Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre 10 minutter hver, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Sigrun Eng (A) (ordførar for saka): I dag er det ein merkedag for kystens folk. Stortinget blir invitert til å vere med på å legge ned grunnsteinen til eit framtidsretta kystverk. Og vi skal legge lista høgt. Vi vil ha verdas beste kystforvaltning. Men korleis skal vi klare det?

Kystverket skal omorganiserast til forvaltningsbedrift innan utgangen av 2001, og nye lokaliseringsstader blir utpeika frå same dato – altså skal ting skje raskt.

Produksjonsavdelinga blir skild ut som ei eiga eining plassert direkte under kystdirektøren og lokalisert til Kabelvåg. Ved ei slik samlokalisering av alt utstyr vil ein få ei langt betre oversikt over anlegg og anleggsdrift enn det ein har i dag. Maskinparken kan bli meir rasjonelt utnytta, rett utstyr på rett plass. Dødtid og landligge vert framandord, og oppgåver er det nok av; det har vi i fleng. Det vil gi synlege resultat både på kort og på lang sikt ved at ein har eitt kontor som administrerer utstyret til tyngre vedlikehald av fyr- og merketenesta.

Kystdirektoratet skal lokaliserast til Ålesund. Staden er vald ut frå at det er eit godt maritimt miljø der, med gode moglegheiter for å rekruttere det personalet som eit framtidsretta kystverk må ha. Eg seier det slik ut frå at det har vore stort engasjement ifrå dei tilsette sine organisasjonar og tillitsvalde i samband med relokaliseringa ifrå Oslo. Svært mange har gitt høglydt til kjenne at dei ikkje blir med på flyttesjauen. Eg vil som saksordførar og på vegner av heile komiteen, gi til kjenne at vi forstår at det ikkje er noka enkel sak for dei tilsette. Eg finn grunn til å understreke kva fleirtalet – Arbeidarpartiet, SV og sentrum – har sagt i komiteinnstillinga i høve til dei tilsette sine rettar. Det same fleirtalet er innforstått med at arbeidsgivaransvaret blir endra, og at arbeidsoppgåvene kan bli endra. Fleirtalet syner òg til det departementet skriv i meldinga, og sluttar seg til det.

Eg finn grunn til å ta eit lite tilbakeblikk. I 1974 vart Losvesenet, Fyrvesenet og Hamnevesenet slått saman og lagde under Kystverket. Det har altså gått om lag eit kvart århundre utan at ein har fått den effekten ein ville ha av omorganiseringa. Fleire utgreiingar om tingas tilstand har gjennom åra fått plass i ein skuff i Fiskeridepartementet.

Det har vore gjort mange forsøk på å finne fram til nye tiltak, utan at ein har lykkast med å få dei resultata som ein ønskte seg. Det som derimot har skjedd, er at dei fem distriktskontora kvar for seg har vakse opp som topptunge minikystdirektorat. Pengane har gått til administrasjon og ikkje til det vi alle ville ha meir av, nemleg betre merking, betre fiskerihamner, meir mudring og tiltak som gir auka tryggleik for all ferdsel langs den langstrakte kysten vår.

I lys av denne utviklinga vart det difor av dåverande fiskeriminister Schjøtt-Pedersen nedsett ei gruppe leia av Nils Totland som skulle sjå på «Det nye Kystverket». Det er denne rapporten som nå ligg til grunn for at vi står der vi står i dag. Også dei siste hendingane med skipshavari, skipsulykker, grunnstøytingar med fare for oljesøl og ikkje minst dei siste signala om frakt av farleg avfall langs den langstrakte kysten vår, har retta fokus mot at dette måtte ein få fortgang i. Komiteen er òg kjent med det interdepartementale arbeidet som går føre seg om kva innhald det framtidige Kystverket skal ha i høve til tryggleik, som i dag ligg under fleire departement sine ansvarsområde. Her er det truleg mykje å hente ved samlokalisering i det nye Kystverket.

Stortingsmeldinga omtalar lostenesta. I samband med omorganiseringa blir det ikkje lagt føringar for ei framtidig endring no, men ein er vel kjend med at det er sterkt fokusert på kostnadsutviklinga der. Både lokalisering av ein framtidig lossentral, bruken av trafikksentralane og bordingstader vil ein kome tilbake til seinare.

Departementet kjem til Stortinget med ei sak om fyr- og merketenesta i mars der ein omtalar bemanning, utleige, avhending og andre relevante problemstillingar. Truleg kan ny teknologi, bruken av Forsvarets radarstasjonar i fredstid og opptrappingsplanen og viljen ifrå fleire involverte departement for å få fortgang i ferdigstillinga av elektroniske kart for heile landet gi oss heilt nye moglegheiter for å sjå på fyrtenesta med nye augo – i alle høve for sommarhalvåret. Den økonomiske gevinsten skal brukast til fleire tiltak for betringar for sjøfarande.

Årets budsjett har ein auke, og i Nasjonal transportplan – NTP – var det ei ytterlegare påplussing på 20 mill. kr årleg. Innsatsen på merking og tryggingstiltak langs kysten vår er i planperioden no på 5,560 milliardar kr pluss brukarfinansiering. Dette er eit formidabelt lyft. Det viser at dei utfordringane og moglegheitene ein har med ferdsel langs riksveg nr. 1, er godt ivaretatt, og at denne Regjeringa alt har tatt tak i utfordringane. Men eg har lyst til å seie frå denne talarstolen: Arbeidarpartiet vil halde trykket oppe og følgje nøye med på at ting skjer.

Vi i Arbeidarpartiet er også opptekne av at arbeidsoppgåver kan leggast til distriktskontora for å fylle opp med oppgåver og spesialisering, f.eks. gebyrinnkrevjing og liknande. Men vi går ikkje så langt at vi vil lokalisere dei oppgåvene no. Det aller viktigaste er å få eit kystverk som fungerer for framtida, og at ein ikkje øydelegg effekten av reorganiseringa med å ile for fort fram. Tanken er nettopp at det i det nye kystverket kan vere fornuftig å legge andre tryggingsrelaterte oppgåver også.

Eg sa innleiingsvis at vi i dag legg ned grunnsteinen til eit framtidsretta kystverk. Omorganiseringa tek detaljstyringa vekk frå Stortinget. Det er fylkesplanar saman med Kystverket og ei styrkt planavdeling der som skal syte for at vi får dei resultata vi ønskjer. Det er systematisk arbeid langs kysten som vil gi oss tryggare ferdselsårer både for nyttetrafikk og lystbåtar. Arbeidarpartiet har som målsetting at trafikkhamner med nasjonal status skal få forbetra dei landverts trafikale utfordringane i samband med revisjon av hamne- og farvasslova og NTP. Vi stemde difor imot at ein slik status vart gitt både til Ålesund og til Karmsund i samband med NTP. Det er eit merke på veggen utan noko meir innhald. Når Regjeringa har signalisert at det er eit revisjonsarbeid på gang, vil vi i Arbeidarpartiet vente på det.

Omorganiseringa av Kystverket har også andre element i seg. Rederifunksjonen skal samlast i eitt kontor. Ålesund er utpeikt til det. Det er i den samanhengen viktig å signalisere at dette kan skje uavhengig av omorganiseringa elles. Fleirtalet, alle utanom Høgre og Framstegspartiet, meiner at ein realistisk dato for denne gjennomføringa er 1. juli 2001.

