Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«I juni 1999 vedtok Stortinget en
lov om midlertidig endring i politiloven og straffeprosessloven.
Lovendringen utvidet politiets adgang til å undersøke
om personer bærer våpen på offentlig
sted, og skulle gjelde i tre år. Lovhjemmelen skulle forebygge
straffbare handlinger, og den åpnet for planmessige aksjoner
fra politiets side. Den skulle også ha en trygghetsskapende
og forebyggende effekt.
Har den midlertidige loven blitt benyttet av
politiet, og hva er erfaringene med den så langt?»
Statsråd Hanne Harlem: Den nye bestemmelsen i politiloven § 10
var ment å styrke politiets kontrollmuligheter, først
og fremst i forbindelse med forhåndsplanlegging av aksjoner
for å kunne avdekke våpen på offentlig
sted i situasjoner og på steder der vold erfaringsmessig
gjerne utøves.
Bestemmelsen trådte i kraft 1. september
1999 og ble gitt som midlertidig lov med en gyldighetstid på tre år. Hensikten
var bl.a. at man i løpet av denne tiden ville kunne opparbeide
erfaringsgrunnlag, både med hensyn til praktiseringen av
bestemmelsen og hvilke effekter man oppnådde.
Ulovlig bæring av våpen på offentlig
sted knyttet opp mot situasjoner der vold lett utøves,
har i hovedsak vært et problem i de største byene.
Forhåndsplanlagte aksjoner fra politiets side har derfor
først og fremst vært aktuelt der. En evaluering
av politiets erfaring med den nye bestemmelsen vil bli gjennomført
før utløpet av den nevnte treårsperioden – dvs.
innen 1. september 2002, altså om halvannet år.
Ved rundskriv av 30. august 1999 til samtlige
politidistrikt redegjorde Justisdepartementet for praktiseringen av
bestemmelsen. Politihøgskolen sørger for opplæring av
studentene i bruk av metalldetektor, og politiets materielltjeneste
har sendt ut informasjon om anskaffelse av det aktuelle utstyret.
Det foreligger pr. i dag ikke nøyaktig
oversikt over hvor ofte og i hvilke sammenhenger bestemmelsen har vært
benyttet. Politidirektoratet opplyser at man vil sørge for å innhente
opplysninger for året 2000, og at man deretter vil følge
opp med halvårlige innrapporteringer. Selve evalueringen
av bestemmelsen vil bli påbegynt i høst.
På forespørsel opplyser politiet
i flere distrikter at det kriminelle miljøet nå synes å ha
innrettet seg på politiets håndheving av knivforbudet
og den utvidede adgangen til visitering. Det rapporteres at man
til tross for utstrakt aktivitet fra politiets side nå sjeldnere
påtreffer personer som bærer kniv eller annet
våpen på gaten. Det er imidlertid for tidlig å si
om denne tendensen vil vedvare. Større politidistrikter
rapporterer at personer og gjenger fra de kriminelle miljøer
likevel har våpen og kniver lett tilgjengelig og får
dem brakt til seg når de mener å ha behov for
det. Ved evalueringen av bestemmelsen vil man sørge for
at også slike forhold blir tatt med ved vurderingen av
erfaringene.
Politidirektoratet opplyser for øvrig
at Oslo politidistrikt under en forberedt aksjon i helgen 26.–28.
januar i år undersøkte 228 personer og beslagla
ett skytevåpen og to kniver.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg takker for svaret.
Jeg synes det var meget positivt at Politidirektoratet vil
sørge for å innhente opplysninger for år
2000 og videre følge opp med halvårige innrapporteringer.
Da har vi større mulighet til å se hvordan den
endringen vi gjorde, reelt fungerer.
Tilbakemeldinger jeg har fått, viser
at bruken av metalldetektor synes tungvint – iallfall blir
det hevdet. Vil statsråden følge opp og undersøke
om anskaffelsen av metalldetektorer er tilfredsstillende, om disse
blir brukt, og om det er behov for justeringer underveis, og da
totalt sett – eksempelvis hva som blir definert som «offentlig sted»?
Statsråd Hanne Harlem: Jeg skal ta med de momentene som representanten
Åse Wisløff Nilssen nevner, nettopp for å være
sikker på at det tas med i evalueringen, slik at politidistriktene
dermed får en oppfordring til eventuelt å uttale
seg dersom de har synspunkter på det, som ledd i den evalueringen
vi er nødt til å gjennomføre.