Lars Rise (KrF): Jeg har følgende spørsmål
til forsvarsministeren:
«Ifølge utskrift av lydopptak
fra forsvarsministerens pressekonferanse 16. februar sa statsråd
Godal at han hadde hatt «omfattende kontakter» med
de forsvarspolitiske talsmenn i Stortinget. Da han i muntlig spørretime 21.
februar ble spurt om hvem han hadde snakket med, benektet han opplysningene
det ble referert til, og henviste til at han hadde snakket med komiteen.
Vil statsråden beklage at han har
gitt Stortinget gale opplysninger?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg svarte som jeg gjorde i Stortingets spontanspørretime
sist onsdag fordi jeg stilte meg uforstående til både
premisser og vinkling i representanten Rises spørsmål.
Jeg er selvsagt fullt på det rene
med at jeg ikke har hatt samtaler med de forsvarspolitiske talsmenn
enkeltvis, langt mindre fått forsikringer om at de vil
sikre flertall bak forslagene i proposisjonen.
Derimot har jeg møtt forsvarskomiteen,
der de forsvarspolitiske talsmenn – med unntak for SV – sitter.
I møtene som fant sted 28. september, 30. november og
7. februar, redegjorde jeg for en del hovedspørsmål
knyttet til arbeidet med proposisjonen. Jeg følte det var
til gjensidig nytte, men en slik kontakt forplikter selvsagt verken Regjeringen
eller komiteen.
Jeg har etter å ha sett representantens
spørsmål, hørt et opptak fra min pressekonferanse
16. februar.
En bestemt setning kan klart utlegges som at
jeg har hatt individuelle møter med de forsvarspolitiske
talsmenn, altså utenfor komiteens ramme. Det sier jeg meg lei
for. Men det var den kontakt jeg nå har referert til, som
var mitt anliggende.
Derimot sa jeg om den konkrete støtten
til proposisjonen:
«De» – altså de
forsvarspolitiske talsmenn – «kan selvfølgelig
ikke gi blankofullmakt i forhold til en proposisjon de ikke har
sett.»
Så føyde jeg til:
«Men vi gjør ikke noe annet
nå enn det som ligger i håndgrepene fra Forsvarsstudien
2000 og Forsvarspolitisk utvalg med tverrpolitisk representasjon
fra alle partier».
Og på det grunnlag er jeg fortsatt
ikke pessimist, som var min innledende setning på denne
pressekonferansen på det punkt.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden
for svaret, og for at han nå sier seg lei for det han sa
på pressekonferansen, som gav inntrykk av noe annet enn
det som var tilfellet. Men han har også her bekreftet at
han gav seg til å referere fra samtalene han har hatt,
altså at de forsvarspolitiske talsmenn ikke gav noen blankofullmakt
til en proposisjon som de ikke hadde sett.
Jeg ser jo at dette på en måte
ble hovedbegrunnelsen for at statsråden nå ikke
er pessimist. Så de samtaler han har ført i komiteen,
har ført til at statsråden nå ikke er pessimist
når det gjelder å få til et flertall.
Det er jo helt riktig at det har vært
flere møter i komiteen. Men jeg tillot meg å spørre
i spørretimen forrige onsdag om hvem som hadde hatt samtaler
med statsråden, og fikk da dette med komiteen til svar.
(Presidenten klubber).
Skal jeg få stille oppfølgingsspørsmålet?
Presidenten: Ja, men kort – tida er eigentleg
ute.
Lars Rise (KrF): Siden det var en tilbakevising av at det hadde
vært noen samtaler med de forsvarspolitiske talsmenn, fant
jeg ikke noen grunn til å stille dette spørsmålet,
og jeg ser nå at statsråden oppfatter de møtene
han har hatt i komiteen, som et sted hvor han kan planlegge en ny
proposisjon.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, det vil jeg egentlig ikke si. Utgangspunktet
var at jeg etter en kontakt med forsvarskomiteens leder mente det
kunne være nyttig å redegjøre for det
arbeidet som var i gang, i en såpass stor sak, og jeg forstod
det slik at det var det alminnelig tilslutning til i komiteen.
Jeg har ikke, verken på pressekonferansen
eller ellers, referert fra noen uttalelser i komiteen. Det skulle
også bare mangle. Det står for min regning det
jeg sier, at ingen selvsagt gjennom en slik prosess kan gi en blankofullmakt
til noe som helst i noen retning i en proposisjon. Det er et sitat
fra meg selv, og ikke fra noen andre.
Lars Rise (KrF): Det er åpenbart at statsråden
har sett på møtet med komiteen som en slags klarering,
i og med at han refererer til tilbakemeldinger han har fått,
og som har vært så gode at han kan annonsere på pressekonferansen
fra disse samtalene og trekke en konklusjon i retning av at han
nå ikke behøver å være pessimistisk
når det gjelder å få flertall for dette.
Jeg lurer på om statsråden
ser noen konstitusjonell nyvinning i det som har skjedd her, når
en statsråd setter seg ned og drøfter med komiteen
på forhånd en proposisjon som ikke er lagt frem
for Stortinget?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg var ganske nøye på ikke å legge
fram noen deler av proposisjonen i noen av disse møtene,
og bakgrunnen for det var at proposisjonen ikke forelå.
Det var altså ikke noe utkast å legge fram, og det
ville jo være forholdsvis vilt – unnskyld uttrykket – å gjøre
det i forhold til et dokument som ikke foreligger. Men det var altså fra
min side et behov for å legge fram synspunkter på framdrift,
arbeid og hovedinnhold, og jeg hadde inntrykk av at det ble sett
på som til gjensidig nytte. Men det er andre forhold som
gjør at jeg ikke er pessimist, og jeg viste til det i slutten
av mitt svar. Vi følger i alle hovedtrekk de anbefalinger
som knytter seg til store driftsreduksjoner og en reduksjon i antall
ansatte i Forsvaret for å få mer penger til den
spisse enden i Forsvaret, nøyaktig i samsvar med innstillingen
fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien 2000. Det
er selvfølgelig også basert på de inntrykkene
jeg har hatt i mange forsvarspolitiske diskusjoner over det hele
land. Alle sier at dette er bra, men man tar selvfølgelig
forbehold om enkelthetene i proposisjonen.
Presidenten: Då går me til spørsmål
7.