Ei felles administrering av båtar til effektiv bruk kan alt frå dag ein gi økonomisk gevinst i millionklassen. Det er difor viktig at alle båtar som finst hjå distriktskontora, blir innmelde, og at direktoratet reelt får det overordna ansvaret for framtidig rasjonell drift, hovudsakleg i eigenregi. Ingen er tente med at eigne båtar ligg i opplag, og at ein hyrer andre inn.

Eg vil som avslutning gi til kjenne at fleirtalet er usamd med Høgre og Framstegspartiet om å sende meldinga tilbake til departementet. Vi har inga tid å miste. Vi får ei betre kystforvaltning med denne omorganiseringa. Likevel kan ein ikkje kome ut med ein effektiviseringsgevinst på eksakt kronebeløp, men alle signal om at administrasjonskostnadene kan kuttast og fleire tiltak iverksettast raskare, er av det gode for tryggleik og framkomsttilhøve langs kysten vår. Det er Noreg som ein sjøfartsnasjon svært godt tent med.

Jan Sahl (KrF): Kystverket har vært gjenstand for debatt i lang tid. Gebyrøkninger og organisering har konkurrert om fokus i debattene. Vi har ventet lenge på stortingsmeldingen fra Regjeringen, og dessverre er det fortsatt mange uavklarte punkt i meldingen. Kristelig Folkeparti mener allikevel at det er viktig at vi nå får satt fokus på Kystverkets svært viktige rolle som tilrettelegger for trygg ferdsel og næringsutvikling langs vår langstrakte kyst.

Vi ser for oss en eventyrlig utvikling av sjømatproduksjonen langs kysten, og det vil kreve intensivert oppmerksomhet på havne- og farledsutvikling. Det er et stort behov for utbedring av de viktigste fiskerihavnene og de som har det største utviklingspotensialet. Dette forutsetter et grundig utredningsarbeid fra etaten, og politisk vilje til å prioritere. Det er dessverre slik i dag at «bingoprinsippet» i altfor stor grad styrer fiskerihavnforvaltningen.

I dagens Aftenposten refereres det til tre fylkesmenn i Nord-Norge som krever at kysten overvåkes døgnet rundt for å hindre skipshavari og miljøkatastrofer. Fylkesmennene ser med bekymring og engstelse på konsekvensene av økt trafikk med farlig gods langs vår sårbare kyst, og de ber om at ansvaret for kystberedskapen samles på færre hender enn i dag.

Jeg vil i denne forbindelse vise til behandlingen av Nasjonal transportplan, hvor behovet for samordning innen transportsektoren ble sterkt understreket. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at organiseringen kanskje er en medvirkende årsak til den beskjedne fokuseringen på sjøtransporten som vi fikk i Nasjonal transportplan. Vi mener derfor det nå er på høy tid at Regjeringen i fortsettelsen vurderer om ansvaret for alle transportgrenene bør plasseres i samme departement.

Det kan ikke være tvil om at Kystverket i framtiden har en viktig rolle å spille for å legge til rette for sikker transport langs kysten, og i nært samarbeid med andre sørge for kontinuerlig overvåkning, god beredskap og et godt utbygd varslingssystem.

Dette er noe av bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti ikke vil være med på å sende St.meld. nr. 13 tilbake til Regjeringen, slik Høyre foreslår. Vi har ikke mer tid å miste, og det er svært viktig at debatten om Kystverket ikke først og fremst blir en økonomidebatt og et spørsmål om AS eller ikke, slik Høyre og Fremskrittspartiet legger opp til, men at vi nå får fokus på sikkerhet i farledene og effektiv opprusting av havnene.

Kristelig Folkeparti er derfor fornøyd med at det er flertall for å avklare en del viktige spørsmål i denne omgang. Dessverre vil likevel noen beslutninger bli skjøvet ytterligere fram i tid, men vi forutsetter at departementet har høy prioritet på oppfølging av uavklarte punkt i meldingen.

Kystverket skal bli en forvaltningsbedrift. Det gir rom for nettobudsjettering og vil føre til mindre detaljstyring i Stortingets årlige budsjettbehandlinger. Det er positivt. Stortingets rolle bør avgrenses til å prioritere og angi mål. Det er ikke nødvendig at vi behandler hver minste detalj.

Hva var vel mer naturlig å flytte ut av Oslo enn nettopp Kystverket? I Kristelig Folkeparti er vi svært opptatt av å flytte statlige arbeidsplasser ut i distriktene for å motvirke sentraliseringsbølgen og lette presset på sentrale strøk. Sterke motkrefter har meldt seg på banen i forbindelse med denne utflyttingen, noe som er helt naturlig. Vi flytter ikke bare en etat, vi flytter mennesker også. Jeg forutsetter at utflyttingen vil skje i nær kontakt og forståelse med de berørte arbeidstakerorganisasjoner.

Kystverkets produksjonsavdeling skal skilles ut som en egen enhet, direkte underlagt kystdirektøren. Produksjonsenheten skal legges til Kabelvåg. Å samle produksjonsoppgavene i en enhet, som skilles ut, kan gi positive utslag og en mer effektiv drift. Fiskerihavnutbygging utgjør en stor del av virksomheten ved dagens to kontorer i Nord-Norge, mens aktiviteten i Sør-Norge mer er preget av lostjenester og trafikksentraltjenester. Det er derfor naturlig at en ny, samlet produksjonsenhet legges til Nord-Norge, til Kabelvåg.

Regjeringen peker i proposisjonen på Ålesund som mulig lokaliseringssted for den framtidige forvaltningsbedriften Kystverket, men konkluderer ikke. Det er positivt at det likevel er flertall i komiteen for å slå fast at Kystverket skal legges til Ålesund, og at omorganisering og utflytting skal skje samtidig. Ålesund er Norges største fiskerihavn og et viktig sentrum for kystfarten. Det er derfor et naturlig lokaliseringsvalg. Til tross for noe uenighet i komiteen om saksbehandlingen er alle enig i at Kystverket bør legges til Ålesund.

Kristelig Folkeparti er skuffet over at Regjeringen i stortingsmeldingen ikke trekker konklusjoner om organisering og lokalisering av Lostjenesten. Også her er det behov for en avklaring. Lostjenesten og trafikksentralene bør samles, og – som vi sier i en merknad – lokaliseres til Haugesund. En slik organisering vil gi grunnlag for en målrettet og rasjonell drift. Sentrumspartiene er forundret over at Høyre og Fremskrittspartiet ikke ser nødvendigheten av en slik samlokalisering, og heller ikke vil være med på at den blir lokalisert til Haugesund.

Jeg vil i denne forbindelse peke på at det er viktig å få avklart trafikksentralenes plass og funksjon innenfor Lostjenesten. Det pågår for tiden en debatt om losing i Oslofjorden, der det kan se ut som om trafikksentralene i altfor stor grad fraskriver seg ansvar for losing, og der Lostjenesten klager over mannskapsmangel. Kristelig Folkeparti forutsetter at departementet i fortsettelsen avklarer hvilke oppgaver trafikksentralene skal ha, og hvilke oppdrag som krever tradisjonell losing. Dersom forutsetningen om mer fjernlosing fra trafikksentralene ikke lar seg gjennomføre, må en ta konsekvensene av det. Jeg regner med at Stortinget vil bli orientert i en dertil egnet form.

