Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Lisbet Rugtvedt til utenriksministeren,
vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgende
spørsmål:
«Norge deltar i forberedelser til
en ny bred runde i WTO, bl.a. om videreutvikling av Generalavtalen
om handel med tjenester (GATS).
Vil Regjeringen bidra til at det gjennom de
kommende forhandlingene fastslås klart i GATS-avtalen at
konkurransereglene ikke skal hindre hvert land i selv å avgjøre
hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester, og gå imot
at avtalen skal presse fram konkurranseutsetting på flere
områder innen offentlig sektor?»
Statsråd Anne Kristin Sydnes: I 1994 sluttet Norge seg til avtalen om opprettelse
av Verdens Handelsorganisasjon, WTO, og de avtaler om handel som
var framforhandlet under den såkalte Uruguay-runden.
Det ble samtidig besluttet å videreføre
forhandlingene på to viktige områder innenfor
WTO – handel med tjenester og landbruk. Disse forhandlingene
ble innledet pr. 1. januar 2000.
Norges handel med tjenester utgjør
en viktig del av norsk eksport. Verdien av Norges tjenesteeksport
utgjorde i fjor rundt 135 milliarder kr.
Utviklingen på verdensmarkedet for
tjenester vil uten tvil være av stor betydning for norsk økonomi
i årene som kommer.
Til representanten Rugtvedts spørsmål
om avtalens forhold til offentlig sektor kan jeg bekrefte at det
er intet i avtalen som hindrer medlemslandene i selv å avgjøre hvordan
de vil organisere sine offentlige tjenester. Det slås klart
fast i avtalen at denne retten tillegges medlemslandene. Strukturen
i GATS-avtalen er nemlig slik at medlemslandene selv positivt spesifiserer
hvilke tjenester som er åpne for utenlandske tilbydere.
Dette gjøres ved såkalte bindingslister som er
laget for det enkelte land. Med denne strukturen har med andre ord
et lands myndigheter full kontroll over hvilke forpliktelser for økt markedsadgang
landet påtar seg.
Tjenesteavtalen erkjenner klart allerede i
forordet medlemslandenes:
«rett
til å regulere og å innføre nye reguleringer
for tjenesteytelser innen sitt territorium for å tilgodese
nasjonale politiske målsettinger».
Spørsmål om konkurranseutsetting
av offentlige tjenester er således en sak som avgjøres
av de nasjonale myndigheter, og det ligger ikke noe i avtalen som
presser dette fram.
GATS-regelverket handler ikke om privatisering
eller konkurranseutsetting, men om å utvikle kjøreregler,
der det er mulig å oppnå enighet om dette,
for medlemmenes handel med tjenester. De enkelte land bestemmer her
selv omfanget av de forpliktelser de velger å påta
seg.
Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker for svaret.
I GATS-avtalen sies det, som statsråden
opplyser, at tjenester som ytes av offentlige myndigheter, ikke
er inkludert i avtalen. Men så defineres slike tjenester
i avtalens punkt 1.3(b) som tjenester som blir ytt verken på kommersielt
grunnlag eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere. Som
kjent er det en rekke offentlige tjenester etter hvert som utsettes
for konkurranse med en eller flere tjenesteytere, og dette virker
derfor ikke som en holdbar definisjon. Når offentlige tjenester
konkurranseutsettes i land som tradisjonelt har hatt en
sterk velferdsstat, er det ikke til å undres
over at det kommer et press fra store selskaper for å få åpnet
disse voksende tjenestemarkedene, f.eks. innen helse og utdanning,
for internasjonal fri konkurranse. Spørsmålet
er derfor om den norske regjeringen ønsker å bidra
til å reparere denne svakheten i GATS-avtalen, og skape
klarhet om at offentlige tjenester ikke skal omfattes av konkurransereglene
i GATS.
Vil Regjeringen bidra til at det i de kommende
forhandlingene blir vedtatt en klarere formulering på dette punktet?
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg ønsker å gjenta noe
av det jeg sa innledningsvis, nemlig at det er intet i avtalen som
hindrer medlemslandene selv i å avgjøre hvordan
de vil organisere sine offentlige tjenester, og at det slås
klart fast i avtalen at denne retten tillegges medlemslandene.
