Liv Marit Moland (A): Først vil jeg rette opp et par ord i teksten i spørsmålet. Det står «det er fattet vedtak», det skal selvfølgelig stå «det er fremmet forslag».

Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til sosialministeren, i endret form:

«Det er fremmet forslag om at forsørgerfradraget skal fjernes fra selvangivelsen og tillegges barnetrygden. Mange, svært mange, kommuner regner barnetrygden som en del av inntekten når de beregner eventuell utbetaling av sosialhjelp. Nå får disse familiene forsørgerfradraget lagt til inntekten, og blir igjen tapere i dette systemet. De mister på en måte forsørgerfradraget.

Hva vil statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Økonomisk sosialhjelp utgjør et siste sikkerhetsnett for personer som på annen måte ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold. Stønaden skal sikre at alle har tilstrekkelig med midler til nødvendig livsopphold. Lovens prinsipp er at alle inntekter og inntektsmuligheter skal legges til grunn ved vurdering av en søknad om økonomisk sosialhjelp. Det er søkerens totale økonomiske situasjon som vurderes. Dette inkluderer bl.a. offentlige støtteordninger, ikke bare barnetrygden. Forsørgerfradraget, slik det er i dag, er også en del av totalvurderingen. Skatt er en utgift som det tas hensyn til, og redusert skatt på grunn av fradrag innebærer at utgiften reduseres.

Forsørgerfradraget er likevel et spesielt fradrag, fordi det ikke bare er et fradrag i skatten for personer som betaler skatt, men også innebærer at personer uten skattbar inntekt får utbetalt fradraget kontant.

Mottakere av økonomisk sosialhjelp vil ofte tilhøre den gruppen som har fått fradraget utbetalt kontant. En slik utbetaling regnes etter sosialtjenesteloven også som inntekt på utbetalingstidspunktet og tas med i vurderingen av om en søker skal få økonomisk stønad, og i tilfelle hvor mye. For sosialhjelpsmottakere som har skattbar inntekt, og får fradraget i skatten, medfører fradraget en redusert utgift og har derfor som nevnt, betydning ved vurdering av stønadsbehovet og stønadsnivået.

Ettersom det alltid er det individuelle behovet som skal legges til grunn ved vurdering av en søknad om økonomisk sosialhjelp, vil endringen i forsørgerfradrag og barnetrygd i prinsippet ikke føre til noen reell endring for den totale økonomiske situasjonen til sosialhjelpsmottakere.

Liv Marit Moland (A): Jeg takker statsråden for svaret. Noen kommuner regner også kontantstøtten som en del av inntekten til sosialhjelpsmottakere. Dette gir også en forskjellsbehandling av denne gruppen i Kommune-Norge. Vi trenger åpenbart en større likebehandling av sosialhjelpsmottakerne på flere områder i kommunene. Hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne forskjellsbehandlingen?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Det er en betydelig forskjell fra kommune til kommune når det gjelder hvordan man beregner sosialhjelp, og slett ikke alt kan forklares ut fra kommunale forskjeller. Det er også grunnlaget for at man i forbindelse med behandlingen av utjevningsmeldingen har bedt meg om å komme tilbake hit med en annen måte å beregne sosialhjelpen på, og det vil jeg gjøre om ikke veldig lenge.