Til slutt: Kristelig Folkeparti støtter komiteens innstilling og vil ikke stemme for noen av mindretallsforslagene.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Christopher Stensaker (Frp): I NOU 1999:5, Det nye Kystverket, som ble avgitt den 15. februar 1999, konstateres det at verken forvaltnings-, tjenesteytings- eller produksjonsoppgavene løses på en kostnadseffektiv måte av dagens kystverk. Utvalgets flertall foreslår derfor at Kystverket opprettholdes som en del av staten, som forvaltningsbedrift. Fremskrittspartiet er enig i dette og mener i likhet med flertallet at det vil gi økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering og ofte romsligere fullmakter når det gjelder tilsettingsforhold og eiendomsforvaltning.

Siden Kystverket på de fleste områder utfører monopolfunksjoner, ser Fremskrittspartiet det slik at det er viktig og avgjørende at overordnet myndighet opprettholder styring av Kystverkets inntektsside ved fastsettelse av gebyrer. Fremskrittspartiet viser til at Kystverket som forvaltningsorgan i dag har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, for farleder, fyr og merkeinstallasjoner og for Lostjenesten og trafikksentraltjenestene. Fremskrittspartiet mener i den forbindelse at de ulike oppgavene med fordel kunne konkurranseutsettes. Virksomheten omfatter også forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner, farleder og losplikt.

Kystverket består i dag av Kystdirektoratet, som ligger i Oslo, og fem distriktskontorer med underliggende operative enheter lokalisert til Arendal, Haugesund, Ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Kystverket ligger i dag under Fiskeridepartementet. Fremskrittspartiet vil i den forbindelse påpeke det uheldige i at de ulike funksjonene vedrørende vår kysttrafikk sorterer under ulike departementer. Tiden er nå moden for en gjennomgang av denne strukturen og for å se på en rasjonell transport til og fra våre havner på landsiden.

Fremskrittspartiet er enig i at det å omorganisere Kystverket til en forvaltningsbedrift, skille ut produksjonsenheten som en egen enhet og organisere denne på ett sted er en god løsning. Fiskeridepartementet foreslår at enheten plasseres i Kystverket 4. distrikt, som har hovedkontor i Kabelvåg. Dette mener også Fremskrittspartiet kan være mest rasjonelt.

Lostjenesten, som er brukerfinansiert, foreslås beholdt som en del av forvaltningsbedriften. Fremskrittspartiet vil vurdere å legge ansvaret for denne til Haugesund. Det vises til St.meld. nr. 47 for 1998-99, Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, der det varsles en rekke utredninger knyttet til virksomheten. I statsbudsjettet vil det imidlertid bli foreslått å innføre et eget reguleringsfond for Lostjenesten, slik at inntekter og utgifter kan balanseres utover det enkelte budsjettår, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 for 1999-2000. Fremskrittspartiet vil i den forbindelse komme tilbake med forslag om en mer effektiv og rasjonell utnyttelse av Lostjenesten, til beste for brukerne, slik at de ikke betaler mer enn nødvendig for tjenestene.

Fyr- og merketjenesten foreslås beholdt som en del av forvaltningsbedriften. Som en oppfølging av omleggingen må gebyrstrukturen vurderes. I dag betaler skip i utenriksfart som anløper norsk havn, et kystgebyr. Dette finansierer ca. 30 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten. Det bør gjennomgås med hensyn til en rasjonell og rettferdig fordeling.

En sentralisering av rederifunksjonen for fartøyene under fyr- og merketjenesten vurderes etter at produksjonsenheten har funnet sin form, men Fremskrittspartiet finner det naturlig å legge denne til Ålesund. Bygging og tyngre vedlikehold av fyr og merker vil bli en del av produksjonsenheten, og Fremskrittspartiet mener Kabelvåg vil være det beste stedet for dette.

Fremskrittspartiet foreslår at Kystdirektoratet plasseres i Ålesund og ivaretar nasjonal planlegging av infrastruktur, som f.eks. oppfølging/videreføring av Nasjonal transportplan og vurdering og koordinering av lokale og fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.

Det er viktig at økonomistyringen styrkes og effektiviseres ved at funksjonene sentraliseres, slik at ansvaret og oversikten legges til ett sted.

Fremskrittspartiet er enig i at trafikksentraltjenestene beholdes og videreføres som i dag i forvaltningsbedriftsmodellen, men det er også viktig at disse vurderes og oppgraderes i samarbeid med brukerne.

Fremskrittspartiet støtter i hovedsak komiteens merknader. Vi mener det vil gi bedre kontroll og utnyttelse av de midler som Kystverket rår over, ved at direktoratet kommer nærmere brukerne og ved at det spares penger i reiseutgifter. Fremskrittspartiet mener også at husleie sannsynligvis vil bli rimeligere i Ålesund enn i Oslo.

Fremskrittspartiet har merket seg at det er stor motstand blant de ansatte mot å flytte Kystdirektoratet til Ålesund, og at de mener dette vil gi større utgifter og at ekspertise vil gå tapt. Fremskrittspartiet mener at dette er en naturlig reaksjon, men velger å se Kystverket som en enhet der den totale gevinsten må veie tyngst. Vi viser igjen til at NOU 1999:5 konkluderer med at Kystverket ikke har løst sine oppgaver på en kostnadseffektiv måte, og finner det naturlig at det skjer en omorganisering til beste for brukerne av vår riksvei nr. 1, kysten, både når det gjelder service og når det gjelder sikkerhet. Vi minner også om at det gjenstår store oppgaver i forhold til merking av farleder, særlig på grunn av den senere tids forlis og på grunn av hurtigere båter. I den forbindelse er det viktig å forsere arbeidet med elektroniske sjøkart og elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Fremskrittspartiet tar herved opp sine primære forslag i innstillingen. Sekundært vil vi støtte flertallsinnstillingen.

Representanten Sigrun Eng nevnte fra talerstolen at Høyre og Fremskrittspartiet stod bak forslag nr. 3. Dette er ikke riktig.

Fremskrittspartiet vil stemme mot forslag nr. 3, fra Høyre, og for forslag nr. 4, fra Høyre.

Presidenten: Christopher Stensaker har tatt opp de forslag han refererte til.

Ole Johs. Brunæs (H): Målsettingen med organiseringen av Kystverket må være at Kystverket skal være effektivt – langt mer enn det er i dag.

Det er med god grunn det stilles spørsmål om måten Kystverket drives på, og om sikkerheten langs vår lange og vanskelige kyst sett på bakgrunn av de mange ulykker og nesten-hendelser vi har opplevd opp gjennom årene.

Ansvar og oppgaver vedrørende kystforvaltningen er splittet opp på en måte som gjør effektiv forvaltning meget vanskelig, og som derved setter sikkerheten i en uheldig posisjon. Det må det ryddes opp i. Her illustreres hvorledes det organisatoriske kartet ser ut; hvem som har ansvar for hva:

Fiskeridepartementet: infrastruktur og farledstjenester

Forsvarsdepartementet: kystoppsyn

Justisdepartementet: hovedredningssentralene

Kommunal- og regionaldepartementet: trafikkhavner

Miljøverndepartementet: sjøkartlegging og oljevern

Nærings- og handelsdepartementet: forhold om bord i fartøyene

Samferdselsdepartementet: riksvegferger

Her har vi altså sju departementer som sysler med ulike oppgaver innen kystforvaltningen – i et land med 4,5 millioner mennesker. I tillegg til dette skal Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet utarbeide Nasjonal transportplan og samordne de ulike transportformene. I dette bildet må sjøfarten styrkes.

Det er å få orden på denne strukturen – for ikke å si ustrukturen – som er Regjeringens oppgave nr. 1. Sammen med dette henger kravet om bedre organisering, økonomistyring, bedre samarbeid og bedre prisstruktur overfor brukerne. Riksrevisjonens, brukernes og det politiske miljøets tålmodighet er satt på prøve ved flere anledninger. Derfor er det nå om å gjøre å holde hodet kaldt og gjøre tingene i riktig rekkefølge.