Jeg kan også si litt om hvordan vi
har deltatt i forhandlingsarbeidet i WTO om dette, som kanskje kan være
av interesse i denne sammenheng. Vi la i forrige uke fram flere
norske forhandlingsforslag for tjenester, og disse omfatter seks
tjenesteområder: skipsfart, luftfart, energitjenester,
teletjenester, finansielle tjenester og såkalte forretnings-
og yrkestjenester. Dette er alle viktige eksportsektorer for norsk
næringsliv. Blant annet gjennom EØS-avtalen har Norge allerede
et åpent marked for disse tjenesteområdene. Gjennom
WTO-forhandlingene ønsker vi å sikre norske bedrifter
forbedret markedsadgang i viktige markeder for norske tjenesteleverandører.
I de norske forslagene tas det heller ikke til orde for liberalisering
eller privatisering av offentlig sektor.
Vi har tidligere også lagt fram forslag
i landbruksforhandlingene. I tillegg til de forhandlinger som er
påbegynt, har det pågått et nyttig arbeid
så vel i Genève som gjennom bilaterale kontakter
i hovedstedene, med sikte på å legge grunnlaget
for en ny bred runde. Det er i denne sammenheng ikke minst viktig
at den nye amerikanske administrasjonen har tilkjennegitt en positiv
holdning til slike nye forhandlinger. Jeg håper det vil
avtegne seg muligheter til å oppnå enighet om
nye brede forhandlinger fram mot den neste ministerkonferansen i
Verdens Handelsorganisasjon, som vil finne sted i Qatar i begynnelsen
av november, ikke minst også av hensyn til utviklingslandenes
interesser også på tjenesteområdet.
Lisbet Rugtvedt (SV): Det vi har registrert fra SVs side, er at
det kommer et press fra andre kanter, bl.a. fra amerikansk hold,
om økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester og
for å åpne denne sektoren mer for fri handel.
Det vi derfor da forventer av en sosialdemokratisk regjering, er
at en får en klar melding om at en vil gå mot
sånne forslag som kan bidra til å presse fram
konkurranse og privatisering av offentlig sektor.
Sett fra SVs side mener vi det er viktig å forhindre
at GATS-avtalen skal bidra til at absolutt alt skal kommersialiseres
og gjøres butikk av. Og vi som er tilhengere av en sterk
og kvalifisert offentlig sektor, ønsker selvsagt at det
skal demmes opp for denne utviklingen gjennom den kommende WTO-runden.
Det går dessverre ikke klart fram av det norske forhandlingsforslaget
at Regjeringen vil gå inn i forhandlingene med et forsvar
for offentlig sektor. Det holder ikke å bare slå fast
at det er opp til hvert enkelt land å organisere sine offentlige
tjenester. Jeg vil derfor spørre statsråden om
Regjeringen kan forsikre oss om at den vil arbeide aktivt mot at
avtalen skal bidra til økt privatisering, og altså demme
opp for de forslag og det presset som kommer fra andre kanter.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg stiller meg egentlig litt undrende til
at denne diskusjonen og kritikken rettes mot Verdens Handelsorganisasjon
og GATS-forhandlingene, for det er så klart spesifisert
at når det gjelder offentlig sektor, så er det
opp til medlemslandene selv. Når det gjelder det at det
foregår en politisk debatt og er et press fra ulike aktører
i det internasjonale samfunn om å privatisere tjenester
som vi ønsker å forvalte i det offentlige, er
det ingen direkte kopling mellom det og det som skjer innenfor WTO.
Tvert imot. Jeg har nylig hatt drøftelser med mine kolleger,
utviklingsministre i andre vestlige land, som også er opptatt
av denne problematikken, og som er sterkt engasjert på det
sosiale området og også for å beskytte
deler av denne tjenesteproduksjonen som vi må ha i offentlig
sektor, og de er, hadde jeg nær sagt, relativt fortvilet
over at det blir en sånn avsporing av diskusjonen om WTOs
rolle på dette området. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig.
Det som er viktig, er at vi fokuserer på hva som bør
være offentlig tjenesteproduksjon, og hva som bør
være privat tjenesteproduksjon.