John I. Alvheim (Frp): «Vil statsråden ta initiativ
til at sprøyterommet ved senteret for prostituerte i Oslo
blir gjenåpnet slik at mange liv kan reddes og de sprøytenarkomane
vist verdighet?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Sprøyterommet ved senteret for prostituerte
i Oslo ble åpnet og lukket uten at verken senteret eller
Oslo kommune var i kontakt med meg eller andre i Sosial- og helsedepartementet.
Etablering av sprøyterom er i strid
med bestemmelsene i FNs narkotikakonvensjoner, som legger vekt på at bruk
av narkotika bare bør tillates til medisinske og vitenskapelige
formål. Norge har ratifisert samtlige tre FN-konvensjoner,
og er folkerettslig forpliktet til å følge dem.
De land som likevel har åpnet sprøyterom, har
valgt å tolke regelverket på egen hånd.
Danmark, som på et tidspunkt vurderte å gjøre
det samme, valgte å be FNs narkotikakontrollråd
om uttalelse. Rådets vurdering var helt klar, og Danmark
gikk derfor ikke videre med planene. Narkotikaproblemet er internasjonalt.
Jeg ser det derfor som viktig at Norge opptrer med troverdighet
i forhold til de konvensjoner vi stiller oss bak. Jeg følger imidlertid
opp det internasjonale arbeidet kontinuerlig, også når
det gjelder skadereduserende tiltak.
På denne bakgrunn kan jeg vanskelig
se at jeg på det nåværende tidspunkt
skal kunne ta initiativ til etablering av sprøyterom. Jeg
er imidlertid opptatt av å søke etter tiltak som
vil kunne få overdosene ned.
Vi vet fra Oslo at de mange målrettede
tiltakene kommunen har satt i gang, har bidratt til å redusere
både overdoser og overdosedødsfallene på offentlig
sted. Blant disse tiltakene er den såkalte Feltpleien,
som er en lavterskel helsetjeneste for narkomane. De fleste dødsfallene
finner nå sted i private boliger og/eller i hospitser. Her
trenger vi andre virkemidler enn på gata. Å bedre bosituasjonen
for de mest vanskeligstilte og sørge for tilstrekkelig
individuell oppfølging og støtte er antakeligvis en
av de viktigste utfordringene vi står overfor. Prosjektet
for de mest vanskeligstilte boligløse som Sosial- og helsedepartementet,
Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken nylig har satt i
gang, vil kunne gi verdifull kunnskap på denne arenaen.
Med statlig støtte er det etablert
flere lavterskel helsetjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere i flere
norske byer. Det blir rapportert om gode resultater. Jeg vil sørge for å oppsummere
erfaringene og gjøre dem kjent for alle landets kommuner.
Ellers er det behov for en bred satsing. Vi trenger mer kunnskap
på feltet, vi må satse på videre forebygging
og behandling, og ikke minst må vi få tak i stoffene
og finne de kyniske bakmennene. Handlingsplanen mot rus, som vi
nå er i gang med, blir en gyllen anledning til å sette
fokus på viktige tiltak i denne sammenheng.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
hvor det vises til at det er internasjonale traktater som forhindrer
at vi kan etablere sprøyterom i Norge. Dette er ikke desto
mindre gjort i Frankfurt, med godt hell og med godt resultat, også rent
faglig vurdert. Og da er spørsmålet: Skal man
forholde seg mer til internasjonale traktater enn til å redde
unge menneskers liv i Norge?
Jeg kjenner ikke til at det er foretatt noen
reaksjon overfor Frankfurt fra det internasjonale miljø og
FN i forhold til at de praktiserer bruk av sprøyterom.
På den annen side har jo Norge over lang tid praktisert
dette med sprøytebuss i Oslo, hvor man leverer ut rene,
ubrukte sprøyter for å forhindre eksempelvis overføring
av smitte, som hepatitt osv. (Presidenten klubber.) Og mitt oppfølgingsspørsmål
til sosialministeren i første omgang er: Hva er den prinsipielle
forskjellen på det å utlevere offentlig betalte
sprøyter til de narkomane, som skal brukes til samme formål,
og det at de kan få satt sine såkalte skudd under
helsemessig oppsyn og ettersyn?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg må medgi at jeg syns dette er
et vanskelig spørsmål. Bruk av narkotika er en
ulovlig aktivitet. På den andre siden har vi en gruppe syke
og slitne unge mennesker som lever med stadig trussel om tap av
liv. Derfor har vi de senere årene gått inn med
flere typer skadereduserende effekter som ikke stiller krav til
stoffrihet eller til at man skal slutte å bruke narkotika.
Dette syns jeg er en fornuftig utvikling når vi ser hvordan
det har gått med gruppen narkomane. Og en av grunnene til
at vi ser så pass mange dødsfall nå,
er nok at denne gruppen med slitne narkomane er stor. Ikke desto
mindre er jeg meget bekymret for dem, og jeg vil fortløpende
vurdere alle tiltak som kan gi dem bedre helse.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen sosialministeren for svaret
og sier meg godt fornøyd med den omsorg som her utvises
i forhold til denne gruppen medmennesker, som kanskje er de mest
ulykkelige i vårt land. Men jeg fikk ikke svar på mitt
første oppfølgingsspørsmål:
Hva er den prinsipielle forskjellen? Når vi tillater sprøytebuss,
går jeg ut fra at det også er i strid med den
konvensjonen det er vist til. Av hensyn til brukerne må vi
da også kunne la dem få sette disse sprøytene
hvor helsepersonell er til stede, og hvor man også kan
fange opp ulike andre lidelser hos de narkomane.
Mitt siste oppfølgingsspørsmål
er da følgende: Kunne sosialministeren, til tross for denne
konvensjonen det vises til, tenke seg en prøveordning med
sprøyterom i en seks måneders tid, og se om det
hadde noen innvirkning både på overdosedødsfallene
og overføring av smittsomme sykdommer, og evaluere dette,
og så komme tilbake til saken på et senere tidspunkt?
Samtidig går jeg ut fra at våre myndigheter i
FN fortsatt vil medvirke til at man får en endring i bestemmelsene
som gjelder forbud mot bruk av sprøyterom.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg beklager at jeg ikke svarte ordentlig
på det første oppfølgingsspørsmålet.
Det er ingen stor prinsipiell forskjell, men det er faktisk slik at
sprøyteutdeling er anerkjent internasjonalt, mens sprøyterom
ikke er det.
Når det gjelder om jeg vil gå inn
for en prøveordning, vil jeg svare slik: Jeg skal til USA
og møte de som arbeider med narkotikapolitikk der, og jeg
vil selvfølgelig drøfte dette spørsmålet
da. Dit skal jeg før påske, så det skulle
kunne skje ganske fort. Jeg skal også ha møte
med byråden for sosiale saker i Oslo i morgen, der vi også skal
diskutere dette, så får vi se hva vi kan klare å komme
fram til.