Jeg kan forstå flertallets utålmodighet – den deler Høyre. Men jeg vil appellere til flertallet om ikke å la irritasjon overta regien på hva man skal gjøre, og hvordan man skal gjøre det. Å bestemme flytting av Kystverket før en utredning om oppgavemessige og økonomiske konsekvenser er foretatt, er å begynne i gal ende.

Det viktige er å få til en optimal organisering av Kystverket med kriterier jeg har nevnt tidligere. Regjeringen må videre tilrettelegge for et optimalt samarbeid – eller om nødvendig integrasjon – med andre etatsansvarlige, herunder også vurdere annen oppgavefordeling mellom departementene. Intet bør være uprøvd.

Meldingen inneholder den svakhet at den ikke angir mål for effektiviseringen, og heller ikke hvilke tiltak den vil iverksette for å bedre kostnadseffektiviteten. Slike svakheter er ikke uvanlige ved omorganisering innenfor statsforvaltningen. Det er brukerne og samfunnet som får lide av konsekvensene i lange tider etter at beslutningene er tatt. Høyre savner videre tiltak for å få kontroll over utviklingen av gebyrene, tiltak for endringer av kostnadsstrukturer, gjennomgang av organisering, grensesnitt og samordningsgevinster og en samlet effektivisering av hele ansvaret for vår kystforvaltning i departementene under ett.

På denne bakgrunn vil Høyre sende St.meld. nr. 13 tilbake til Regjeringen, for å gi den anledning til å komme tilbake til Stortinget med en langt grundigere behandling av hele sakskomplekset.

Vi er enig i å skille ut produksjonsavdelingen som en egen enhet, og mener at skrittet bør tas fullt ut ved at produksjonsavdelingen omdannes til et aksjeselskap.

Om vårt forslag om å sende meldingen tilbake skulle falle, vil ikke Høyre motsette seg at det legges til grunn at Kystdirektoratet flyttes til Ålesund. Det er ikke riktig at vi går mot innstillingen, slik saksordføreren sa i sitt innlegg. Vi går inn for en tilbakesendelse av meldingen. Regjeringen har likevel mulighet til å legge fram de forslag den finner tjener samfunnet, inkludert brukerne, best mulig. Det gjelder også stedsvalg, og her gjelder det å ha politisk mot.

Til tross for hva flertallet legger til grunn, forutsetter jeg at de ansattes organisasjoner tas med i det videre utredningsarbeidet, og at deres innflytelse ikke reduseres ved denne innstillingen. Det er en forutsetning vi legger til grunn for vår subsidiære stemmegivning, om vårt tilbakesendelsesforslag faller.

Jeg setter fram Høyres forslag, nr. 3 og 4, som står på side 4 i innstillingen. Dersom forslag nr. 3 faller, støtter vi innstillingen. Høyre stemmer mot Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Ole Johs. Brunæs har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jorunn Ringstad (Sp): Utbygging, drift og vedlikehald av fiskerihamner, farleier, fyr- og merkeinstallasjonar, lostenesta og trafikksentralane er viktige faktorar i utviklinga av næringslivet langs kysten og er i tillegg avgjerande for tryggleiken for båttrafikken langs heile kysten. Når alt dette, i tillegg til ein del forvaltningsoppgåver, er arbeidsoppgåver for Kystverket, seier det seg sjølv at Kystverket har ansvar for svært mange viktige oppgåver.

Hovudtyngda av ressursane i Kystverket går til produksjon av infrastruktur og tenester for skipsfarten, fiskeflåten og andre brukarar av kystsona. Difor er det også viktig at Kystverket fungerer effektivt, og at ressursane blir utnytta slik at ein får mest mogleg igjen for investeringane.

Fleire utval har sidan samanslåinga av Losdirektoratet, Havnedirektoratet og Fyrdirektoratet i 1974 vurdert Kystverket. Både organisasjonsgjennomgang, betre ressursutnytting og auka kapasitet i Kystverket har vore vurdert. Når konklusjonane frå det gjennomførde arbeidet er at det trengst endringar og nye tiltak, er det viktig å gjennomføre desse tiltaka no. Senterpartiet vil difor ikkje støtte forslaget om tilbakesending av meldinga.

Senterpartiet støttar forslaget om at Kystverket blir gjort om til ei forvaltningsbedrift. Senterpartiet har lenge vore oppteke av å flytte arbeidsplassar ut av Oslo. Vi er difor glade for forslaget om å flytte Kystdirektoratet, og vi støttar forslaget om Ålesund som ny stad for Kystdirektoratet.

Senterpartiet er med i ein fleirtalsmerknad om at omorganiseringa til forvaltningsbedrift skal skje innan utgangen av 2001. Når fyrst omorganisering og utflytting er bestemt, bør dette gjennomførast samtidig og snarast mogleg. Eg vil òg streke under det som fleire har vore inne på før meg, at dei tilsette sine organisasjonar må bli tekne med i det vidare arbeidet.

Krav til og utnytting av ressursane tilseier òg at ansvaret for andre område innanfor Kystverket blir lokalisert til ein stad, for dermed å oppnå større handlefridom og gje grunnlag for ei meir målretta og rasjonell drift. Difor støttar Senterpartiet at alle einingar for anlegg og arbeidslag blir samla på ein stad, at produksjonseininga blir lagd direkte under kystdirektøren, og at denne eininga blir lokalisert til Kabelvåg. Vi er òg positive til ei samling av rederifunksjonen, lokalisert til Ålesund.

Lostenesta er brukarfinansiert, og St.meld. nr. 13 legg opp til at det framleis skal vere slik. Dette støttar Senterpartiet, men vi vil nettopp av den grunn peike på at det då er viktig at denne tenesta blir organisert så effektivt og rasjonelt som mogleg. Tenesta bør koste minst mogleg for brukarane.

Departementet har foreslått at lostenesta framleis skal vere ein del av forvaltningsbedrifta. Ei eventuell utskiljing av lostenesta som ei eiga eining skal vurderast når oppfølginga av St.meld. nr. 47 for 1998-99, Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, er fullførd.

Senterpartiet kan ikkje sjå at det skal vere nødvendig å vente på oppfølging av St.meld. nr. 47 før ein tek standpunkt til ei eventuell utskiljing av lostenesta. Oppfølginga som skal gjerast, er bl.a. oppretting av reguleringsfond, gjennomgang av delar av regelverket for losing og vurdering av bruk av fjernlosing frå trafikksentralane. Det skulle ikkje vere nokon grunn til å utsetje utskiljingsvedtak for lostenesta i påvente av at dette arbeidet skal bli fullført.

Eg merka meg at saksordføraren sa at Arbeidarpartiet er for at så mykje som mogleg av oppgåvene skal lokaliserast til distriktskontora. Saksordføraren streka også under at vi må få eit mest mogleg effektivt kystverk, og ho sa at «vi har inga tid å miste». Dette er eg heilt einig i.

I Senterpartiet meiner vi at når ein fyrst skal gjennomføre ei omorganisering av Kystverket, bør så mykje som mogleg av omorganiseringa skje samtidig. I ein merknad saman med Kristeleg Folkeparti og Venstre har Senterpartiet difor sagt at også lostenesta bør samlast i ei eining, og vi har foreslått at denne eininga blir lokalisert til Haugesund. Eg registrerer at andre parti ikkje har tilsvarande merknader, og at det dermed ikkje er fleirtal for dette. Men frå Senterpartiets side står vi fast på at lostenesta bør skiljast ut som ei eiga eining, og at lokaliseringsstad bør vere Haugesund.

