokale avdelingene i Hæren og Heimevernet. Riksrevisjonens undersøkelse av prosjektet viser at de målene som en satte seg for utvikling og innføring av de nye IT-løsningene, ikke har gitt de forventede resultatene og gevinstene som en la opp til.

I undersøkelsen er det vurdert hvordan styringen og kontrollen med prosjektet er blitt ivaretatt, og det har ikke vært godt nok. Riksrevisjonen konkluderer nemlig med at prosjektet var en kostbar IT-løsning med høye ambisjoner som i liten grad har gitt de resultatene og gevinstene som var forutsatt.

Undersøkelsen viser videre at prosjektet ble belastet med 550 mill. kr. Dette var en økning på 375 mill. kr i forhold til det opprinnelige estimatet på 175 mill. kr for prosjektet. Det skulle utvikles seks moduler med til sammen 23 undersystemer. I 1999 var det bare tre moduler med seks undersystemer som var utviklet og tatt i bruk. Verken i Hæren eller i Heimevernet etablerte man systemer for å måle og realisere de gevinstene som var forutsatt. Prosjektet manglet et planmessig opplegg for å ta ut gevinster etter hvert som modulene og undersystemene ble utviklet og innført.

Undersøkelsen viser videre at det har vært svakheter ved systemene når det gjelder styring og oppfølging av prosjektet. Dette gjelder både systemutvikling og innføring av de ferdige løsningene. På flere punkter er det avdekket mangelfull styring og kontroll fra FO og Hærstaben, som hadde det operative ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Men det må sies at da dette prosjektet ble innført, var det etter påtrykk fra Finansdepartementet, og det ble også sagt fra Forsvarets side at dette prosjektet var veldig ambisiøst.

Det ble også foretatt kravreduksjoner fra Forsvarets side. Men alle var klar over at det var et risikofylt prosjekt, noe en også har sett i merknadene og i den videre oppfølging som ble gjort fra forsvarskomiteens side da en behandlet disse sakene.

Riksrevisjonens undersøkelse viser også at Heimevernet i praksis fikk definere seg ut av viktige deler av prosjektet. Ledelsene ved lokalavdelingene fikk i stor grad anledning til selv å avgjøre hvilke moduler og delsystemer en skulle ta i bruk – dette uten at en var forpliktet av en samlet plan for koordinering av prosjektene.

En enstemmig komite har sluttet seg til det gode arbeidet som Riksrevisjonen har gjort i denne saken, og vi håper og regner med at oppfølgingen av slike prosjekter som dette i andre etater og i andre systemer legger grunnlaget for at en er mer påpasselig i alle faser ved innføring av nye prosjekter før en setter dem i gang.

Sigurd Grytten (A): I 1998 igangsatte Hæren IT-prosjektet EDB lokal forvaltning for å effektivisere forvaltningen ved de lokale avdelingene. Systemet skulle være fullt utbygd i 1995, og investeringskostnadene var anslått til 175 mill. kr.

Hovedmålsettingene for prosjektet var å

• gi den lokale ledelsen et verktøy for mer effektiv ledelse og styring

• øke produktiviteten

• forenkle og effektivisere informasjonsbehandlingen innen avdelingene

• legge forholdene til rette for en mer effektiv informasjonsutveksling mellom nivåene i Hæren og Heimevernet

Prosjektet skulle gi en effektivisering på 400–500 årsverk, og den årlige gevinsten ble vurdert til 373,5 mill. kr.

Riksrevisjonens undersøkelser viser at prosjektet i liten grad har gitt de resultater og gevinster som var forutsatt. Dette er lite tilfredsstillende, spesielt med tanke på at prosjektet ble langt mer kostbart enn beregnet.

Riksrevisjonens undersøkelser avdekker at prosjektet ble belastet med 550 mill. kr, og dette er en økning på 375 mill. kr i forhold til det opprinnelige estimatet på 175 mill. kr.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er ikke akkurat ukjent med statlige prosjekter som blir mer kostbare enn budsjettert, og i ettertid er det derfor viktig å peke på årsaker til at prosjektet ikke nådde sine målsettinger, slik at vi kan lære av dette i ettertid.

Riksrevisjonens undersøkelse viser at verken Hæren eller Heimevernet hadde etablert system for å måle og realisere gevinster. Det foreligger derfor ingen dokumentasjon på om Hæren eller Heimevernet hadde nådd målene om reduserte drifts- og investeringskostnader. Riksrevisjonen kan imidlertid vanskelig se at prosjektet har bidratt til å sikre en mer effektiv informasjonsutveksling mellom de ulike nivåene og enhetene i Hæren og Heimevernet.

Riksrevisjonen har også avdekket svakheter i prosjektstyringen. Framdriftsplanene var de første årene generelle og lite retningsgivende for gjennomføringen, og Riksrevisjonen mener at prosjektets organisering har vært preget av en rekke uavklarte forhold mellom prosjektlederen, prosjektgruppen og styringsgruppen. Forståelsen for hva som har vært den enkeltes oppgaver og ansvar har vært mangelfull. Dette prosjektet og andre prosjekter som har blitt dyrere og/eller ikke oppnådd sine målsettinger, viser at det er nødvendig kontinuerlig å evaluere og utvikle bedre kontrollrutiner og prosjektstyring i statlige prosjekter.

Komiteen deler Riksrevisjonens konklusjon om at EDB lokal forvaltning i Hæren og Heimevernet var en kostbar IT-satsing med høye ambisjoner som i liten grad har gitt de resultater og gevinster som var forutsatt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.