Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) (ordfører for saken): Stortingsrepresentantene John I. Alvheim og Lodve Solholm fremmer i Dokument nr. 8:15 følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av en ordning med statlig eldreombud.»

Forslagsstillerne viser til flere mangler ved eldreomsorgen, ikke minst for liten kapasitet når det gjelder sykehjemsplasser. De peker på at vi har et komplisert og omfattende pensjonssystem.

Komiteen viser til at mange eldre og deres pårørende synes det er vanskelig å finne ut av regelverket som omhandler eldreomsorgen, pensjonsrettigheter og trygdeytelser. Mange synes ikke de når fram i det offentlige hjelpeapparat når de trenger hjelp.

I 1991 vedtok Stortinget at alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette eldreråd. Disse skal være rådgivende for kommunen/fylkeskommunen og ha alle saker som gjelder eldres levekår, til behandling. Eldrerådene kan selv ta opp saker som angår eldre.

Forslagsstillerne er skeptiske til eldrerådenes arbeidsforhold. Komiteen minner om at eldrerådene for tiden er under evaluering. Den viser til etablering av servicekontor i alle kommuner som skal gi informasjon og veiledning om tjenester og ytelser som alle innbyggere har krav på, inklusiv eldre personer.

Sentrumsregjeringen tok i 1998 initiativ til å utprøve to ombudsordninger – eldreombud og omsorgsombud. Den siste yter hjelp til alle aldersgrupper. Ombudsordningen blir prøvd ut i Bergen, som er en stor by, og Bodø og Porsanger, som har færre innbyggere. I tillegg prøves en interkommunal løsning ut med kommunene Lyngdal, Hægebostad og Åseral. Prosjektet har navnet «På talefot med eldre» og skal vare i fire år – til 2003.

Under høringen i komiteen gav både Statens eldreråd og Norsk Pensjonistforbund uttrykk for ønske om at prosjektet blir fullført før en tar stilling til opprettelse av et permanent eldreombud.

En samlet komite har sluttet seg til dette, og en enstemmig komite fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som viser resultatene fra pågående forsøk med ulike ombudsordninger, og i den sammenheng komme tilbake til forslag om en eventuell ombudsordning for eldre.»

Harald T. Nesvik (Frp): Staten har gjennom lov om helsetjenesten i kommunene pålagt kommunene ansvaret for eldreomsorgen. Da må staten ha et selvstendig ansvar for at lovens intensjoner blir fulgt opp. Manglene som gjennom mange år har preget eldreomsorgen i Norge, har vist at staten ikke har vært seg sitt ansvar bevisst på dette området. Med alt det kompliserte regelverk som ligger til grunn for å regulere pensjonisters og syke eldres hverdag, må det være på sin plass å etablere et statlig eldreombud. Et slikt ombud skal påse at eldreomsorgen i de forskjellige kommunene oppfyller de krav som loven pålegger dem på dette området. Ombudet bør også kunne gi veiledning og informasjon om tjenester og ytelser som seniorinnbyggere har rett til eller krav på i forskjellige situasjoner. Ombudet må også ha til oppgave å fremme eldres interesser overfor både offentlige og private instanser, og skal følge med i utviklingen av eldres levekår.

Det er en samlet komite som viser til at det er viktig å fullføre og evaluere prøveordningen med omsorgs- og eldreombud før en bestemmer seg for om det skal opprettes en ordning med et eldreombud. Fremskrittspartiet støtter dette og vil derfor senere komme tilbake med et eventuelt forslag om et eldreombud når denne evalueringen er foretatt.

Fremskrittspartiet er glad for at en enstemmig komite har fremmet det forslaget som ligger på bordet i dag, om at Stortinget ber Regjeringen fremme en sak om ombudsordning for eldre etter at pågående forsøk og evaluering er sluttført. Jeg ser fram til at den saken kommer til Stortinget, og at man eventuelt får en slik ordning på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.