May Britt Vihovde (V): Det er fleire som har vore inne på alt det utgreiingsarbeidet som har vore gjort når det gjeld måten ein skal organisera Kystverket på. Når eg blar gjennom dei ulike dokumenta som eg har, skjønar eg at det må vera ganske mange bunkar som er lagde i skuffar. Det er gjort vedtak, drege konklusjonar, og så har det skjedd svært lite.

Saksordføraren sa at på enkelte område måtte ein ikkje ila for fort fram, men me i Venstre har lyst til å ila litt fort fram.

Hovudoppgåvene for Kystverket er å syta for ei sikker og effektiv ferdsel langs kysten vår og å vera med og vidareutvikla sjøtransporten som ein velfungerande og kostnadseffektiv transport for næringslivet. I NOU 1999:5, Det nye Kystverket, konstaterer utvalet at verken forvaltnings-, tenesteytings- eller produksjonsoppgåvene blir løyste på ein kostnadseffektiv måte, og det er ganske sterke ord.

I St.meld. nr. 13, som me har til behandling, er Regjeringa òg usedvanleg klar når det gjeld omtala av dei utfordringane ein står overfor for å få ein etat som er rusta til å møta dei krava som blir stilte til moderne forvaltnings- og produksjonstenester.

Fleire har vore inne på det som går på tryggleiken langs kysten vår, det å organisera og samordna dei ulike etatar som har dette som jobb, og i samband med Nasjonal transportplan blei det òg ein liten diskusjon om det. Eg blei litt overraska då representanten Brunæs, som hadde fordjupa seg i dette, sa han hadde kome fram til sju departement – eg har talt fem ein gong. Så at det er behov for ein skikkeleg gjennomgang av dette, er sikkert. I Venstre meiner me at me må ta nokre grep i dag, og så får me venta på dette, det er ein del ting ein ikkje kan utsetja.

Når det gjeld forslaget om å flytta produksjonseininga til Kabelvåg, støttar me det. Me kjem òg til å støtta forslag nr. 4, frå Høgre, om at denne eininga blir gjord om til eit aksjeselskap.

For Venstre er det viktig at ein har ein nærleik til brukarane, at ein har ein dialog med brukarane. Det er òg viktig å bruka den maritime kompetansen som finst, og å samarbeida med dei ulike utdanningsinstitusjonane som har denne kompetansen. Me synest òg det er viktig å bruka den kompetansen som finst på dei ulike distriktskontora.

I samband med denne saka har eg vore både i Haugesund – dialektmessig tilhøyrer eg det distriktet – og i Ålesund for å sjå kva kompetanse som finst, kva rekrutteringsmoglegheiter ein får til det nye Kystdirektoratet. Eg såg òg kva kompetanse og spisskompetanse det er på dei ulike distriktskontora, og eg blei veldig imponert.

I Ålesund ligg dei langt framme når det gjeld elektronikk, dei ligg langt framme med tanke på utnytting av alternativ energi når det gjeld fyr- og lyktetenester, og dei har kome langt når det gjeld utvikling av elektroniske navigasjonshjelpemiddel og informasjons- og meldingssystem på høgskulen.

Så til Haugesund og losformidling. Det finst så god dokumentasjon på moglegheitene som finst i distrikt 2, at dette burde ein ha gripe fatt i med ein gong. I Haugesund har ein tilgang på det maritime miljøet når det gjeld opplæring og rekruttering, det er utvikla eit godt samarbeid med høgskulen både når det gjeld vidareutdanning og opplæring for losane, og mesteparten, 43 pst., av losingsinntektene kjem derfrå. Det er eit distriktskontor som blir drive veldig effektivt, og det er eit maritimt miljø som står klart til å ta imot.

Framstegspartiet har gjeve klare signal om at dei vil venta med konklusjonen. Ved handsaminga av St.meld. nr. 47 for 1998-99, Om evaluering av losplikt og losgebyrsystemet, bad fleirtalet om at departementet i samband med handsaminga av Kystverkutvalet si innstilling vurderte modellar for alternativ organisering av lostenesta. Eg synest det er ein svært sparsam omtale i den stortingsmeldinga som me har til behandling. Så her er eg einig med saksordføraren: Me har inga tid å mista. Dette er grep som ein burde ta no, for å få best mogleg utnytting og minst mogleg gebyr og kostnader for sjøtransporten, for reduserte kostnader trur eg kan bli ein realitet om ein får lagt losformidlinga til eitt av distriktskontora og får utnytta den kompetansen som finst ved dei ulike distriktskontora.

Statsråd Otto Gregussen: Når Stortinget i dag behandler samferdselskomiteens innstilling i denne saken, er dette et resultat av en relativt langvarig prosess, en lang debatt og flere utredninger som har tatt utgangspunkt i at Kystverket ikke er organisert eller fungerer på en tilfredsstillende måte, eller aller helst fordi man ikke har sett at dagens organisering er egnet til å møte morgendagens utfordringer.

I min håndtering av denne saken har jeg også lagt vekt på at det har vært en betydelig kritikk fra Stortingets side når det gjelder ledelse og økonomistyring i etaten. De ansatte i etatens ytre ledd har også gjennom deltakelse i utredningsarbeid gitt klart uttrykk for at man har ønsket å gå svært langt i å foreta en omfattende omorganisering for å få en effektiv og framtidsrettet organisasjon.

Den 15. februar 1999 ble NOU 1999:5, Det nye kystverket, avgitt. Flertallet i utvalget som vurderte Kystverket, foreslo i hovedtrekk at Kystverket skal omgjøres til en forvaltningsbedrift, at produksjonsenheten skilles ut som egen enhet og legges under kystdirektøren, og at lostjenesten og fyr- og merketjenesten videreføres under forvaltningsbedriftsmodellen.

De siste måneders hendelser har med all mulig tydelighet vist hvor viktig det er å etablere en total kystforvaltning som er i sand til å møte de nye utfordringene som ligger i å sikre våre farvann og våre farleder i en ny tid med helt andre krav til framkommelighet og sikkerhet enn det vi har vært vant til å akseptere innenfor sjøtransporten.

Vi ser også at vi får helt nye og truende utfordringer som følge av økt aktivitet i nordområdene. Jeg tenker her både på framtidig oljevirksomhet og ferdsel og transport som følger av dette, og jeg tenker på økt økonomisk aktivitet og større økonomisk åpenhet i Russlands nordområder.

Vi må tenke nytt, og vi må tenke totalitet skal vi lykkes i å ivareta sikkerheten i hele dette vårt sårbare havområde i framtiden. Jeg ser ikke bort fra at det er aktuelt at et nytt og moderne kystverk bør ta et større ansvar for å trygge sikkerheten i norsk farvann, men jeg er overbevist om at vi må ta de grunnleggende grep i organiseringen av en ny etat før det kan være aktuelt med nye oppgaver.

Jeg tror også at en ny og forbedret etat vil være tjent med en lokalisering i et sterkt maritimt miljø. Jeg ser derfor fram til at jeg i løpet av få dager vil motta den nye kystdirektørens utredning av konsekvensene av å flytte direktoratet til Ålesund.

Jeg har som målsetting at omorganiseringen av etaten skal medføre at Kystverket skal bli drivkraften i en framtidsrettet kystforvaltning. De overordnede målene for kystforvaltningen er flere, jeg vil særlig legge vekt på framkommelighet og sikkerhet i farledene samt videreutvikling av sjøtransporten som en velfungerende og kostnadseffektiv transport for næringslivet.

