Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«UDI vil ikke gi en polsk sykepleier
bosatt i Bodø oppholdstillatelse mens hun venter på at
fylkesmannen avgjør om utdannelsen i Polen kan godkjennes.
Samtidig søker Aetat, bl.a. i Polen, etter sykepleiere
som kan fylle de mange ledige stillingene i Norge.
Vil statsråden sørge for
at den polske sykepleieren får bli i Norge inntil spørsmålet
om godkjenning av hennes utdanning er ferdigbehandlet?»
Statsråd Sylvia Brustad: Ved lov av 30. april 1999 nr. 22
om endringer i utlendingsloven besluttet Stortinget å opprette
Utlendingsnemnda. Ved denne beslutningen ble ansvaret for enkeltsaker
flyttet ut av departementet. Samtidig besluttet Stortinget å gjøre
endringer i departementets instruksjonsadgang slik at departementet
etter lovens ikrafttredelse 1. januar i år verken
kan instruere om lovtolking, skjønnsutøvelse eller
avgjørelsen av enkeltsaker etter utlendingsloven. Dette
er i dag situasjonen både i forhold til Utlendingsdirektoratet
og Utlendingsnemnda. Som Stortinget er kjent med, ligger det altså ikke
lenger til statsråden å ta stilling til enkeltsaker,
verken når det gjelder sakens utfall eller spørsmål
om adgang til å forbli i Norge i påvente av behandlingen
av søknaden.
Som jeg har opplyst ved flere anledninger,
arbeider departementet med forenklinger av regelverket slik at det skal
bli mer fleksibelt, noe jeg mener er helt nødvendig. Som
kjent har jeg nedsatt en arbeidsgruppe på statssekretærnivå under
ledelse av statssekretær Øystein Mæland i Justisdepartementet.
Denne arbeidsgruppen ser spesielt på regelverket i tilknytning
til rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. Det er forventet
at arbeidsgruppa vil komme med sine forslag i løpet av
mars måned.
Ivar Kristiansen (H): Jeg takker statsråden for svaret.
Som statsråden sikkert er kjent med,
finnes det mange slike eksempler. Men det illustrerer også at
den ene offentlige hånden nesten ikke vet hva den andre
foretar seg. Og her får vi anskueliggjort en situasjon
hvor en annen offentlig hånd er i Polen og skal rekruttere
sykepleiere. I dette enkelttilfellet har vi altså plassert
i Norge en person med utdanning som tilfredsstiller kravene. Skal
hun gjennom dette nåløyet, må hun altså hjem
til Polen for å søke om å få komme
tilbake til Norge.
Jeg skulle ønske at statsråden
ville ta et kraftigere initiativ for å få satt
fortgang i dette arbeidet, slik at vi ikke fikk disse nærmest
meningsløse eksemplene. Vi skal selvfølgelig ha
en streng praksis. Men når man har satt i verk tiltak for å rekruttere
sykepleiere til de mange ledige stillinger vi har rundt om i landet,
må det gå an å vise skjønn og
ha rom for å gå inn med enkelttiltak når
det er grunn til det.
Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg sa i mitt hovedsvar, kan jeg ikke
og vil ikke kommentere enkeltsaker, fordi jeg ikke lenger kan instruere
i enkeltsaker, men når det gjelder det generelle, er jeg
enig med representanten Kristiansen i at det er for tungvint slik
som det fungerer i dag. Derfor vil jeg i løpet av veldig
kort tid komme tilbake med forslag til forenklinger og endringer
i regelverket som skal gjøre at saksbehandlingstida generelt
i UDI blir kortere enn det som er tilfellet i dag.
Når det gjelder arbeidsinnvandring
generelt, kommer vi så fort denne arbeidsgruppa har kommet
med sine forslag, altså i mars, tilbake med noen forslag
til hvordan dette bør gjøres mye enklere. Jeg
er enig med representanten Kristiansen i at på generelt
grunnlag når vi er i en situasjon der vi åpenbart
innenfor f.eks. helsesektoren har skrikende mangel på arbeidskraft
i deler av landet, bør vi selvfølgelig gjøre
det lettere for dem som kommer fra andre land og har relevant utdannelse, å kunne
ta seg jobb også ved helseinstitusjoner rundt om i vårt
eget land. Men som sagt, jeg kommer tilbake med forslag til det
i løpet av kort tid.
Ivar Kristiansen (H): Jeg takker statsråden for en positiv
innfallsvinkel til saken. Men det forutsettes at man fra Regjeringens
side er villig til å ta fatt i de flaskehalsene man har,
som ikke i noen form er av ny dato. Disse flaskehalsene har man
bl.a. når det gjelder saksbehandlingstid i UDI. Her har
man tidligere vært på banen og sagt at man vil
gjøre noe med situasjonen. Jeg tror det er mange som vil
følge etter i sporene for å se hva statsråden
tar av initiativ på dette området.
Det andre spørsmålet til
statsråden er: Vil man ta høyde for dette ved å sørge
for at det ikke bare er fylkesmannen i Oslo som skal sitte og behandle
disse enkeltsakene? Vil man kunne vurdere å ta i bruk også andre
fylkesmannsembeter for å sørge for at disse søknadene
kan få en saksbehandlingstid som er innenfor rimelighetens grenser?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan svare positivt på at forenklinger
i forhold til saksbehandling for å få saksbehandlingstida
ned kommer jeg tilbake til i løpet av veldig kort tid.
Det håper jeg vil bety – det er målsettinga
med det – at saksbehandlinga tar kortere tid, og at det
gjøres enklere enn det som er tilfellet i dag. I den sammenheng vurderer
vi også om det er mulig å flytte noe ut av UDI og
la det behandles av andre. Alt dette vil nå bli vurdert
i løpet av veldig kort tid, i den jobben som vi er midt
oppe i. Så på generelt grunnlag: positive signaler – og
jeg kommer straks tilbake med tiltak.