Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
har i brev av 27. september brukt Stortingets endring av privatskoleloven § 25
nr. 3 i juni 2000 som begrunnelse for hvorfor Sunnmøre
ungdomsskules søknad om godkjennelse etter privatskoleloven
ennå ikke er ferdigbehandlet, etter nesten 2 års
behandlingstid.
Hvorfor medfører lovendringen, som
utelukkende er en presisering av den gamle lovteksten, lengre behandlingstid,
og når kan Sunnmøre ungdomsskule vente et svar
på søknaden?»
Statsråd Trond Giske: Sunnmøre Indremisjon har søkt
om godkjenning av en ungdomsskole i Volda kommune etter privatskoleloven.
Skolen søkes godkjent for 168 elever. Volda kommune har
overfor departementet uttalt at en «ser med uro på at
det blir oppretta ein privatskule på ungdomstrinnet i Volda
kommune». Etter å ha lest uttalelsen fra kommunen,
mener jeg at godkjenning av en privat ungdomsskole med inntil 168
elever kan få relativt store negative konsekvenser for
det offentlige skoletilbudet i Volda kommune.
Etter at Stortinget endret privatskoleloven
i sommer, kan ikke departementet lenger legge ensidig vekt på nedgangen
i elevtallet for kommunen i den samlede vurderingen når
det gjelder skoler som søker om godkjenning etter privatskoleloven § 3
bokstav a eller b. Jeg mener at departementet tidligere hadde en
slik adgang, og at lovendringen derfor innebærer en innskrenkning
av departementets skjønnsmyndighet.
Som følge av lovendringen er det nødvendig
med en mer omfattende behandling av søknaden fra Sunnmøre Indremisjon,
bl.a. med vurdering av undervisningsplanen. Det innebærer
at departementet måtte innhente en rekke tilleggsopplysninger
fra søker. Departementet har mottatt tilleggsopplysninger
fra søker i brev datert henholdsvis 8. oktober 2000 og
6. november 2000. De nye opplysningene forutsetter nye vurderinger
fra departementets side, men jeg kan opplyse at departementet vil avgjøre
søknaden fra Sunnmøre Indremisjon om godkjenning
av Sunnmøre ungdomsskule så snart som mulig.
Inge Lønning (H): At departementet ikke forhaler behandlingen
av søknader i utrengsmål, vil jeg jo ta som helt
selvinnlysende. Men mitt spørsmål dreier seg i
punkt 1 om hvorledes en lovendring som presiserer lovteksten, og
som begrenser rommet for skjønnsutøvelse, kan
medføre lengre behandlingstid. Hvis jeg oppfattet statsrådens svar
riktig, var hans svar på det at departementet egentlig hadde ønsket å svare
nei på søknaden dersom loven ikke var blitt presisert.
Og når den muligheten var utelukket, måtte man
lete etter en ny begrunnelse for å kunne svare nei. Jeg
vil gjerne høre om det er en riktig oppfatning av hva statsråden
faktisk sa.
Statsråd Trond Giske: For det første er den endringen som
Stortinget gjorde av privatskoleloven når det gjelder dette
punktet, ikke en presisering av lovverket slik det var. Det er en
endring av lovverket. Konsekvensen er at man ikke lenger kan legge
ensidig vekt på f.eks. kommunens syn om at en ny privatskole
skader det offentlige skoletilbudet. Tidligere kunne man det. Det
er en vesentlig endring, ikke en presisering av regelverket slik det
var.
Dersom man får en søknad,
som f.eks. i Volda, hvor kommunestyret egentlig sterkt advarer mot å gi
godkjenning til skolen, fordi de mener at det kan svekke elevgrunnlaget
ved Volda-skolene, og da særlig undomsskolekretsene
på bygdene, så hadde det etter den gamle lovteksten
vært nok til å si at den skolen ikke burde få godkjenning.
Slik er det ikke lenger. Da hadde man selvsagt ikke trengt å gå i
alle andre detaljer hvis man ut fra det kunne si nei. Men det kan
man ikke lenger. Man må gjøre hele resten av jobben,
ikke med en forutinntatt holdning, men man må ta en skikkelig
beslutning på et helhetlig grunnlag.
Inge Lønning (H): Det statsråden nå sier,
er at statsråden for sin del er uenig i Stortingets tolkning
av lovteksten i vedtaket i juni i år. Og fordi
statsråden er uenig i stortingsflertallets fortolkning
av privatskoleloven, og fordi han er nødt til å lete
etter et nytt grunnlag for å kunne svare nei på søknaden,
bruker han så lang tid på å behandle
en sak. Det finner jeg med respekt å melde oppsiktsvekkende.
For den faglige vurderingen av søknaden kan jo overhodet
ikke berøres av den endring av lovteksten som Stortinget
har foretatt.
Statsråd Trond Giske: Jeg er litt usikker på om representanten
Lønning virkelig ikke forstår dette, eller om han
ikke ønsker å forstå det.
Hvis man tidligere hadde en lov som gav hjemmel
for å si nei dersom en ny privatskole skadet elevgrunnlaget
i den offentlige skolen – jeg er tilhenger av at man har
en slik hjemmel og kan bruke den til å si nei for å beskytte den
offentlige fellesskolen og gjerne også det desentraliserte
skoletilbudet som gjelder i mange kommuner – da trengte
man ikke å gjøre resten av analysejobben hvis
det var grunnlaget for å si nei. Da vil jeg si at å gjøre
det ekstraarbeidet, er ekstra byråkrati og ekstra bruk
av skattebetalernes penger. Men når det grunnlaget ikke
lenger er der etter at det ble endret sommeren 2000 – jeg
var uenig i den endringen – vil jeg selvsagt følge
det Stortinget har vedtatt når det gjelder den loven, og
da må man gjøre resten av jobben. Det
er det departementet nå gjør. Vi fikk de siste
opplysningene i november og jobber for fullt med å fullføre
søknadsbehandlingen.
Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart
er ferdigbehandlet.