Jeg har kommet til at Kystverket bør omgjøres til en forvaltningsbedrift, slik utvalget foreslo. Dette medfører at Kystverket får en friere stilling enn det har som et ordinært forvaltningsorgan. Ansvaret for den enkelte ansatte og for organisasjonen som helhet vil dermed bli tydeliggjort. Kystverket driver ikke bare forvaltning, man produserer også tjenester. Flere av disse tjenestene er også i sin helhet finansiert av brukerne, noe som også tilsier at etaten bør omorganiseres, og at organiseringen som forvaltningsorgan ikke er fornuftig.

Vi har gjennom framveksten av havbruksnæringen sett at det er interesser i kystsonen som må avveies mot hverandre. Kystverket må kunne delta i disse prosessene og legge til rette for næringsutvikling og for sikker ferdsel. I den nye strukturen vil det derfor bli lagt stor vekt på å styrke planvirksomheten og forvaltningsarbeidet.

En annen nødvendig endring er at det også vil bli tilrettelagt for en mer forretningsmessig drift av etaten ved at produksjonsvirksomheten skilles ut som en egen enhet underlagt kystdirektøren. Kystverkets produksjonsvirksomhet må styrkes og effektiviseres. Som ledd i dette er Regjeringens forslag at produksjonsvirksomheten etableres i Kabelvåg. Dette er viktig fordi en meget stor andel av byggeprosjektene som gjennomføres av Kystverket, finner sted i Nord-Norge. I Kabelvåg er det et distriktskontor som allerede utgjør et faglig miljø, og det er anleggsfasiliteter som er egnet til oppgaven.

Hovedoppgavene for en slik produksjonsenhet vil være Kystverkets anleggsdrift innenfor havne- og farledssektoren samt bygging og tyngre vedlikehold av navigasjonsinfrastruktur. Ved etablering av produksjonsenheten er det et mål å profesjonalisere Kystverkets byggherrefunksjon og ikke minst Kystverkets funksjon som entreprenør.

Omgjøringen og flyttingen av produksjonsenheten skal gjøres i samråd med de ansattes organisasjoner. Enheten vil etter etablering være direkte underlagt kystdirektøren.

Som jeg allerede har vært inne på, kan et effektivt og moderne kystdirektorat på sikt ta et større ansvar for sikkerheten i kystfarvannene våre. Men jeg er overbevist om at dette fordrer at det nye direktoratet lokaliseres i et sterkt maritimt miljø. Regjeringen mener at et slikt miljø eksisterer i Ålesund-området. Her finnes utdanningsinstitusjoner og et levende skipsbyggingsmiljø, og her finnes tradisjon for å ha Norskekysten som arbeidsplass.

Det sier seg selv at dette er en alvorlig beslutning, som skal utredes grundig før den iverksettes. Dette utredningsarbeidet er nå igangsatt, og jeg forventer en utredning om konsekvensene av en flytting på mitt bord den 1. mars. I dette arbeidet er også alle berørte tjenestemannsorganisasjoner i Kystverket trukket inn. Jeg vil komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning med Fiskeridepartementets konklusjoner basert på denne utredningen.

Jeg har merket meg at flertallet i samferdselskomiteen legger til grunn at det ikke skal iverksettes endringer i distriktsstrukturen nå, men at utflytting til Ålesund vil finne sted. Både direktoratet og departementet går nå inn i krevende prosesser. Jeg er enig i at hovedfokuseringen må være på utredningen om en mulig flytting og på prosessen med omgjøring til en forvaltningsbedrift.

Flertallet ber likeledes om at rederifunksjonen i Kystverket samles og lokaliseres i Ålesund innen utgangen av første halvår 2001. Medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går også inn for at Lostjenesten og trafikksentraltjenestene samles og lokaliseres i Haugesund.

Jeg er ikke i tvil om at det er mulig og sikkert også rasjonelt å legge ansvaret for deler av Kystdirektoratets virksomhet til noen av de eksisterende distriktskontorene. Dette må imidlertid være en del av den betydelige omstillingsprosessen som kystdirektøren har ansvaret for. Dette er en krevende prosess, hvor både hensynet til de ansatte og hensynet til å etablere et effektivt og moderne kystverk skal ivaretas. Jeg er overbevist om at kystdirektøren vil legge stor vekt på de merknader som Stortinget har kommet med i denne saken. Jeg er også overbevist om at kystdirektøren vil ta tak i en del av de åpenbart irrasjonelle systemer som eksisterer for så vel meldingstjeneste som losformidling.

I en flytteprosess er det også viktig å sikre at Kystverket er i stand til å utføre sine oppgaver samtidig som det skal planlegges en mulig flytting, en omorganisering og ikke minst en omgjøring av Kystverket fra et ordinært forvaltningsorgan til en moderne forvaltningsbedrift.

Jeg legger til grunn at ordningen med Kystverket som forvaltningsbedrift skal være klar innen utgangen av 2001, ettersom den er forutsatt å tre i kraft fra og med 2002.

Jeg har som mål at den omorganisering som her foreslås, vil gi effektiviseringsgevinster. Det er viktig å understreke at det ikke er det gamle Kystverket som eventuelt skal flyttes til Ålesund. Hva som skal flyttes, og hvordan det skal organiseres, skal vi komme tilbake til Stortinget med. Det vil måtte antas at en slik omorganiseringsprosess medfører utgifter. I St.meld. nr. 13 for 2000-2001, Om organisering av Kystverket, sies det derfor at man vil komme tilbake til utgiftene og omorganiseringen i framtidige budsjettdokumenter.

Et framtidig kystverk må utvikles som en forvaltningsbedrift som kan ivareta den daglige administrasjonen av infrastrukturtilbudene innenfor sjøtransport, sjøsikkerhet og kystforvaltning.

Vi har i løpet av denne vinteren fått illustrert hvor sårbar kysten vår er når skipsulykker inntreffer. Kystverket har en viktig rolle i det forebyggende sikkerhetsarbeidet innenfor sjøtransporten, både gjennom fyr- og merketjenesten, gjennom Lostjenesten og gjennom driften av trafikksentralene.

Regjeringen er opptatt av at den totale offentlige ressursbruken langs kysten er optimal, og i dette bildet er Kystverket sentralt. Det er derfor hyggelig å konstatere at brukerne av Kystverkets tjenester i hovedsak er fornøyd med etaten.

En brukerundersøkelse som ble gjennomført i månedsskiftet januar/februar i år, viser at det innenfor alle Kystverkets ansvarsområder, dvs. så vel lostjeneste, havnetjeneste, plan og forvaltning og trafikksentraler som fyr- og merketjeneste, er en stor grad av tilfredshet med de tjenestene som Kystverket yter.

Gjennom den prosessen som Kystverket og Fiskeridepartementet nå står overfor, ser jeg muligheter for ytterligere forbedringer. Dette vil komme brukerne til gode, slik at vi ved neste brukerundersøkelse kanskje kan se for oss en enda høyere andel av fornøyde brukere av de viktige tjenestene som Kystverket stiller til rådighet for brukerne langs kysten.

Ottar Kaldhol (A): At Noreg er ein maritim nasjon, får vi stadfesta på ymse vis kvar einaste dag. Det eg kort vil peike på i tilknyting til denne saka, er at om lag 75 pst. av folket her i landet bur innanfor ei mil frå strandkanten. Det stiller store krav til at folket både som passasjerar og i sitt arbeid på sjø og land har ei effektiv og sikker kystforvalting.

Både stortingsmeldinga og komiteinnstillinga inneheld klare målsettingar og konkrete tiltak for å møte behova for auka effektivitet og auka tryggleik langs kysten. Ser ein denne saka i ein breiare samanheng, må ein framtidsretta distriktspolitikk etter mitt syn innrettast slik at ein tek i bruk og stimulerer den kunnskapen og kompetansen som finst rundt om i landet. Dette kan skje ved at ein desentraliserer eit nasjonalt ansvar innanfor dei områda som ein region eller by har god og brei kompetanse på.

Omorganiseringa av Kystverket med flytting av Kystdirektoratet til Ålesund er konkrete og framtidsretta tiltak. Det er vidare gode døme på at statlege fornyingsbehov og nasjonale målsettingar om auka tryggleik i og langs kystområda kan kombinerast ved at ein på denne måten satsar på den breie maritime kompetansen som er i dette området av landet. Ein naturleg konsekvens er då at ein styrkjer læringsmiljøet ved den maritime høgskulen i Ålesund. Dette vil også ha mykje å seie for den framtidige rekrutteringa nettopp til Kystverket.

Samferdselskomiteen har i innstillinga ein historisk sus over seg som fortener ros og lovord for politisk mot og handlekraft. Komiteen understrekar etter mitt syn at omorganiseringa skal gje ein rasjonell driftsmodell og ein meir effektiv ressursbruk både på kort og lang sikt. Ein sentral føresetnad for at dette skal lukkast, er etter mitt syn at det skjer ei samordning av den samla ressursbruken i dei offentlege etatane, og at det vert etablert eit klarare og meir formalisert samarbeid mellom aktørane som har ansvaret for tryggleiken og transporten langsmed kysten vår.

For Arbeidarpartiet er omorganiseringa av kystforvaltinga ein naturleg del av fornyingsprosessen i offentleg sektor. Det vil etter mitt syn vere naturleg at Kystdirektoratet vert ein sentral reiskap for den offentlege aktiviteten på kysten, og at den breie gjennomgangen av ei framtidig samordning som no skjer mellom dei aktuelle departementa, vil innehalde vurderingar og konklusjonar som tek omsyn til dette.

Det bør vere godt kjent for Stortinget at tilsette i Kystverket rundt om i landet ikkje har vore tilfredse med situasjonen og den utviklinga som har vore i etaten i dei siste åra. Dei tilsette har gjennom utgreiingar og på andre måtar gitt klare signal om både behov og forslag til tiltak for endringar som kan gje betre vilkår for å utnytte staten sine samla ressursar langs kysten på ein meir effektiv og framtidsretta måte.

For dei tilsette i Kystverket rundt om i landet som møter brukarane til dagleg, og som over lang tid har sett og påpeikt behovet for endringar, må det vere ein stor lette å vite at dei i dag gjennom denne innstillinga får stadfesta at omorganiseringsprosessen er i gang. Det er også grunn til å tru at dei meir enn andre veit at det er no det viktigaste og det mest konkrete arbeidet startar. Erfaringar med omstillingar viser at oppslutninga frå tilsette og andre aktørar i ein slik prosess er avhengig av moglegheiter for konstruktiv medverking, og at tempoplanen vert gjennomførd i tråd med målsettinga.

I respekt for alle dei som med konstruktive forslag har arbeidd for å skape eit effektivt, moderne og framtidsretta kystverk, er det viktig at den framdriftsplanen som er lagd i innstillinga, vert gjennomførd. Dette skal i første omgang skje ved at departementet set i verk ei samling av reiarlagsfunksjonane lokalisert til Ålesund innanfor første halvår 2001.

Olof Palme har sagt: Politikk er å vilje. Mi erfaring er: Politikk er også å få det til. Innstillinga om omorganisering av Kystverket med flytting av Kystdirektoratet til Ålesund er historisk, og ikkje minst er det eit konkret døme på at Arbeidarpartiet tek fornyinga av offentleg sektor på alvor, at vi vil, og at vi også får det til.

Steinar Bastesen (TF): Vi debatterer i dag en viktig sak. Det er lenge siden vi har debattert en sak som har så stor distriktsmessig betydning.

Jeg vil benytte anledningen i begynnelsen av dette innlegget til å si at det er skapt et inntrykk av at jeg er imot at Kystverket skal flyttes ut fra Oslo. Det var et oppslag om det i Sunnmørsposten. Jeg vil hermed avkrefte dette. Jeg får selvfølgelig ikke noe presse på det, for pressen er jo ikke så særlig interessert i hva jeg sier fra denne talerstolen, men jeg har aldri sagt at jeg er imot at Kystverket flyttes ut. Jeg kom forbi mens de ansatte i Kystverket hadde en demonstrasjon, og jeg oppfordret dem til å fortsette å slåss for det som de mente at de ville slåss for. Jeg har alltid oppfordret folk, uansett hva de har holdt på med rundt om i landet, til å gripe fatt i sin situasjon og prøve å gjøre noe med den, og det gjør jeg fortsatt.

Jeg synes det er et flott tiltak av Regjeringen at de flytter ut en såpass stor statsinstitusjon. Når det er besluttet å flytte den til Ålesund, så er vel ikke jeg så sikker på at akkurat det er rette plassen. Jeg kunne ha tenkt meg å ha flyttet den litt lenger nordover, så hadde det hatt enda større distriktsmessig betydning. Men når beslutningen nå ser ut til å bli at det er Ålesund som skal bli stedet, så må jeg berømme de lobbyistene og den prosessen som har vært i gang for å få dette til. Jeg tror det må være norgesrekord. Det må være en historisk rekord i å få fortgang i en sak som var nevnt med én setning i budsjettinnstillingen da vi vedtok statsbudsjettet. Det er nesten ikke til å tro at det går an, så derfor må det være utrolig dyktige folk som har holdt på med dette.

Vi har erfaring med å ha statsinstitusjoner ute i distriktene. Der er Brønnøysund et lysende eksempel på hvordan det går an å ha en statlig institusjon på et lite sted, en institusjon som gjør en utmerket jobb for hele samfunnet og skaper de nødvendige ringvirkningene som det betyr. Jeg må si at jeg håper at den omorganiseringsprosessen som statsråd Kosmo er leder for, vil føre til at det blir flere slike institusjoner som flyttes ut av Oslo, når man ser det utrolige presset og den pengebruken som er akkurat i østlandsregionen. Jeg vil bare ta et lite eksempel. Vi har åpnet verdens lengste vegtunnel, som koster mindre enn overskridelsene på Romeriksporten. Det blir fremstilt som om den vegtunnelen er forferdelig kostbar, mens overskridelsen på Romeriksporten ikke blir nevnt. Det stiller saker og ting i perspektiv. Vi skal snart begynne å arbeide borte i Bjørvika i forbindelse med en opera. Før den regningen er kommet på bordet, og alt er ferdigstilt med veger, tunneler, senketunneler, opprydding, PCB osv., frykter jeg at det er brukt 100 milliarder kr. Og hvem er det som skal arbeide for disse pengene? Selvfølgelig må det folk til for å gjøre jobben med å bruke opp de pengene. Hvor er det de folka skal komme fra? Jeg skal ikke si alle direktoratene, men jeg frykter for at det må flyttes ut mange for å veie opp den magneten, det ufattelige pengeforbruket det vil bli når man skal bygge en ny bydel i rekordfart.

Det som må være hensikten med flyttingen av direktoratet, må være å få mer og bedre direktorat for pengene. Det er én ting i meldingen som jeg synes var litt dårlig presisert. Kystdirektøren burde hatt større fullmakter i stedet for at det står skrevet at Kystverket skal ha det. Direktøren burde hatt frie hender når han nå skal bygge opp en ny institusjon.

Det er noe annet som jeg har vært veldig opptatt av. Siden nyttår har jeg vel bidratt med at det har vært stilt ca. 30 spørsmål om overvåking av kysten. Det er seks institusjoner, Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet, som alle har ansvaret – jeg vil si ikke har ansvaret – for det som skjer innenfor og utenfor grunnlinjen. De vet ikke om hverandre. De står her i Stortinget og sier at her er det god koordinering. Jeg har et spørsmål i morgen til fiskeriministeren om nettopp samme sak, men han kommer vel til å si det samme som alle har sagt. Men de har ikke oversikt, og det er en ting som Kystverket snart må innrømme.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid begrenset til 3 minutter.

Marit Nybakk (A): I motsetning til forrige taler, som deltok på samme demonstrasjon som jeg, har jeg en oppfatning av denne saken som ikke er i samsvar med flertallet i samferdselskomiteen. La meg først få understreke at jeg støtter de organisatoriske endringer som foreslås, og ønsket om å gjøre Kystverket bedre for å ivareta sikkerheten langs kysten og også det leddet i en modernisering av offentlig sektor som ligger i den organisasjonsprosessen.

Som oslorepresentant ønsker jeg imidlertid å markere at vi fra Oslos side har reagert på den måten som Stortinget nå behandler Kystdirektoratet på, ikke minst deres ansatte. Med dagens behandling får jo departementet klarsignal til å flytte Kystdirektoratet til Ålesund, altså ut av Oslo, etter en veldig kort saksbehandling, og det kan diskuteres hvordan saken er utredet.

Jeg har også lyst til å legge til at ved de forrige rundene som vi har hatt politisk, der mulig utflytting av statsinstitusjoner har vært drøftet, har både regjering og storting konkludert med at flytting av arbeidsplasser fra ett sted til et annet sjelden – i hvert fall i liten grad – løser sysselsettingsproblemer eller for den saks skyld noen som helst slags problemer. Det er jo slik at dagens moderne arbeidstakere som må flytte, gjerne også har ektefeller og samboere som trenger jobb. Derfor blir dette mye mer komplekst enn det å flytte noen arbeidsplasser. I forhold til pressområder dreier vel dette seg også om å flytte en institusjon fra én by til en annen. Og tatt i betraktning at dette er en sak som dukker opp uten at man har hatt de prinsipielle drøftingene om utflytting av arbeidsplasser, er det relativt oppsiktsvekkende.

Kystdirektoratet representerer en maritim kompetanse, som også er en del av det maritime miljøet og det industrielle miljøet i Oslo. At det nå ligger an til, etter en svært kort saksbehandling, å rive denne institusjonen opp fra Oslo og plante den i en annen kystby, beklager selvfølgelig det politiske miljøet i Oslo. Vi bør også kanskje av og til tenke på at arbeidstakere er mennesker som vi må behandle på en skikkelig måte. I dette tilfellet føler de ansatte veldig sterkt at de står på sidelinjen og ser på at dette huset vedtar at arbeidsplassene deres skal flyttes. Jeg vil derfor be om så sterkt jeg kan, at den videre prosessen skjer i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil ikke stille de samme kritiske spørsmålene overfor Regjeringen som representanten Nybakk gjorde fra denne talerstolen, når det gjelder Regjeringens håndtering av denne saken. Jeg vil tvert imot gi Regjeringen honnør for det arbeidet som er gjort. Gjennom en del presseoppslag har også representanten Ola Røtvei gitt uttrykk for en del av Regjeringens synspunkter, som jeg deler fullt ut. Jeg synes Arbeiderpartiet har gjort en god jobb i denne saken.

Når det gjelder representanten Bastesens utsagn om at Ålesund kanskje ikke er den rette plassen å flytte Kystdirektoratet til, må jeg nok si at jeg ikke deler det synspunktet fullt ut – og det overrasker vel ingen.

Det som gjøres her, er veldig viktig for dette direktoratets del når det gjelder den virksomheten det skal holde på med. Man flytter nå et direktorat ut i det området der det har sin kjernevirksomhet. Man har store muligheter til å kunne effektivisere driften på en slik måte at man kan organisere virksomheten langs kysten slik det er behov for.

Samlingen av rederifunksjonen rundt Kystverket i Ålesund er også en veldig viktig sak. Man kan faktisk hente ut gevinst rimelig raskt med en slik organisering som der foretas. Det er veldig viktig at man kommer nærmere det markedet eller det området man skal organisere, og ikke nødvendigvis har alt her i Oslo. Dette landet har tross alt en veldig lang kyststripe, som er litt lengre enn selve Oslofjorden. Ved å flytte direktoratet til Ålesund og omorganisere Kystverket er det iallfall en ting som er sikkert: Med det miljøet der oppe er det store muligheter for god rekruttering, der er høy kompetanse innenfor fagfelt som man har behov for i fremtiden, og en har også et miljø som en kan spille på og samarbeide med, slik at dette arbeidet blir så effektivt som mulig. Jeg er helt overbevist om at når denne utflyttingen skjer, og den bør skje ganske raskt, vil den resultere i at vi får enda mer ut av de pengene som brukes innenfor dette fagfeltet.

Det eneste i denne saken som overrasker meg når jeg leser innstillingen, er Høyres behov for ytterligere utredninger i denne saken. Det må jeg bare si overrasker meg. Heldigvis er det et flertall i komiteen som ikke støtter forslaget fra Høyre, slik at flyttingen kan skje rimelig raskt. Jeg håper at dette skjer virkelig raskt, slik at organisasjonen blir ivaretatt på en best mulig måte.

Petter Løvik (H): Det meste er sagt i denne saka, og eg trur det er ei sak som får ei svært lukkeleg løysing. Det som likevel fekk meg til å be om ordet, var ein kommentar frå representanten Nesvik, som hadde problem med å forstå Høgres haldning. Lat det vere sagt: Når det gjeld lokaliseringa og tempoet i dette, er vi ikkje ueinige. Ålesund og Kabelvåg er gode lokaliseringar, som eg ikkje skal gå meir inn på her. Høgres motførestellingar har gått på dei andre delane av det arbeidet som Regjeringa har gjort, m.a. det som det har vore vist til tidlegare i dag, at vi har sju departement som har med kystforvaltinga å gjere, og at det er umogleg å få ei effektiv forvalting ut av dette. I tillegg er det eit klart behov for betre organisering og økonomistyring, og å få kontroll med den auken i gebyr som vi har sett dei siste åra.

Det er klart at dette kan takast i ettertid, og dette er ting som også fiskeriministeren var inne på at han ville sjå på. Det som Høgres kritikk og vårt forslag om å få meir utgreiing går på, er akkurat desse poenga og desse momenta. Her føler vi at Regjeringa ikkje har gjort godt nok arbeid. Men vi har tiltru til at når vi startar med ei flytting, så får vi ta dei andre sidene etterpå. Og som sagt, flyttinga til Ålesund og Kabelvåg har vår fulle støtte. Det som nå skjer, er ei sterk verdsetting av det sterke maritime miljøet og dei lange tradisjonane vi har i Ålesund-distriktet for å drive med slik verksemd. Vi skal glede oss over dette.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett – og anser det som vedtatt.